Vil ha en påvirknings-aksjon for å forsvare rettsstaten
Kunnskap om rettsstaten kan bli forbeholdt de spesielt interesserte, advarer Advokatforeningen, som mener det ligger en risiko i fraværet av oppmerksomhet dersom prinsippene utfordres.
Advokatforeningens leder Siri Teigum holdt torsdag 19. november foreningens årstale foran en fullsatt sal på Grand Hotel i Oslo. Tittelen på årets tale var «Ditt bidrag til rettsstaten».
Teigum innledet med å si at rettsstaten som system ikke er under press i Norge, og at den norske rettsstaten er den nest beste i verden, ifølge Rule of Law Index 2026.
Annonse
Men utenlandske aktører vil svekke demokratiet fra innsiden, advarte hun.
- Sikkerhetsmekanismene mot autoritært styre er svekket i over 86 prosent av landene de fem siste årene, sa Teigum.
Ifølge PST pågår det hybrid krigføring mot virkelighetsoppfatningen, holdningene og verdiene våre, også i Norge, fortalte hun.
- Utenlandske aktører vil svekke demokratiet fra innsiden, ved å forsterke konflikter i samfunnet og svekke vår tillit til hverandre, mediene og myndighetene.
- Bingo, lotto og joker nord
I talen tok hun først for seg domstolskontroll, som hun kalte et av rettsstatens viktigste tilbud. Men hva hvis du ikke har råd til å gå til sak, spurte hun.
- Forliksrådet er det nederste leddet i det norske sivile rettssystemet. Det ble opprettet i 1795 og skal gi alle tilgang til tvisteløsning. En evaluering fra Politihøgskolen tyder dessverre på at rettssikkerheten som tilbys gjennom dette, er uakseptabel lav. Meningene er riktignok delte: Sekretariatene, forliksrådsmedlemmene og inkassobransjen mener ordningen fungerer godt, mens det blant dommere og advokater ble brukt ord som bingo, lotto og joker nord, sa Teigum.
Det er politiet som drifter forliksrådene og Politidirektoratet som utreder rådenes organisering.
- Etter vårt skjønn er det naturlig å vurdere om de bør organiseres sammen med domstolene. Årets forslag til statsbudsjett viser hva plasseringen kan bety i praksis: Det foreslås midler til at Domstoladministrasjonen skal utvikle digitale selvbetjeningsløsninger for selvprosederende parter. Hadde forliksrådene ligget under domstolen, ville satsingen trolig startet der, i den reelle førsteinstansen for vanlige folks tvister. Og ikke i tingretten.
- Næringslivet er villig til å betale
Hun viste til at mange nok vil tenke på advokatenes timepriser, når Advokatforeningen reiser spørsmålet om hvordan kostnadene for tvisteløsning i domstolene kan senkes.
- Når jeg reiser dette spørsmålet, vil nok mange av dere tenke på advokaters timepriser. Høyest er disse for oss forretningsadvokater, de fleste krever det næringslivet er villig til å betale. Advokater som jobber for privatpersoner, fakturerer stort sett en pris lik tannleger og veterinærer, sa Teigum.
Hun har personlig ingen tro på prisregulering av advokattjenester.
- Men ulike alternativer bør utredes, og løsninger må finnes. De siste årene er det tatt flere gode initiativ for mer effektive og rimeligere hovedforhandlinger. Vi skylder det norske folk å snu hver sten.
Hvor mye ny teknologi kan bidra til å få tidsbruken ned, vet vi ennå ikke, påpekte hun.
- Dette er komplisert, og det finnes ingen perfekte løsninger. Men den minst perfekte løsningen, er den man ikke har råd til. Det er et stort problem at hele ni av ti saker i domstolene gjelder spørsmål om barn eller straff. Kanskje bør vi sette som premiss at tidsbruken må ned til et nivå de fleste har råd til, og utrede hvordan vi kan klare det, med en rettssikkerhet som er god nok.
Forholdet mellom rett og politikk
Neste punkt i talen var maktfordeling, der Teigum viste til Montesquieus postulat om at makt må begrense makt.
- Dette er også ett av rettsstatens fundamenter. Ingen av de tre statsmaktene bør gis for mye makt, og ingen bør gis for lite makt. I alle siviliserte land er det løpende debatt om maktfordelingen.
Hun viste til at det er en gjensidig avhengighet mellom domstolen og demokratiet.
- Vern om demokratiske rettigheter og menneskerettigheter gjennom domstolene, er en nødvendig forutsetning for et liberalt demokrati. Og domstolene trenger legitimitet og respekt fra lovgiver og utøvende myndighet for å kunne fylle sin rolle.
Nylig holdt justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) en tale ved UiB der hun snakket om at forholdet mellom rett og politikk har endret seg mye de siste tretti årene.
Teigum siterte fra justisministerens tale:
«Fokuset på individuelle rettigheter vil […] kunne gå på bekostning av kollektive hensyn. (…) Dersom rettsliggjøringen og domstolenes prøvingsintensitet fortsetter å øke kan dette […] gå på bekostning av tilliten folk flest har til rettsstaten Norge.»
