Gulating lagmannsrett

Halvveis i rettsmaraton om Norgeshistoriens største gebyr  

Etter fem uker med innledningsforedrag står vitnene for tur i prisjegersaken. De arge dagligvarekonkurrentene har fått rettens medhold i at deler av saken skal gå for lukkede dører, noe som får Norsk Presseforbund til å reagere.

Tre menn i formelle klær står i en korridor utenfor et rettslokale.
Håkon Cosma Størdal i Wiersholm, Olav Kolstad i BAHR og Kaare A. Shetelig i Wikborg Rein i Gulating lagmannsrett.
Publisert

Coop Norge, NorgesGruppen, Rema 1000 Norge og Reitan har saksøkt Staten ved Konkurransetilsynet etter at dagligvarekjedene ble ilagt overtredelsesgebyrer på til sammen 4,92 milliarder kroner for brudd på konkurranseloven § 10 (konkurransebegrensende avtaler mellom foretak) og EØS-avtalen art. 53, som forbyr samarbeid og atferd som begrenser eller vrir konkurransen innen EØS-området.

Partene er enige om at kjedene inngikk avtaler om prissjekk i hverandres butikker i 2011 og 2012, og at prissjekking i seg selv er lovlig.

Kjedene mener at de bare avtalte praktiske rammer for tilgang til butikkene, og at hylleprisene uansett er offentlige. Staten mener samarbeidet i realiteten var en utveksling av konkurransesensitiv informasjon.

Sakens parter

Coop Norge er representert av advokatene Håkon Cosma Størdal og Stephan L. Jervell fra Wiersholm.

Rettslig medhjelper er advokat Amalie Jæger Bentzen og advokatfullmektigene Anette Nyhus og Christoffer Nyegaard Mollestad fra Wiersholm.

NorgesGruppen er representert av advokat Kaare A. Shetelig i Wikborg Rein.

Rettslig medhjelpere er advokat Siri Teigum, Elen Ingrid Cornelia Botten og Brendan Ketterman fra Thommessen og Marie Borge Hellesylt fra Wikborg Rein.

Rema 1000 Norge og Reitan AS er representert av advokatene Olav Kolstad og Knut Sverre Skurdal Andresen i BAHR. 

Rettslige medhjelpere er advokat Line Fagermo og advokatfullmektig Rikke Arnesen.

Regjeringsadvokaten er representert ved advokatene Lisa-Mari Moen Jünge og Ivar Gullbrand Nyhus. 

Rettslige medhjelpere er advokatene Håkon Bergsjø og Marte Brathovde hos Regjeringsadvokaten.

Også advokat Christian F. Galtung i CMS Kluge er rettslig medhjelper for Regjeringsadvokaten.

Dommere i saken er Beate Blom, Ingrid Kjelstad Gullaksen og Elisabeth Deinboll.

Kilde: Partenes sluttinnlegg / AdvokatWatch

Staten anfører at kjedene oppdaget og fulgte hverandres prisendringer raskere, og at dette ga et press mot høyere priser. Kjedene er uenige, og mener at Konkurransetilsynets vedtak bygger på en uriktig vurdering av hva de samarbeidet om.

- Et vedvarende press mot lavere prisnivåer

«Kjedene avtalte rammer for tilgang til butikklokaler for å sjekke priser. Mer var det ikke. Det var ikke en avtale om informasjonsutveksling, løfting av priser eller økt visshet om konkurrentrespons, slik nemnda har lagt til grunn i Vedtaket. Det er derfor feil at samarbeidets reelle innhold var privat utveksling av konkurransesensitiv informasjon, jf. Vedtaket punkt 7.5.5», anfører advokat Kaare A. Shetelig i Wikborg Rein på vegne av klienten NorgesGruppen.

Og videre:

Siri Teigum er rettslig medhjelper for NorgesGruppen.

