Sikkerhetsmekanismene må på plass, mener Selmer-partner Fredrik Lilleaas Ellingsen. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil samtidig ha rettsstaten inn i læreplanene. Les flere reaksjoner på årstalen!
Fredrik Lilleaas Ellingsen, Thomas Horn, Benedikte Moltumyr Høgberg, Christian Hals, Kari Nessa Nordtun og Tone Sofie Aglen var blant gjestene under årets årstale.Foto: Thea N. Dahl/Marit Moen Fjeld
- Advokatforeningens leder, Siri Teigum, servet jo en ball over til meg, kommenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til Advokatbladet like etterpå.
At barn i Norge ikke lærer om rettsstaten på skolen, er en alvorlig unnlatelsessynd, mener Advokatforeningen. Fra talerstolen påpekte Teigum at barn og unge hverken lærer hva en rettsstat er, hva den beskytter mot, og hva den skaper.
Kari Nessa Nordtun.Foto: Marit Moen Fjeld
- Vi jobber nå med å konkretisere de norske læreplanene mer enn det som ble gjort ved forrige revidering i 2020. Vi ser at læreplanene vi har i Norge i dag er for diffuse og gir for mye rom for valg i forhold til hva elevene konkret skal lære, fortsatte Nordtun.
- Dette er derfor absolutt et godt oppspill til arbeidet som er igangsatt i departementet og direktoratet med å fornye og forbedre innholdet i de norske læreplanene, samt å få mer konkret innhold inn i dem. Det å få inn rettsstaten der, tenker jeg åpenbart er noe vi må ta tak i.
- Må snakke om overtredelsesgebyr
Dette er definitivt et viktig tema, ifølge Christian Hals.
- Særlig et av elementene som Siri tok opp, som gjelder dette med overtredelsesgebyr, påpekte den ferske managing partneren i Thommessen.
Christian Hals.Foto: Marit Moen Fjeld
I årstalen viste Siri Teigum til at Stortinget de siste tiårene har flyttet et utall saker om straff ut av domstolene, og over i forvaltningen.
- Som unge lærte vi grunnregelen «Ingen straff uten dom». Når bøter ikke lenger kalles bøter, men «overtredelsesgebyr», gjelder likevel ikke dette prinsippet, sa hun.
Totaliteten av byråkratiet bryter litt sammen
NRK-kommentator Tone Sofie Aglen omtalte talen som utrolig treffsikker.
- Den går veldig inn i kjernen av mye av det som jeg også jobber med. Jeg synes at Teigum klarte å sette sammen veldig mange ulike elementer på en litt ny måte. Det gjorde at jeg tror egentlig alle fikk noe å tenke på, uten at det ble for komplisert. Det var såpass enkelt at selv vi som virkelig ikke er jurister klarte å henge med.
Aglen har selv jobbet mye med et bredt spekter av rettsaker, fra Fosensaken til spørsmål knyttet til samers rettigheter, klimasakene, rusreform og sovevoldtekter. Dette har gjort henne noen erfaringer rikere hva gjelder norske domstoler.
Tone Sofie Aglen.Foto: Thea N. Dahl
- I alle disse sakene, som er veldig forskjellige, så opplever jeg at rettens intensjon og hvordan de blir oppfattet er veldig forskjellig. Når Høyesterett avsier en dom, sier de jo ikke noe om hvordan problemet skal løses, samtidig som folk der ute tolker dommen etter hva de selv mener, sier hun og og fremhever det punktet hvor hun mener skoen trykker mest:
- Det jeg føler mest på er at det er utrolig mange rettigheter som går på kryss og tvers, noe som gjør det utfordrende å oppfylle dem. Ikke minst alle rettighetene knyttet til pasientrettigheter og individuelle rettigheter til BPA-ordninger og lignende, som gjør at systemet kneler. Jeg tror at mange opplever at byråkratiet har så mange krav og rettigheter at totaliteten bryter litt sammen.
- Nødvendig at vi gjennomgår regelverket vårt
I en årrekke har Advokatforeningen oppfordret regjeringen til å få på plass en egen rettsstatsmelding. Det standpunktet var tydelig også i årets tale.
- For det første at det er kjempeviktig å få en rettsstatsmelding på plass, slo Selmer-partner Fredrik Lilleaas Ellingsen fast.
- Det har vi vært ute etter lenge, og nå er tiden inne. Vi ser jo i andre samfunn rundt oss hvordan rettsstaten blir satt under press i krisetider. Vi kan ikke ta for gitt at situasjonen er den samme i Norge om to, tre, fire eller fem år som den er i dag.
Fredrik Lilleaas Ellingsen.Foto: Marit Moen Fjeld
Sikkerhetsmekanismene må etableres, mener Ellingsen.
- Vi trenger ikke se lenger enn til andre siden av dammen – til USA – hvor domstolene kommer under press fordi en sterk president tiltar seg mer makt enn han burde ha hatt. Jeg mener det er nødvendig at vi gjennomgår regelverket vårt og spør oss om vi har de mekanismene og garantiene vi trenger for at dette ikke kan skje på kort og lang sikt også her.
