Carsten Smith bisatt fra Oslo domkirke

Fredag formiddag ble Carsten Smith bisatt fra Oslo domkirke i hjertet av hovedstaden.

Blant de fremmøtte var både statsråder, sametingspolitikere, advokater, tidligere kolleger og faglige beundrere, så vel som nær familie og gamle venner.

«Alle» juss-toppene var tilstede i den vakre seremonien, der Oslo domkor fremførte flere verker og Ellen Horn leste en salme av Bjørnstjerne Bjørnson: Nåværende og tidligere høyesterettsdommere, nåværende og tidligere riksadvokater, representanter fra Regjeringsadvokaten, akademia og en lang rekke advokater.

Fra regjeringen møtte statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

En markant farsskikkelse

Carsten og Lucy Smiths tre døtre - Merete, Carine og Terese - holdt personlige taler der de fortalte om en nærværende, klok og snill far som elsket å samle flokken og å feire alle slags begivenheter.

- Han holdt til og med 50-årsdag for huset sitt, fortalte døtrene.

Også et av barnebarna holdt minneord, og fortalte om en høyt elsket morfar som møtte alle med respekt og interesse, uansett alder.

- Samfunnsbygger og reformator

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i sin tale at han hadde hatt gleden av å snakke med Carsten Smith flere ganger.

- Det er noen forunt å bygge landet. Og gjøre det med idéer og lover. Det er noen forunt å kjempe både for andres rettigheter – og være i posisjon til å levere håndfaste reformer som styrker demokratiet – og gir alle grunnlovsvern. Carsten Smith var en av dem, sa statsministeren i sin tale til en fullsatt Oslo domkirke.

- Etter et langt og produktivt liv blir Carsten Smith stående som samfunnsbygger og reformator, sa Støre, og viste til at Smith sto i spissen for at Høyesterett ble en prejudikatdomstol – som satte retning, gav økt forutsigbarhet og likhet for loven.

Fremhevet betydningen av maktfordeling

- Og det som også gjør inntrykk på meg er at Carsten Smith – i alt sitt virke – fremhevet hvorfor maktfordeling er så viktig – i en rett linje fra Montesquieu – til vår tid. Og det kan vi godt minne hverandre om – og i dag vil jeg gjøre det, som øverste representant for den annen statsmakt, sa Støre, og viste til at fordeling av makt ikke er et uttrykk for mistillit mellom statsmaktene.

- Det er et uttrykk for tillit til prinsippet om at ingen bør ha all makt alene.

- En samfunnsbygger av stort format

I sin tale uttrykte justitiarius Toril Marie Øie dyp takknemlighet for Carsten Smiths liv og virke på vegne av Høyesterett.

- Han var en av etterkrigstidens største jurister og en samfunnsbygger av stort format, sa Øie.

Smith var energisk pådriver for at Høyesterett i dag er en prejudikatdomstol, sa hun.

- Carsten var visjonær og prinsipiell, men også lyttende. Som justitiarius var Carsten formann i retten i de saker han deltok i.  Han ledet forhandlingene med ro og verdighet. Gjennom sin evne til å trenge inn i sakens kjerne stilte han ofte spørsmål som ga advokatene betydelige utfordringer, sa Øie.

Smith omtalte rådslagningene som faglige festforestillinger, fortalte Øie.  

- Løftet frem sjøsamiske forhold

Også sametingspresidenten Silje Karine Muotka holdt minneord.

- På vegne av Sametinget og det samiske samfunnet vil jeg uttrykke vår dype takknemlighet for Carsten Smiths liv og virke. For oss samer er hans navn uløselig knyttet til den avgjørende utviklingen i forholdet mellom staten og det samiske folket, sa Muotka.

Hun viste til at Smith, som leder av Samerettsutvalget, la grunnlaget for rettigheter og institusjoner som har fått avgjørende betydning for det samiske samfunnet.

