advokatetikk
Erfaren forsvarer klaget inn av høysikkerhetsfengsel for å ha med seg mobil i vesken
- Oppførte seg påfallende, mener fengselet. - En grov anklage som fremsettes på et svært tynt grunnlag, mener advokaten, som ble frifunnet.
Illustrasjonsfoto:
Kodda, Istock
Advokatnemnda har behandlet en klage mot en erfaren forsvarsadvokat fra en høysikkerhetsanstalt etter et fengselsbesøk i november i fjor (sak 24113).
Nærmere fire måneder etter hendelsen, ble advokaten klaget inn for Advokatnemnda.
Ifølge nemndas oppsummering av sakens faktum, fremkom det noe uvanlig på skjermen da advokatens veske ble gjennomlyst i fengselets adkomskontroll.
«Det var derfor ønskelig å gjennomgå vesken. Advokaten ønsket å åpne den selv og åpnet hovedrommet. Hun ble så bedt om å åpne forlommen, og der var det en mobiltelefon. Hendelsesrapport fra avdelingsleder, som utførte kontrollen, ble skrevet samme dag. Der heter det at advokaten uttrykte misnøye med at vesken skulle gjennomgås, og at hun uttalte at det ikke var noe av betydning i frontlommen. Det står også at advokaten «fremstod som noe kverulerende og påståelig ved kontrollen».»
- Bidro til å vanskeliggjøre kontrollen
Klager viser til at å ta med en mobiltelefon inn i anstalten er et alvorlig sikkerhetsbrudd, og viser til at det gjelder et generelt forbud mot dette, som også er skiltet.
På bakgrunn av hendelsesrapporten er klager av den oppfatning at advokaten forsøkte å ta med en mobiltelefon inn i anstalten.
«Anstalten ser med bekymring på at en erfaren strafferettsadvokat opptrer så vidt påfallende ved påvist mistanke om medbrakt mobiltelefon. Slik saken er opplyst, bidro hun også til å vanskeliggjøre gjennomføringen av kontrollen. Advokaten forklarte at hun ikke var klar over at telefonen lå i vesken. Den beskrevne atferden i hendelsesrapporten gir anstalten grunn til å betvile dette.»
Hadde kjøpt ny mobil
Advokaten, på sin side, skriver i sitt tilsvar til nemnda at hun ti dager tidligere hadde kjøpt ny mobil.
«Da ble den gamle telefonen slått av, og sim-kortet ble flyttet til den nye. Ved en forglemmelse ble den gamle telefonen liggende i jobbvesken, som normalt inneholder PC, annet utstyr og dokumenter. Vesken har flere rom, og telefonen ble liggende slik at den ikke var så lett synlig for advokaten», oppsummerer nemnda.
Advokaten forklarer at hun har vært forsvarer i mange år og har besøkt fengsler rundt om i hele landet. Den aktuelle anstalten som klagen kommer fra, besøkte hun hele 26 ganger i fjor, uten noen anmerkninger.
La igjen mobilen i bilen
Hun skriver videre at hun har en fast rutine der hun etterlater mobilen i bilen, noe hun også gjorde denne gangen, hva gjelder den nye telefonen.
«Under gjennomgangen av vesken var advokaten sikker på at det ikke lå noe problematisk i den. Hun ønsket å åpne den selv og ha kontroll på gjennomgangen, da det var taushetsbelagte dokumenter der. Da det viste seg at den gamle telefonen lå i vesken, beklaget hun det og la telefonen i skapet ved inngangen. Hun var ikke kverulerende under kontrollen og kan ikke forstå på hvilket grunnlag hennes atferd ble beskrevet som påfallende. Ut fra hendelsesrapporten forstår advokaten heller ikke grunnlaget for å skrive at hun bidro til å vanskeliggjøre kontrollen.»
Advokaten skriver videre at hun synes «det er trist og svært ubehagelig at anstalten anklager henne for å ha tatt med telefonen med vitende og vilje. Anklagen er grov, og den fremsettes på et svært tynt grunnlag».
Advokatnemnda: - En alvorlig anklage
Advokatnemnda har vurdert klagen opp mot Regler for god advokatskikk punkt 1.3, der det heter at en advokat i sitt virke skal opptre saklig og korrekt, og unngå en opptreden som er egnet til å skade profesjonens og yrkets anseelse.
Nemnda mener at anklagen som er rettet mot advokaten, er alvorlig: Å ta med seg en mobiltelefon inn i et fengsel med viten og vilje, er i strid med regelverket, og ville utvilsomt utgjøre et brudd på RGA pkt. 1.3, mener nemnda.
Den viser til at fengselet har opprettholdt klagen etter å ha hørt advokatens forklaring, og at fengselet henviser til at den tar advokatens anførsler «til etterretning», men at «klagen er basert på hendelsesrapporten og rapportskrivers opplevelse av situasjonen».
- Ikke sannsynliggjort
Nemnda viser til at den som påstår et bestemt faktum, må kunne føre bevis for dette, og videre til at det gjelder et skjerpet beviskrav der sterkt belastende faktum skal legges til grunn.
Nemnda konkluderer med at den ikke finner det bevist - heller ikke ut fra den alminnelige bevisbyrderegelen - at advokaten handlet forsettelig.
«Nemnda er enig med advokaten i at det er vanskelig å se at en slik oppfatning kan forankres i hendelsesrapporten. Innklaget har ellers gitt en utførlig redegjørelse for hendelsesforløpet og omstendighetene rundt dette. Hun har også vist til oppdagelsesrisikoen som forelå om hun bevisst skulle ha tatt med telefonen. Advokatnemnda legger innklagedes fremstilling til grunn. Det betyr også at det må legges til grunn at det dreier seg om en mobiltelefon som ikke lenger var i bruk.»
Hendelsen skyldes en forglemmelse fra advokatens side, og ingen forsettlig handling, konkluderer nemnda.
«Advokatnemnda finner heller ikke sannsynliggjort at advokaten i forbindelse med kontrollen opptrådte på en kritikkverdig måte.»