aktørmøte i Borgarting

– Tiden har løpt fra muntlighetsprinsippet

– Muntlighetsprinsippet er ute av kontroll, mener Anders Ryssdal, partner i Glittertind og tidligere leder av Advokatforeningen. Han mener det er på tide å slakte noen hellige kuer. 

Bettina Banoun, leder av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift og ektemannen Anders Ryssdal tok begge til orde for mer skriftlighet i retten.
Publisert

Tidligere i høst inviterte Borgarting lagmannsrett til et aktørmøte for sivile saker. En av innlederne var advokat Anders Ryssdal, en av landets mest erfarne prosedyreadvokater.

Hverken den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6, som sikrer enhver rett til en rettferdig rettergang, eller Grunnloven § 95, som sier at alle har rett til å få saken sin avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid, oppstiller krav om at det skal være muntlighet i sivile saker, påpekte Ryssdal.

– Det er heller ikke noe krav om at det skal være en samlet forhandling hvor juss og faktum avgjøres, og hvoralle bevisene føres samlet. Og det er ikke noe krav om at det skal være en overprøving i en ankeinstans av alledeler av saken.

- En naturlig arbeidsdeling

At vi i Norge har anke over saksbehandling, bevisbedømmelse, faktum og juss helt til Høyesterett, er veldig spesielt, fremholdt han.

– En mer naturlig innretning av domstolsystemet, ville være at faktum låses i underinstansen. I ankeinstansen ville det da bli fokus på riktig juss, og i Høyesterett på prinsippene. Det er en naturlig arbeidsdeling. Men vi kommer fra et system som er helt annerledes.

Lagdommer og søker på EMD-jobben i Strasbourg, Lisa Vogt-Lorentzen, ledet en panelsamtale der Anders Ryssdal og lagdommer Frode Elgesem var blant deltakerne.

Når reformer diskuteres, er det viktig å ha dette i bakhodet, fortsatte han.

– Vi diskuterer jo mot en virkelighetsoppfatning om at det vi har, på en eller annen måte skal videreføres og justeres. Men man hadde altså kunnet tenke helt nytt om disse spørsmålene.

- Advokater hater tilfeldigheter

Han lot den diskusjonen ligge, men viste til at i diskusjonen om tidsbruk i retten, så kan det virke som det er etslags motsetningsforhold mellom dommerne og advokatene; at advokatene maser på mer tid, mens dommerne må holde igjen.

– Men dette er jo bare fordi vi er innenfor det systemet vi er i; et system der det er ganske omtrentlig hva som kreves før den muntlige forhandlingen. Dette betyr at advokatene må forsøke å bevare et visst manøvreringsrom, sa han.

Og fortsatte:

- Men jeg kan forsikre alle her om at vi advokater hater tilfeldigheter og usikre rammebetingelser. Og det er vi som ser hvordan et argument eller et bevis som kunne ha vært lagt frem i tingretten, holdes tilbake fordi man venter til ankeinstansen. Advokater som krever tid, er en del av systemet; man må ha tid til å kunne reagere på overrumpling.

Advokatene Arve Martin Hyldmo Bjørnvik i Haavind og Eirik Birkelund i SANDS snakket om erfaringer med gjenbruk av lyd og bilde i lagmannsretten. – Vi har hatt eksempler der prosessopplegget har vært lagt ganske kraftig om fra tingretten, men der lagmannsretten likevel har gjennomført full avspilling av vitneforklaringene. Da blir det jo en god del ting som overhodet ikke er relevant for hvordan saken behandles i lagmannsretten. Dette er selvfølgelig ikke en ønskelig ordning, sa de, og understreket at det fortsatt må være en reell mulighet til å få snudd saker i lagmannsretten.

- Lar seg manipulere

Når man vurderer dagens system, må man skille mellom diagnose, behandling og bruk av bedøvende middel, fremholdt Ryssdal.

– Diagnosen er at muntlighetsprinsippet ikke passer. Det lar seg manipulere, det åpner for omtrentligheter, og tiden har løpt fra det. Det er et system vi fikk den gangen man gikk bort fra et gammelt skriftlighetsprinsipp, og var riktig i sin tid. Men det er vel ingen ting noen av oss arbeider med i hverdagen som er som i 1915. Alt er jo helt nytt. Vi bruker andre virkemidler. Det er ikke et papir igjen i domstolene.