«Den aktuelle perioden fra januar 2011 til april 2018 kjennetegnes av stadig økende priskonkurranse, at KIWI tok betydelig innpå hovedkonkurrenten, REMA 1000, og at kundenes prisoppfatning skiftet slik at forbrukerne mot slutten av perioden oppfattet KIWI som billigst. KIWIs styrkede posisjon i dagligvaremarkedet ville ikke vært mulig uten å sjekke konkurrentenes priser. De andre aktørene har ikke latt KIWI vinne terreng uten kamp, og resultatet har vært et vedvarende press mot lavere prisnivåer. Utviklingen vitner om reell og intens priskonkurranse. Denne utviklingen er ikke forenlig med det nemnda legger til grunn i Vedtaket, hvor det påståtte samarbeidet angivelig har gitt et press mot et høyere prisnivå i samme periode. NorgesGruppen mener Vedtaket er ugyldig og må oppheves.»

- Ville vært større risiko å øke prisene

Staten, på sin side, mener at «samlet sett at det kan påvises at priskonkurransen ble merkbart påvirket», og at det er «realistisk og troverdig at markedet i fravær av samarbeidet ville vært merkbart mindre gjennomsiktig på pris. Kjedene ville da ha måttet tilpasse sin prissetting med større grad av usikkerhet på konkurrentenes respons, noe som for eksempel betyr at det ville vært enda større risiko knyttet til det å gjennomføre prisøkninger til ulempe for kjedene, men til beste for forbrukerne» skriver advokat Lisa-Mari Moen Jünge i Regjeringsadvokatens sluttinnlegg.

Prosessfullmektig for staten, Lisa-Mari Moen Jünge.

Jünge viser til at det i samme periode som samarbeidet påløp, oppstod en offentlig debatt rundt mulig publisering av priser i sanntid gjennom prisportalen Dagligvareportalen.

«Flere økonomer med konkurransefaglig bakgrunn og Konkurransetilsynet tok da til orde for at en slik portal kunne ha negative virkninger på konkurransen i dagligvaremarkedet, fordi det ville øke gjennomsiktigheten på pris mellom dagligvarekjedene», skriver hun.

Dørene lukkes trolig hver rettsdag

Allerede første rettsdag den 12. oktober ble retten lukket, og pressen vist på dør. Ifølge advokat Shetelig vil dørene lukkes så å si hver rettsdag i kortere perioder når retten skal gå gjennom e-poster som inneholder forretningshemmeligheter.

– Man må huske at det er tre arge konkurrenter samlet i samme sak, så det er et poeng at man ikke vil at konkurrentene skal se denne informasjonen, uttalte Shetelig til Nettavisen på sakens første dag.

Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda har sladdet mange av disse e-postene.

Rettslig medhjelper for staten Christian F. Galtung (CMS Kluge) holder sin del av statens innlegg for lagmannsretten.

– Det er et ganske omfattende materiale, og lagmannsretten har avsagt en kjennelse om at når det er sensitiv informasjon, lukker vi dørene. Så vil retten gjøre sin egen vurdering når de skriver dommen, sa Shetelig.

Regjeringsadvokat Lisa-Mari Moen Jünge uttalte samtidig at det følger av loven at dørene skal lukkes når informasjon som kan være skadelig for konkurransen skal legges frem, men sa at staten gjerne skulle ha vist frem sine beviser i større grad.

Da Advokatbladet var til stede i Gulating lagmannsrett torsdag 12. november, ble dørene lukket etter om lag en time.

Lukkingen kom midt i et innlegg. Kjedenes advokater grep inn og viste til at materialet som skulle gjennomgås, var unntatt offentlighet. Selv om dommeren i utgangspunktet var skeptisk til å åpne og lukke dørene midt i et innlegg, ble dørene lukket.

- Får ikke mulighet til å skjønne hva saken handler om

Sindre Granly Meldalen er jurist i Norsk Presseforbund. Han mener hemmeligholdet er betenkelig av flere årsaker.

– For det første er det veldig problematisk at helt sentrale bevis ble ført bak lukkede dører, slik at allmennheten ikke får noen mulighet til å skjønne hva saken egentlig handler om, sier Meldalen til Advokatbladet.

Sindre Granly Meldalen er jurist i Norsk Presseforening.

Han reagerer også på hvordan retten kom fram til at dørene skulle lukkes.