Siri Teigum.Foto: Thea N. Dahl
- Mangler forvaltningen respekt for domstolene?
Maktfordelingsprinsippet er synlig i debatten etter Fosen-saken, Førdefjord-saken og saken om tillatelsene til å utvinne olje fra tre felt i Nordsjøen, påpekte Teigum.
- Er forvaltningens oppfølgning av Høyesteretts avgjørelser uttrykk for manglende respekt for domstolene? Eller er oppfølgningen en konsekvens av at dommene bare har fastslått at vedtak er ugyldige, og ikke pålegger forvaltningen bestemte løsninger? Meningene er delte.
Hun viste til at debatten er en følge av at en dom bare binder partene i saken.
- Staten var ikke part i Fosen-saken. I Førdefjordsaken var staten part, men ikke gruveselskapet som hadde de omstridte tillatelsene. Slik var det også i klimasaken som Høyesterett avgjorde i forrige uke. Oljeselskapene var ikke parter.
I 2001 foreslo Tvistemålsutvalget såkalt tungent prosessfellesskap i offentlige trepartsforhold, altså at den som angriper et vedtak som tilgodeser andre, måtte saksøke dem.
- Dette ble ikke fulgt opp. Kan en slik løsning bidra til at spørsmål blir bedre belyst? Tre slike saker på nokså kort tid kan kanskje gi grunn til å diskutere hvordan det bør tilrettelegges for domstolskontrollen med forvaltningen. Men ikke om domstolskontroll bør utøves.
Internasjonalisering bestemt av Stortinget
Den økende internasjonaliseringen av norsk rett er et hyppig diskusjonstema. Teigum minnet om at påvirkningen fra Europaretten og EMK er bestemt av Stortinget, også de ulike konsesjonslovenes utredningskrav.
Advokatforeningens 23. årstale
Advokatforeningens første årstale ble holdt av Anders Ryssdal i 2004. Den hadde tittelen Rettsstaten under press.
Tillit og krav til advokatene, barnas plass i strafferetten, uskyldspresumsjonen, varetekt, privatisering av justissektoren, den allmenne rettsfølelse, advokaters taushetsplikt og det liberale grenseforsvar har vært blant temaene for årstalene.
Se en fullstendig oversikt og link til alle talene her.
- Slik jeg ser det, er det i stor grad de politiske arenaene for etablering av regelverk og kravet til prosessene for løsning av kollektive spørsmål i forvaltningssaker, som har endret seg. Ikke først og fremst forholdet mellom rett og politikk. Diskusjonen om domstolenes kontroll med lovgiver og forvaltning må ta også dette med seg.
Også i årets tale viet foreningen oppmerksomhet til det Teigum kalte «en annen side av dagens norske tilpasning av maktfordelingsprinsippet».
- De siste tiårene har Stortinget ved lov flyttet et utall saker om straff ut av domstolene, og over i forvaltningen. Som unge lærte vi grunnregelen «Ingen straff uten dom». Når bøter ikke lenger kalles bøter, men «overtredelsesgebyr», gjelder likevel ikke dette prinsippet.
Organiseringen er en utfordring, mener Advokatforeningen, som viser til at straffeprosessen krever at domstolene gjør en uavhengig vurdering av påtalemyndighetens påstander om lovbrudd og straff.
- I forvaltningen baserer man seg på et inkvisisjonsprinsipp. Samme organ undersøker, og dømmer. Det skaper ikke tillit. Med små grep kan prosessen gjøres litt bedre. I organer med et styre, kan administrasjonen gjøre undersøkelsene, og styret avgjøre sanksjonsspørsmålet. Slik gjøres det i Finanstilsynet med saker av prinsipiell eller stor betydning, sa Teigum.
Astri Aas-Hansen, Toril Marie Øie og Siri Teigum.
- Prosessen bør ligne på rettsstatens
- Når reaksjonen på vår atferd ligner på straff, bør prosessen frem til beslutning ligne på rettsstatens, fortsatte hun, og viste til at mens det i år 2000 var mindre enn ti lover som hjemlet overtredelsesgebyr, er antallet i dag 122, inkludert lover som venter på å tre i kraft.
Ett annet punkt i talen var hvordan krisetider kan utfordre rettsstatsprinsippene, slik det for eksempel skjedde under pandemien.
- Vi må forsvare territoriet vårt, men også levemåten vår. Mitt ønske er at beredskapsmyndighetene inkluderer beskyttelse av rettsstaten mer konkret i sine trusselvurderinger, sa Teigum.
- Påtvinges andre lands rettsstatsbrudd
I talen tok hun også til orde for at Norge bør finne mottrekk mot at amerikanske sanksjoner får virkninger i vårt eget land. Hun viste til USAs sanksjonering av ICC-dommeren Nicolas Guillou, som i vår besøkte Advokatforeningen.
