Meninger

Når tolken svikter, kan rettssikkerheten svikte

Når kvaliteten på tolkingen ikke sikres, risikerer vi at feil blir en del av sakens faktiske grunnlag. Da kan konsekvensene bli langt mer alvorlige enn en vanlig språkfeil, skriver advokat Samirs Alexander Askerovs.

Advokat Samirs Alexander Askerovs er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for barne- og familierett, arv og skifte.
Publisert

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Som advokat med kjennskap til seks språk har jeg ved flere anledninger opplevd hvor avgjørende tolking kan være i juridiske prosesser. Det har også gjort meg oppmerksom på hvor sårbar en person kan være når vedkommende ikke behersker språket som brukes av myndighetene.

Jeg har opplevd situasjoner hvor kvaliteten på tolkingen ikke har vært god nok, og hvor viktige opplysninger risikerer å bli feilaktig gjengitt eller misforstått. Dette er ikke bare et spørsmål om språk. Det handler om rettssikkerhet.

I en hovedforhandling, et politiavhør, en nemnd eller et møte med en offentlig instans kan selv små nyanser ha stor betydning. En feiloversettelse kan endre meningen i en forklaring, påvirke hvordan en person blir oppfattet, og i verste fall få konsekvenser for utfallet av saken.

- Må ikke overlates til tilfeldighetene

En person kan ikke forventes å ivareta sine rettigheter dersom det vedkommende forklarer, ikke blir korrekt formidlet.

Det er derfor viktig at det brukes kvalifiserte tolker, og at kvaliteten på tolkingen ikke blir overlatt til tilfeldighetene.

Jeg har også opplevd at offentlige instanser benytter egne ansatte til å tolke. I enkelte situasjoner har jeg selv blitt bedt om å bistå med tolking fordi jeg behersker det aktuelle språket.

Dette mener jeg er problematisk.

- Roller blandes sammen

Som advokat har jeg en klar oppgave: Jeg skal ivareta klientens interesser. Tolken har en annen rolle. Tolken skal være nøytral, uavhengig og formidle det som blir sagt, uten å legge til eller trekke fra informasjon.

Når advokaten samtidig blir bedt om å tolke, oppstår det en sammenblanding av roller som kan være uheldig for både klienten og prosessen.

Det er ikke tilstrekkelig at en person kan språket. Det må også stilles krav til kvalifikasjoner, rolleforståelse og uavhengighet.

En offentlig instans kan ikke uten videre velge den enkleste løsningen og forvente at det gir en forsvarlig tolking. Det er myndighetenes ansvar å sikre at kommunikasjonen fungerer, og at personen som trenger tolk, får en reell mulighet til å forstå og forklare seg.

- Nødvendig med større bevissthet

Bruk av interne ansatte som tolker kan også reise spørsmål om habilitet og rolleblanding, særlig dersom den ansatte allerede har en funksjon i saken. En person som trenger tolk, skal ikke måtte være usikker på om den som oversetter, også har andre interesser eller oppgaver knyttet til saken.

Det er etter mitt syn nødvendig med større bevissthet rundt dette. Når kvaliteten på tolkingen ikke sikres, risikerer vi at feil blir en del av sakens faktiske grunnlag. Da kan konsekvensene bli langt mer alvorlige enn en vanlig språkfeil.

Det å kunne et språk er ikke det samme som å være kvalifisert tolk. Tolking krever faglig kompetanse, presisjon og forståelse for ansvaret som følger med rollen.

Jeg mener derfor at offentlige instanser må være mer bevisste på hvem som brukes som tolk, og sikre at personer som trenger språklig bistand, får tilgang til kvalifiserte og uavhengige tolker.

Ingen skal risikere å bli misforstått i sin egen sak fordi tolkingen ikke holder tilstrekkelig kvalitet.

Rettssikkerhet handler også om å bli hørt, forstått og korrekt gjengitt. Kvalifisert tolking er ikke bare en praktisk løsning. Det er en nødvendig forutsetning for en forsvarlig behandling av saken.

Powered by Labrador CMS