I en fersk dom og kjennelse fra Oslo tingrett får Skatteetaten forbud mot innsyn i fire saksøkeres mobiltelefoner. Forbudet gjelder både kopiering, sortering, gjennomgåelse, søk og såkalt utlevering av materiale.
Staten ved Skatteetaten dømmes til å betale sakskostnader på 300.000 kroner til saksøkerne.
- Nå
må Skatteetaten snu og endre den grunnlovstridige praksisen som de har holdt på
med, kommenterer Wiersholm-partner og prosessfullmektig for saksøkerne, Bettina Banoun.
Dette er den tredje saken på kort tid hvor retten behandler Skatteetatens mobilkontroll. Nylig forkastet Høyesterett anken til lakseinvestor Lars Måsøval, og forrige ble ble det klart at Aker-topp Ola Snøve må finne seg i at Skatteetaten tar speilkopi.
Prinsipiell dom
Parter i saken
Lars Eivind Haugnes Naas, Einar Robert Naas, Song GE og Haakon Bryhni (advokat Bettina Banoun)
mot
Skatteetaten (advokat David Magnus Myr)
Banoun mener at torsdagens avgjørelse fra Oslo tingrett en «god og prinsipiell dom».
- Dommen
er klar på at kopiering av og oppbevaring av innholdet på mobiltelefoner ligger
i kjernen av den respekt for privatlivet Grunnloven § 102 skal beskytte, og
dette har betydning både for lovanvendelse og den konkrete bedømmelsen, konstaterer hun.
Fullstendig kopiering
Saken tar utgangspunkt i Skatteetatens kontroll av selskapet Norwegian AI Technology AS og tre av dets datterselskaper, Bitdeer Norway AS, Tydal Data Center AS og Troll Housing AS. I fjor høst kom Skatteetaten på besøk for å se nærmere på særlig skattefastsetting og merverdiavgift.
I forbindelse med kontrollen, som ikke var varslet på forhånd, tok Skattetaten kopi av innhold på telefonens harddisk og data lagret i skytjenester - hele telefonen ble kopiert, skriver tingretten.
I tillegg til å konstatere at vedtakene om mobilkontroll er ugyldige, ble det av retten gitt midlertidig forføyning for å stanse mobilkontrollene.
Gjelder på tvers av samfunnsområder
I dommen skriver tingretten at grunnlovsgiverne har ment at retten til privatliv er så viktig at den trenger en generell beskyttelse på tvers av ulike samfunnsområder, med henvisning til en forarbeidsuttalelse til Grunnloven § 102:
«Grunnlovsfesting av retten til privatlivets fred, personvern og personopplysningsvern kan i tillegg vise seg å bli et viktig rettslig verktøy i møte med fremtidens teknologiske utvikling og utfordringer. Lovregulering på enkeltområder vil i noen grad måtte ligge i etterkant av den teknologiske utvikling, nettopp fordi fremtidens konkrete problemstillinger kan være vanskelige å forutsi.
Dermed oppstår behovet for det generelle og overordnede vern, der prinsippet om privatlivets fred, personvern og personopplysningsvern er nedfelt i den høyeste rettskilde».
Rettet mot virksomheten og ikke ansatte
Skatteforvaltningsloven § 10-4 regulerer «kontroll hos den opplysningspliktige», skriver tingretten i dommen.
«Det som reguleres er altså en rett til å møte opp hos den opplysningspliktende for å kontrollere, eventuelt i tillegg til øvrige kontrollmuligheter nevnt over».
Tingretten sier eksplisitt at hjemmelen gjelder kontroll i virksomhetens sfære og ikke i den private sfære:
«Poenget i avsnittene over om hvor og overfor hvem kontrollen kan skje viser at hjemmelen er rettet mot virksomheten og ikke mot ansatte eller styremedlemmer. Hjemmelen gjelder kontroll i virksomhetens sfære og ikke i den private sfære».
Ikke omfattet av lovens ordlyd
Videre legger tingretten til grunn at en privat disponert mobiltelefon etter alminnelig språkbruk ikke omfattes av begrepet
arkiv, og i «alle fall ikke virksomhetens arkiv».
«Den alminnelige språkbruker vil oppfatte en mobiltelefon som noen annet enn virksomhetens arkiv. Dette gjelder også når en leser lovteksten i sammenheng. Ved kontroll hos selskapet er det selskapets arkiv det er gitt hjemmel for å kreve innsyn i», sier tingretten.
