Seniorjurist i Skatteetaten får ikke bruke jurist-tittelen  

Kvinnen er norsk statsborger og tok mastergraden i rettsvitenskap i et EU-land. Hun har arbeidet som jurist i Norge siden 2018, og har siden 2022 vært seniorskattejurist i Skatteetaten.

Personer med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat eller Sveits kan bruke juristtittelen i Norge etter godkjenning fra Advokattilsynet. Tilsynet kan kreve at søkeren først består en egnethetsprøve, jf. advokatforskriften § 61 fjerde ledd.

Tilsynet avslo 16. april 2026 kvinnens søknad om fritak fra prøven. Hun klaget, men tilsynet opprettholdt vedtaket og sendte saken til Advokatnemnda, som kan behandle alle sider av klagen.

Overfor nemnda viste hun blant annet til at hun har jobbet i Skatteetaten i over syv år, utelukkende med juridiske oppgaver. Hun har også avlagt eksamener i flere rettsvitenskapelige emner ved et universitet i Norge, tilsvarende nitti studiepoeng. 

Høsten 2010 gjennomførte hun høstsemesteret som utvekslingsstudent ved et juridisk fakultet i Norge.

Hun har også gjenomført kurs i regi av Skatteetaten og Juristenes utdanningssenter.

- Erfaringen utlignet forskjellene på flere områder

I et vedtak fra 14. september i år (ADN-2026-24432) ga Advokatnemnda kvinnen ikke medhold i klagen. Nemnda vurderte rettsområde for rettsområde om erfaringen hennes utligner forskjellen mellom den utenlandske og den norske utdanningen, og kom frem til at den gjorde det på flere rettsområder, deriblant skatterett og forvaltningsrett.

Nemnda er også uenig med Advokattilsynet i at hun ikke har dokumentert kunnskaper i juridisk metode.

Det var likevel ikke nok for fritak. Ifølge Prop. 214 L (2020–2021) side 66 skal den norske mastergraden i rettsvitenskap gi «generell juridisk kompetanse med tilstrekkelig bredde og dybde», og nemnda mener hun ikke har sannsynliggjort at kunnskapene hennes om norsk rett har den nødvendige bredden, dybden og omfanget.

- Har ikke relevant erfaring fra sentrale rettsområder

Nemnda la særlig vekt på at hun ikke har sannsynliggjort relevant arbeidserfaring eller annen erfaring fra «helt sentrale rettsområder som inngår i norske juristers kjernekompetanse», for eksempel sivil- og straffeprosess, familie- og arverett, fast eiendoms rettsforhold og alminnelig formuerett.

Dagens ordning med en generalisert egnethetsprøve er «tilstrekkelig og forholdsmessig», mener nemnda. Prøven organiseres av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, tilbys to ganger i året og har en deltakeravgift på 12.000 kroner. Ifølge nemnda er den «av beskjedent omfang», med en skriftlig skoleeksamen på åtte timer og en muntlig prøve på cirka 45 minutter.

- Tilpasset prøve kan være til ugunst

Nemnda ser at det «kan fremstå motstridende å kreve en generell prøve» når klageren helt eller delvis har utlignet forskjellene på enkelte rettsområder, men ikke på andre.

Det tilbys imidlertid ikke tilpassede prøver i dag. Nemnda mener dessuten at en tilpasset prøve som utelater fagområder hun behersker, presumptivt vil være til hennes ugunst, fordi prøven da vil oppleves som mer krevende. Har hun tilstrekkelige forkunnskaper på områdene hun hevder å beherske, vil det heller ikke være behov for tidkrevende forberedelser.

Vedtaket er enstemmig.