- Vi må ikke bli bortskjemte
Blant Høyesteretts nyeste tilskudd er Thomas Horn, som tiltrådte i april i år. Det aller viktigste som medlem i Høyesterett, er å passe på at rettsstaten og demokratiet fungerer sammen, mener han.
- Jeg synes at det aller viktigste med talen var da Teigum kom til det punktet hvor hun fikk skrapet vekk alt det som er selvsagt, og kom inn på hvor grunnleggende viktig rettsstaten er for alle samfunnets funksjoner – slik det ble vist gjennom Nobelprisutdelingen. Du skjønner at samfunnet ikke kan fungere uten.
Thomas Horn.Foto: Thea N. Dahl
Gjennom den cirka 45 minutter lange talen ble det vist frem målinger hvor Norge kommer svært godt ut på blant annet rettssikkerhet og tillit i befolkningen. Horn understreker at dette ikke må bli en hvilepute.
- Rule of Law Index er talende. Vi ligger høyt oppe på rettssikkerhet og velstand. Jeg oppfatter talen at vi ikke må ta rettsstaten for gitt. Det er kanskje der skoen trykker mest: At vi ikke må bli så bortskjemte at vi tar rettsstaten for gitt.
- Det er mye frustrasjon der ute
Professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, Benedikte Moltumyr Høgberg, fremhevet talens hovedbudskap som spesielt godt.
- Jeg likte spesielt godt hovedbudskapet om at vi bør stå i en slags rettsstatsdugnad i fellesskap. Vi trenger å ta vare på rettsstaten og synliggjøre for vår egen tid og for fremtidige generasjoner hvor viktig den er for Norge, og hvor viktig den egentlig har vært for å bygge det samfunnet vi har.
Benedikte Moltumyr Høgberg.Foto: Thea N. Dahl
- Min oppgave blir jo da å prøve å videreformidle mange av de viktige budskapene til fremtidens studenter, siden jeg jobber på universitetet. Det handler om å gi dem en bevissthet om hvordan de skal kunne klare å ivareta rettsstaten i de ulike rollene som de kommer til å gå inn i og fylle etter hvert når de er ferdige med utdanningen, fortsetter hun.
Hun mener den største utfordringen i dag ligger i å gi de som har en opplevelse av at de blir utsatt for urett - rettsordninger som gjør at de opplever at rettsstaten også er for dem.
- Det jeg ser veldig mye av, er at det er mye frustrasjon der ute hvor folk opplever at de ikke får den hjelpen de trenger, og at staten ikke er der for de svakeste i samfunnet. Det tror jeg på sikt vil kunne være et problem, for da svekkes også tilliten til systemet. Så vi må bli flinkere til å bygge institusjoner og rettshjelpsordninger som ivaretar alle.
- Det må være en balanse mellom rettigheter og plikter
Årets tema er svært aktuelt i tiden, blant annet på grunn av den internasjonale situasjonen vi står i, sa direktør i Domstoladministrasjonen, Leif Otto Østerbø.
- Vi har kanskje blitt så fornøyde og trygge i den situasjonen vi er i, at vi ikke lenger er på alerten. Derfor tror jeg det er på tide å sette dette inn i en større sammenheng, hvor vi ser det i sammenheng med velstandsutviklingen. Dette handler om helse, og det handler om hele samfunnet vårt – ikke bare om oss som jobber i sektoren, sa han.
Leif Otto Østerbø.Foto: Marit Moen Fjeld
- I tillegg tror jeg det er svært viktig å peke på at vi har liten grad av skolering i samfunnet om hva rettsstaten er og hva den betyr for oss. Det er også avgjørende å balansere det at rettsstaten gir oss rettigheter, men at det også følger plikter knyttet til den – noe vi kanskje ikke er like opptatt av. Det må være en balanse.
Rettshjelpssats, U18-saker og opptak i retten
Forsvarere er opptatt av dette på enkeltindividnivå, og det er jo derfor vi driver med det vi gjør, poengterte Erlend Kristoffer Nedreklepp Bjerkvik, advokatfullmektig i advokatfirmaet Hasle og leder av Yngre forsvarere.
- Jeg synes talen var god på mange måter. Den var innholdsrik og hadde mange detaljer, samtidig som den ga de store linjene og den overordnede oversikten. Det er gjort et godt arbeid her, sa han.
Fra forsvarerhold er det viktig med et tydelig fokus på rettshjelpsatsen i en potensiell rettstatsmelding, fortsatte Bjerkvik.
- I tillegg bør det være fokus på tidsbruken ved gjennomføringen av straffesaker. Nå har vi jo fått et hurtigspor for U18-saker i Oslo, så spørsmålet er hvordan det fungerer. En annen sak som er aktuell, er behandlingen i ankeinstansene og bruken av lyd- og bildeopptak. Det er en ordning Forsvarergruppen har uttalt seg kritisk til tidligere, og det er spesielt viktig å få på plass en grundig vurdering av dette.