– Det var problematisk at lagmannsretten bare la til grunn at det var snakk om taushetsbelagte opplysninger, og at disse måtte føres for lukkede dører. Retten gjorde ingen selvstendig vurdering, i hvert fall er det ikke gjengitt en slik i rettens kjennelse. Retten skulle ha gjort en slik vurdering.

Ønsker et kompromiss

Meldalen mener lagmannsretten kunne ha valgt en mindre inngripende løsning.

– Etter mitt syn var det heller ikke nødvendig med helt lukkede dører. Det burde vært mulig å finne et kompromiss, slik det ofte gjøres i disse sakene.

Selv om bevisene inneholder sensitive forretningshemmeligheter, får kjedene forbli i salen under bevisfremleggelsen. For å håndtere de sensitive dokumentene er det opprettet et såkalt «clean team» med eksterne advokater og representanter fra kjedene.

Overfor NRK sa Meldalen i oktober at retten burde ha sluppet pressen inn med taushetsplikt, slik advokatene og kjedenes representanter har fått.

- Ikke hjemmel i norsk rett

Jusprofessor Magne Strandberg ved Universitetet i Bergen sa til NRK at det er normalt å lukke dørene når det føres bevis om forretningshemmeligheter. En løsning der bare advokatene er til stede, uten kjedenes representanter, har etter hans syn ikke hjemmel i norsk rett.

Etter domstolloven er rettsmøter som hovedregel offentlige. Lukkede dører besluttes ved kjennelse. Retten kan også slippe inn andre enn dem som har med saken å gjøre når særlige grunner taler for det, og pålegge de tilstedeværende taushet (domstolloven §§ 124, 125, 127 og 128).

- En spesiell boble

For advokatene er hovedforhandlingen et maraton. Lisa-Mari Moen Jünge avsluttet statens innledningsforedrag torsdag 12. november.

– Det er fantastisk gøy, smertefullt, lærerikt og intenst på samme tid. Tiden går både fort og sakte. Det er en spesiell boble å befinne seg i, sier hun til Advokatbladet.

På spørsmål om det er vanskelig å holde rettens oppmerksomhet over så lang tid, er svaret nei.

– Dommerne i denne saken virker interesserte, så jeg kan ikke si at det har vært det. Det hjelper nok at saken i seg selv er såpass interessant. Vi advokatene forsøker selvsagt å «krydre» litt innimellom uansett, der det passer seg. Det gjelder begge sider, så det hører vel med.

Oppholdet i Bergen opplever hun som tyngre. 

– Det er litt tungt å være så langt borte hjemmefra. Heldigvis er jeg omringet av veldig fine kollegaer. Det er gøy å jobbe i team. Dessverre har jeg så langt sett mer av hotellrom, rettslokaler og kontorlokaler enn selve byen Bergen.

- Gode arbeidsforhold i Bergen

Kaare A. Shetelig er som prosedyreadvokat vant med at rettssaker kan være av varierende lengde.

Arbeidsforholdene i Bergen er gode, understreker han.

– Selv om det blir reising frem og tilbake til Bergen en viss tid, ligger mye til rette for oss i Bergen, særlig det at Wikborg Rein har et fint kontor i byen.

Etter fremdriftsplanen startet vitneforklaringene mandag 16. november. Fra 19. november er det satt av fem rettsdager til sakkyndige vitner. Kjedenes prosedyrer starter 30. november, og staten overtar 8. desember. Hovedforhandlingen avsluttes etter planen med replikk og duplikk 17. desember. 

Saksgangen

  • Parter: Coop Norge SA, NorgesGruppen ASA, Rema 1000 Norge AS og Reitan AS mot staten ved Konkurransetilsynet.

  • Saken gjelder: Gyldigheten av Konkurranseklagenemndas vedtak om overtredelsesgebyr.

  • 21. august 2024: Konkurransetilsynet ilegger kjedene gebyr og pålegg om opphør for brudd på konkurranseloven § 10 og EØS-avtalen artikkel 53.

  • 20. august 2025: Konkurranseklagenemnda opprettholder vedtaket.

  • 12. oktober–17. desember 2026: Hovedforhandling i Gulating lagmannsrett.

Powered by Labrador CMS