Overrumpling må unngås

Derfor må vi tillate oss å tenke litt fritt, mente Ryssdal.

– Derfor har jeg ment at i hvert fall i lagmannsretten og i Høyesterett, så står muntlighetsprinsippet for fall. Vi må ha et hovedprinsipp om skriftlighet. Men det er ikke det vi kan diskutere her. Fordi det hører til de høyere makter; lovgivende myndighet. Og Justisdepartementet er foreløpig ikke der.

Hvis du først har diagnosen; et system som er delvis uprofesjonelt, så er neste steg behandlingen, fortsatte han.

– Av og til må man rette opp feil i lagmannsretten, men jeg mener at i prinsippet har lagmannsretten en annen og veldig viktig funksjon, og det er å bruke planmøter for å ivareta kontradiksjon og unngå overrumpling. Hvis man gjør det; unngår overrumpling, stiller frister, forlanger at partene ser hverandre i kortene, så vil man spare tid. Da unngår man overraskelser. Ethvert forsøk på overrumpling må avklares i tide.

Mer underholdende

- Til sist; diagnosen er et muntlighetsprinsipp ute av kontroll, og behandlingen er å unngå overrumpling, så hva er det bedøvende virkemiddel? Jeg tror at de fleste dommere og ganske mange advokater liker muntlighet fordi det er mer underholdende og morsomt. Man vil ikke bli en skrivebordjurist. Det er en grunn til at man søkte seg bort fra Sivilombudsmannen og lovavdelingen. Det er veldig morsomt, og vi ser jo flotte ut i våre kapper, alle sammen.

For at avgjørelsene skal bli riktige, er det veldig viktig å beholde muntlig behandling i kortform, understrekethan.

– Jeg har selv vært i EMD, og det var ikke lenge jeg fikk snakke der, og nå er jo alt blitt skriftlig der, dessverre. Men EFTA-domstolen, voldgifter og så videre, de er jo ikke dårligere jurister, selv om man der må være kort og poengtert. Hovedprinsippet må være at de skriftlige dokumentene forutsettes lest. Ikke at de skal leses opp.

Bettina Banoun: - Kostnadsdrivende prosess

Wiersholm-partner og leder av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, Bettina Banoun, ønsker seg en mer fortung prosess med gode skriftlige innlegg der hva man er uenige om fremgår krystallklart.

– I dag opplever man ganske korte stevninger, tilsvar, anker og anketilsvar, samtidig som det legges frem en lang vitneliste og svært mange dokumentbevis uten at man i særlig grad klargjør hva vitnet skal forklare seg om, eller hva bevisene skal underbygge. Og de faktiske juridiske anførslene angis bare i stikkords form, og sluttinnleggene er ofte bare på et par sider.

– Så legger man gjerne frem et juridisk utdrag på flere tusen sider uten at det konkretiseres nærmere hva man skal bruke det til. Kanskje legges det frem et titalls EU- og EMD-dommer, hvorav noen i fransk utgave. Dagens enorme tilfang av kilder og faktum passer ikke lenger denne prosessformen. Jeg mener også at den er veldig kostnadsdrivende, og er dårlig for rettssikkerheten, sa Banoun.

På programmet

Gjenbruk av lyd og bilde i lagmannsretten.

Med advokatene Arve Martin Hyldmo Bjørnvik, Eirik Birkelundog Kristian Rigland, lagdommerne Carl Petter Martinsen og Ida Skirstad Pollen, tingrettsdommer Espen Bjerkevoll og direktør i Domstoladministrasjonen, Leif Otto Østerbø.

Konsentrasjon av saksforberedelse og forhandling.

Med advokatene Bettina Banoun, Anders Ryssdal, AneGrimelid og Camilla Hagen, lagdommerne Frode Elgesem og Torkjel Nesheim og tingrettsdommerne Anette Barth og Audgunn Syse.

Powered by Labrador CMS