- Senere ledet han Kystfiskeutvalget. Gjennom dette arbeidet løftet han frem sjøsamiske forhold, både menneskene, historie, praksiser og rettigheter som lenge hadde vært usynlige i den nasjonale samtalen.  Fra et sjøsamisk perspektiv var arbeidet banebrytende.

- Joiker mennesker og hendelser

Det finnes mange samer i dag som kanskje ikke kjenner de juridiske detaljene i utredningene han ledet, påpekte hun videre.

- Likevel lever vi med resultatene av det arbeidet hver eneste dag. Slik har Carsten Smith satt spor som strekker seg langt utover de dokumentene som bærer hans navn.

Det samiske samfunnet vil minnes ham med stor respekt, varme og takknemlighet, understreket hun.

- I samisk tradisjon er vi opptatt av sporene mennesker setter etter seg. Vi joiker mennesker og hendelser fordi de fortsatt lever i fellesskapets hukommelse lenge etter at de er borte. Slik vil også sporene etter Carsten Smith leve videre.

En slags onkel for Stoltenberg-barna

Finansminister Jens Stoltenberg var til stede sammen med sin søster Camilla, konsernsjef i NORCE.

– Carsten Smith har vært der i hele mitt liv. Han var en nær venn av mine foreldre, helt fra deres felles ungdomstid. I min barndom var han en slags onkel for mine søstre, Camilla og Nini, og meg, sa Stoltenberg til NTB.

- Konsoliderte menneserettighetene

For Glittertind-partner og tidligere leder av Advokatforeningen, Anders Ryssdal, står Smiths internasjonale engasjement høyt.

– For meg vil han først og fremst bli husket for den som konsoliderte menneskerettighetene med norsk rett. Det var spor før han ble justitiarius, men det var et klart budskap gjennom hele hans tid, sa Ryssdal.

Smith var høyesterettsjustitiarius fra 1991 til 2002. Da var det tvistelovens far og Smiths dommerkollega, Tore Schei, som overtok.

– Vi hadde et godt forhold. Jeg var dommer i Høyesterett mens han var justitiarius. Det var en fin tid, og vi hadde en god overgang da jeg overtok som justitiarius. Vi har hatt kontakt hele tiden siden. Dette er rett og slett en trist dag, sa Schei.

– Han var en utrolig mann

På en benk utenfor kirken slo Ragnhild Nystad (88) av en prat med tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund før seremonien.

Hun var leder av Norske samers riksforbund da Smith ledet Samerettsutvalget på 80-tallet.

– Jeg har kjent Carsten i mange år. Han var en utrolig mann. Han hadde en unik evne til å lytte, og en unik evne til å få folk med seg. Han ledet arbeidet i Samerettsutvalget uten at han kom med løsninger eller forslag – han lot folket tenke og lot gruppen selve komme til enighet under veiledning fra han, mimret hun.

I dag er en tung dag, men den markerer også et skifte, fortsatte Nystad.

– Jeg savner Carsten. Jeg håper ikke norsk rettsvesen går bort fra hans prinsipper om urfolksrett og menneskerettigheter.

– Det var han som kom med prinsipputsagnet om at Norge tilhører to folk, samene og nordmenn. Carsten engasjerte seg i sameretten i en årrekke, og har til og med vært på middag hjemme hos meg. Det gjør meg stolt.

–  En pionér

Da den såkalte Karasjok-saken gikk for Høyesterett var Carsten Smith til stede. Caroline Lund, som var prosessfullmektig for lokalbefolkningen i Karasjok, minnes Smith nærvær med varme.

– Han har betydd veldig mye, både for oss, men ikke minst for samene. Det var rørende da Carsten møtte i Høyesterett og kom med oppmuntrende innspill og gode råd. Han var engasjert helt til det siste, sa hun foran domkirken i formiddag.

Smith var absolutt en pionér i å sette samiske spørsmål på dagsorden, supplerer Lunds kollega, Constance Jessen Holm.

– Han har gitt et unikt bidrag til sameretten, både for å gjøre den synlig, men også for å gjøre den betydningsfull.