Krever forsiktighet ved tolkningen
Retten understreker at forarbeidene ikke tar opp grensen mot privatpersoners mobiltelefoner:
«Ordlyden og forarbeidene har fokus på hvordan virksomheten har organisert sitt arkiv og omtaler ikke grensedragningen mot privatpersoners mobiltelefoner. Lovgiver har ikke i relasjon til § 10-4 drøftet den grensedragningen en her står overfor».
Slik manglende behandling tilsier at man bør være forsiktig når man tolker loven:
«Lovgiver må i første omgang foreta en avveining av de motstridende hensyn (effektiv kontroll mot privatliv). Når lovgiver i forarbeidene ikke har drøftet spørsmålet taler det for en forsiktighet ved tolkningen».
Videre vises det til skatteforvaltningsloven § 10-15. Eksistensen av denne har betydning for hvor langt en skal gå i utvidende tolkning av skatteforvaltningsloven § 10-4, forklarer Banoun.
Bestemmelsen gir skatteetaten adgang til bevissikring, for eksempel når den opplysningspliktige motsetter seg kontroll etter skatteforvaltningsloven.
Videre:
«Retten kan ikke se at forarbeidene til § 10-15 gir veiledning av betydning for tolkingen av § 10-4 ut over at lovgiver understreket at § 10-4 ikke gir hjemmel for tvang (selv om manglende medvirkning kan medføre straff i etterkant). Eksistensen av bevissikringsinstituttet har imidlertid betydning for hvor langt en skal gå i utvidende tolkning av § 10-4».
Ny kjennelse har begrenset verdi
Retten bygger på Høyesteretts ankeutvalgs nylige kjennelse (HR-2026-853-U), som ble omtalt av Advokatbladet. I kjennelsen konkluderte ankeutvalget med at skattemyndighetene kunne ta speilkopi av en daglig leders private mobiltelefon.
Kjennelsen gjaldt forståelsen av «virksomhetens arkiv» i skatteforvaltningsloven § 10-4. Poenget fra Høyesteretts ankeutvalg var at arkivbegrepet ikke nødvendigvis stopper ved fysisk eierskap eller hvor lagringsmediet befinner seg.
I denne saken leser tingretten kjennelsen snarere som en avgjørelse som åpner for innsyn bare i snevre tilfeller - der det etter en konkret vurdering finnes objektive holdepunkter for at telefonen faktisk er del av virksomhetens arkiv.
Tingretten skriver at kjennelsen er avsagt av ankeutvalget og under dissens. I tillegg kommer ikke spørsmålet om prejudikatsverdien på spissen, mener tingretten.
Retten oppsummerer kjennelsens betydning slik:
«En konkret vurdering – som HR-2026-853 legger opp til - står i et spenningsforhold til tilgjengelighet, presisjon og klarhet. Også hensynet til å unngå vilkårlighet må ha vekt. En konkret vurdering som det legges opp til må ivareta disse hensynene. Hensynene støtter at det [...] må foreligge konkrete objektive holdepunkter som grunnlag for den konkrete vurderingen».
Objektive holdepunkter for relevant informasjon
Skatteetaten argumenterte blant annet med at arkivbegrepet er nøytralt:
«Når det gjelder arkivbegrepet vises til HR-2026-853 avsnitt 28. «Dokumenter og informasjon som tilhører eller inngår som del av virksomheten». Dette uavhengig av lagringsmediet. Begrepet er nøytralt mht. type databærer, eier og om den inneholder annen type informasjon.
Det kan ikke være slik at en ikke kan kontrollere arkiv som er på private databærere sammen med irrelevant/fortrolig informasjon».
Oslo tingrett mener derimot at dersom en mobil skal regnes som en del av virksomhetens arkiv, må det være sannsynlig at den inneholder informasjon om virksomheten det ikke er mulig å oppdrive andre steder i arkivet.
Det betyr at det ikke holder å kun vise til at mobilen brukes i sammenheng med jobb:
«At en mobiltelefon generelt kan inneholde informasjon eller være portal til informasjon som også finnes andre steder i arkivet er ikke nok. Det må foreligge holdepunkter, retten vil si objektive holdepunkter for at mobiltelefonen inneholder relevant informasjon som ikke er å finne andre steder i virksomhetens arkiv. At en telefon kan være inngangsport til jobb-epost kan ikke vær nok, hvis skatteetaten ved kontrollen får tilgang til jobb-eposten via andre enheter».
