Klimaendringer og geopolitisk uro gjør sjøretten stadig mer aktuell, forteller shipping-advokat Henrik Hagberg i Thommessen.
– Dette faget har blitt enda mer spennende enn det var for bare ti år siden, nettopp på grunn av det geopolitiske trykket, sier Henrik Hagberg.Foto: Marit Moen Fjeld
– Det er et tett sammensveiset miljø som jobber internasjonalt med sjørett. Jeg kjenner mange av advokatene, og det er ikke bare fordi vi møtes på konferanser, men fordi vi faktisk arbeider sammen på de samme sakene, sier Henrik Hagberg.
Stort sett har Thommessen-partneren deltatt på IBA-konferansen hvert år de siste femten årene. I år modererte han en samtale som tok opp såkalte «hot topics» innenfor sjøretten.
Annonse
– Shipping er kanskje det mest internasjonale du kan drive med, også for norske jurister, sier han.
Risikoplasseringen er ulikt regulert
I shipping favner advokatene bredt, med alt fra alminnelig kontraktsrett i forbindelse med bygging og ombygging av skip, kjøp, salg og finansiering av skip og operasjonelle forhold knyttet til drift og vedlikehold - til ansvar og forsikringsdekning ved havarier og forurensningshendelser.
– Det er også mye klassisk pengekravsrett og dynamisk tingsrett, med spørsmål om pant, konkurs og dekning av krav. I noen sammenhenger kommer også strafferetten inn, særlig i forbindelse med sanksjoner. Så man lærer utrolig mye forskjellig.
Noe Hamra, Claire Messer, Eckehard Volz, Giovanna Montanaro, Enrique Sibauste og Henrik Hagberg.Foto: Marit Moen Fjeld
IBAs komite for sjørett- og annen transportrett, hvor Hagberg er en del av det rådgivende utvalget, ble i år enig om å drøfte utfordringer knyttet til vannstand og vannmangel.
– I samtalen fokuserte vi på hvordan klimaendringer og endret vannstand medfører forstyrrelser for maritim trafikk både nasjonalt og internasjonalt, og hvem som skal bære risikoen for dette. Risikoplassering er ulikt regulert fra land til land. For eksempel er force majeure en del av norsk bakgrunnsrett og ikke noe som må avtales eksplisitt i den enkelte kontrakt, mens det i England er stikk motsatt.
Store ringvirkninger for global sjøtransport
Under sesjonen fremhevet Eckehard Volz fra Tyskland og den London-baserte Panama-advokaten Enrique Sibauste betydningen av elver og kanaler for skipsfarten, med særlig vekt på Rhinen og Panamakanalen.
Synkende vannstand er ikke bare en miljø- og klimautfordring, men også en rettslig utfordring, understreket de. Som eksempel viste de til at Panamakanalens myndigheter høsten 2023 varslet at antallet daglige skipspasseringer skulle reduseres fra normalt 36 til 18 fra februar 2024 som følge av tørke.
En av verdens viktigste handelsruter sto dermed overfor en mulig halvering av antallet daglige passeringer, med ringvirkninger for sjøtransporten globalt.
Selv om Panamakanalen bare er åtti kilometer lang, står kanalen for rundt tre prosent av internasjonal sjøhandel, og knytter sammen rundt 180 handelsruter, 1920 havner og 170 land. Når trafikken gjennom kanalen blir forstyrret, får det konsekvenser langt utover Panamas grenser.
– Dette faget har blitt enda mer spennende enn det var for bare ti år siden, nettopp på grunn av det geopolitiske trykket. De siste årene har vi sett at shippingnæringen ofte er den første som merker konsekvensene av geopolitisk uro med væpnede angrep, blokader, stengte farleder, tollbarrierer og så videre. Det er ofte der den geopolitiske uroen først slår inn, før den forplanter seg videre, sier Hagberg.