- Det er heller ikke helt uvanlig at europeiske aktører har avtalefestede forpliktelser med amerikanske partnere om å etterleve amerikanske sanksjoner. At norske leverandører er forsiktige, og på den måten bidrar til over-compliance av amerikanske sanksjoner, er forståelig. Men slik etterlevelse av sanksjonene setter ytterligere kraft bak tiltak som vår rettsstat ikke anerkjenner, sa hun.
Sanksjonene påtvinger andre land amerikanske rettsstatsbrudd, påpekte Teigum.
- Hvis vi ikke forsøker å finne mottrekk, kan norske gratulasjoner til årets fredsprisvinner virke hule.
- Bedre økonomi og helse
Den neste delen av talen handlet om hva rettsstaten gjør for økonomien, for helsetjenestene og på det menneskelige planet.
- Rettstatens institusjoner har ikke bare en politisk og rettslig funksjon, de skaper en markedsøkonomisk infrastruktur. Eiendomsregistre, uavhengige domstoler og rettsprinsipper er mindre synlige enn veier og broer, men er minst like avgjørende for utvikling av økonomisk vekst og velstand.
Et velfungerende rettssystem fremmer kort sagt investeringer, senker transaksjonskostnader og skaper tillit og velstand, mener Advokatforeningen.
Teigum viste til forskning publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet som konkluderer med at rettsstaten er folkehelsens usynlige forutsetning.
- Studien viste en signifikant sammenheng mellom kvaliteten på et lands rettsstatsfunksjoner, og faktorer som forventet levealder, dødelighet for spedbarn og mødre i tilknytning til fødsel, samt ved hjerte- og karsykdommer og diabetes.
- Lykkebringende rettsstat
Men ikke bare det: Forskning setter faktisk rettsstaten i sammenheng med tillit, trygghet og lykke i befolkningen, intet mindre, ifølge Teigum.
Den høye graden av tillit folk i Norge har til ulike myndigheter, media og mennesker vi ikke kjenner, kalles det nordiske gull, fortalte hun.
- Dersom tillit er gullet i de nordiske landene, er rettsstaten altså gullgruven. Det er der tilliten vinnes ut. Andre studier viser tydelige sammenhenger mellom rettsstat, og en lang rekke andre kvaliteter vi ønsker i livene våre. Som lykke, trivsel og dyder som det å ville bidra til fellesskapet, være ærlig, og å respektere andres eiendom.
Utfordres av konspirasjonsteorier
Men alt er likevel ikke bare bra, minnet Teigum om.
- Og så erfarer vi likevel at konspirasjonsteorier, fremmedstatlige påvirkningsaksjoner og konfliktdyrkende algoritmer utfordrer oppslutningen om rettsstaten. I land vi har regnet som solide rettsstater, har den blitt valgt bort.
Norge behøver en påvirkningsaksjon som forsvarer rettsstaten, mener Advokatforeningen.
- Denne bør begynne med at regjeringen utarbeider en rettsstatsmelding til Stortinget. Hvorfor gjøres ikke dette med jevne mellomrom, slik det utarbeides eierskapsmeldinger, finansmarkedsmeldinger, nasjonale transportplaner, og klimameldinger?
Generalsekretær Merete Smith ønsket Advokatforeningens leder velkommen på scenen for siste gang.Foto: Thea N. Dahl
En rettsstatsmelding vil gi Stortinget og regjeringen bedre beslutningsgrunnlag i rettsstatsspørsmål, mener Advokatforeningen.
Dette er noen av spørsmålene som kan stilles i en slik melding, foreslår foreningen.
- Er rettsprosessene for tidkrevende, og hva fører det med seg at domstolene ikke er tilgjengelig for alle? Er det ønskelig å ha et hundretalls lover som gir forvaltningen hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr uten å skille mellom den som etterforsker, og den som beslutter at sanksjonen skal brukes? Kan flere utfordrende samfunnskonflikter løses av lovgiver, slik at de ikke havner i domstolene? Og har vi den beskyttelsen vi trenger mot rettsstatsbrudd som tvinges på oss fra andre stater?
- En alvorlig unnlatelsessynd
At barn i Norge ikke lærer om rettsstaten på skolen, er en alvorlig unnlatelsessyn, mener Advokatforeningen.
- Barn og unge lærer ikke hva en rettsstat er, hva den beskytter mot, og hva den skaper. Kan vi da vente at de skal stå opp for den? Tusenvis av barn er hvert år på besøk i domstolene. Dette er et godt tiltak som vi kan takke engasjerte lærere og dommere for. Men slik idealisme er ikke nok.
Teigum oppfordret alle - i påvente av rettsstatsmeldingen - til å spille rettsstaten god.
- Dommere, politikere, politi og påtale, journalister, advokater, byråkrater og alle vi som går på jobb i dens tjeneste, bør med jevne mellomrom spørre oss: Hvordan er rollen min ment å virke, og kan jeg fylle den bedre?