Slipper egnethetsprøven uten eksamen i strafferett og straffeprosess
Advokatnemnda gir en jurist med dansk mastergrad fritak fra egnethetsprøven, selv om hun aldri har tatt eksamen i strafferett eller straffeprosess. Drøyt to uker tidligere fikk en seniorskattejurist nei – blant annet fordi hun manglet erfaring fra sivil- og straffeprosess.
Kvinnen har en treårig bachelorgrad i rettsvitenskap fra en norsk høgskole og en mastergrad i rettsvitenskap (cand.jur.) fra et universitet i Danmark. Hun har også tatt enkeltemner ved NTNU, UiT og UiO, og har i flere år arbeidet med antihvitvasking og compliance i Norge. I dag behandler hun søknader om gjeldsordning.
I januar søkte hun Advokattilsynet om å bruke juristtittelen, og ba om fritak fra egnethetsprøven. Tilsynet kom i april til at hun har yrkeskvalifikasjoner fra Danmark, men avslo fritaket. Hun hadde ifølge tilsynet ikke godtgjort kunnskaper i norsk rett med nødvendig omfang, bredde og dybde, og arbeidserfaringen hadde ikke lang nok varighet. I oversendelsen til nemnda pekte tilsynet blant annet på strafferett, prosessrett og skatterett.
Annonse
I nemnda
- Øyvind Gaute Berg (leder)
- Christian Reusch
- Marit Sundsvik Bendixen.
Kvinnen klaget, og mente tilsynet la for stor vekt på fagenes formelle tilknytning til dansk rett og for liten vekt på metodekompetanse og overføringsverdi. Det er ikke nok å vise til at prøven er legitim og lite inngripende, anførte hun – tilsynet må peke på hvilken kompetanse som faktisk mangler.
I et enstemmig vedtak 30. september gir Advokatnemnda henne medhold (sak 24755-2026).
– Nordiske land står i en særstilling
Nemnda slår fast at juristyrket krever særlig kjennskap til nasjonal rett, og at det kan være vesentlige forskjeller mellom en norsk mastergrad og en tilsvarende grad fra et EU-land.
«Selv om det foreligger enkelte innholdsmessige forskjeller mellom en mastergrad i rettsvitenskap i Norge og i andre nordiske land, står de nordiske landene likevel i en særstilling», skriver nemnda, og viser til felles rettstradisjon, sammenfallende rettskildebruk og nordisk lovsamarbeid.
Den danske utdanningen tillegges derfor «betydelig vekt». Nemnda legger også til grunn at hun har tilstrekkelige kunnskaper i fagene hun har tatt i Norge, blant annet forvaltningsrett, obligasjonsrett, tingsrett, avtalerett, familie- og arverett og EU/EØS-rett. Til sammen har hun 230 studiepoeng fra Norge og 80 fra Danmark.
Masteroppgaven ble ikke lagt fram
Strafferett og straffeprosess har hun ikke tatt eksamen i, verken i Norge eller i Danmark. Nemnda mener likevel at hullet er dekket.
Masteravhandlingen hennes, på 30 studiepoeng, var en komparativ analyse av skyldkravet i nordisk rett. Oppgaven ble ikke lagt fram for nemnda, men ut fra tittelen legger nemnda til grunn at norsk rett er en sentral del av den. Hun «vil kunne ha flere studiepoeng tilknyttet strafferett enn personer som har avlagt mastergrad i Norge», skriver nemnda. På norske masterstudier er strafferett et obligatorisk kjernefag på om lag 15–20 studiepoeng.
Nemnda legger også positiv vekt på et emne i dansk politirett på 10 studiepoeng, og på arbeidet med antihvitvasking. Det arbeidet beskriver nemnda selv som «overveiende forebyggende» og innenfor «et forholdsvis avgrenset område», men mener det forutsetter forståelse av hva som er straffbart. Det har også gitt henne erfaring med informasjonsinnhenting i mulige straffesaker, «med en viss relevans for straffeprosessen».
I sivilprosess er eksamenene hennes i gjeldsforfølgningsrett, forvaltningsrett og juridisk metode ikke i seg selv nok, mener nemnda, og erfaring som vitnestøtte tillegges ikke nevneverdig vekt. Nemnda vektlegger imidlertid at hun i dagens jobb gjør prosessuelle vurderinger knyttet til blant annet rettsmøter, forkynnelser og klager.
Manglende norsk eksamen i skatterett er heller ikke grunn til å kreve prøven. Faget er ikke obligatorisk på norske masterstudier, og at det inngår i pensum for egnethetsprøven «kan ikke tillegges vekt», skriver nemnda. Hun har dessuten tatt skatterett i Danmark.
Fikk nei to uker tidligere
Vedtaket kom 16 dager etter at Advokatnemnda nektet en seniorskattejurist i Skatteetaten fritak fra den samme prøven (ADN-2026-24432). Hun hadde mastergrad fra et EU-land, 90 studiepoeng fra et norsk universitet og over sju års juridisk arbeid i Skatteetaten.
Jurist-tittelen
Tittelen jurist er i Norge beskyttet etter advokatloven § 67. I bestemmelsen er det fastsatt at juristtittelen bare brukes av den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, jf. første ledd.
Personer med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat eller Sveits kan søke Advokattilsynet om godkjenning av sine yrkeskvalifikasjoner etter reglene i yrkeskvalifikasjonsloven, jf. advokatloven § 67 andre ledd.
Etter godkjenning fra Advokattilsynet kan søkeren benytte tittelen jurist i Norge.
Kilde: Advokatnemnda
Begge vedtakene tar utgangspunkt i at den norske mastergraden skal gi «generell juridisk kompetanse med tilstrekkelig bredde og dybde», jf. Prop. 214 L (2020–2021). I septembervedtaket la nemnda særlig vekt på at skattejuristen ikke hadde sannsynliggjort erfaring fra «helt sentrale rettsområder som inngår i norske juristers kjernekompetanse» – blant dem sivil- og straffeprosess.
I den nye saken er det nettopp strafferett og prosessrett som mangler i utdanningen. Her anses manglene utlignet gjennom en masteroppgave som ikke ble lagt fram, et emne i politirett, compliancearbeid og saksbehandling av gjeldsordninger.
Sakene skiller seg likevel fra hverandre på viktige punkter. Kvinnen i den nye saken har langt flere studiepoeng fra Norge, og har gjennom bachelorgraden dekket flere av fagene skattejuristen manglet, som familie- og arverett og tingsrett. Og nemnda legger betydelig vekt på at hennes utenlandske utdanning er nordisk.
Samme vurdering ved advokatbevilling
Juristtittelen er beskyttet etter advokatloven § 67. Kravet om egnethetsprøve skal ifølge nemnda «beskytte forbrukere og tjenestemottakere, og sikre en forsvarlig rettspleie». Nemnda viser også til at utdanningskravet for advokatbevilling bygger på samme vurdering, jf. advokatforskriften § 63.
