- Fratatt muligheten til å leve et normalt liv

Den Haag-bosatte franskmannen Nicolas Guillou, som hadde flere ledende stillinger innen rettsvesenet i Frankrike før han ble dommer i Den internasjonale straffedomstolen ICC i 2024, har siden august i fjor vært sanksjonert av USA.

På representantskapsmøtet i Advokatforeningen nylig innledet han om presset mot den internasjonale rettsordenen og om hvilke konsekvenser sanksjonene har fått for ham og hans kolleger.

Han oppfordret advokatene til å stå opp mot presset mot rettsstaten, og for å jobbe kreativt for at Europa kan løsrive seg fra sin økonomiske og digitale avhengighet av USA.

– Sanksjonslisten ble opprettet for å ramme terrorister, først og fremst Al-Qaida og IS. Så har vi lagt til noen internasjonale narkotikasmuglere og gjerningsmenn bak alvorlige brudd på menneskerettighetene. Vi har en slik liste i EU, og det finnes en i USA. Og frem til nylig har vi vært ganske på bølgelengde, fordi vi har delt de samme verdiene.

Men nå er alt endret, sa Guillou.

Aldri sett lignende angrep

I juni 2025 innførte USA sanksjoner mot en håndfull dommere og påtalejurister ved ICC, etter at domstolen utstedte en arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

For nesten et år siden ble dommer Guillou altså selv sanksjonert, sammen med en kollega fra Canada og to påtalejurister.

– Så ble ytterligere to dommere satt på sanksjonslisten i desember, tre dager etter at de hadde avsagt en kjennelse om situasjonen mellom Israel og Palestina. Budskapet er veldig klart: Hvis dere ikke dømmer slik vi ønsker at dere skal dømme, vil vi straffe dere.

Guillou sa at han aldri har sett lignende angrep på rettsstaten.

– Hvis dommere i bunn og grunn skal fatte avgjørelser basert på frykt og trusler mot sitt eget liv, betyr det at demokrati og rettsstat ikke lenger eksisterer.

Sanksjonene er et kraftig verktøy, fortalte han.

– Det er forbudt for deg å reise til USA. Eiendeler i USA fryses. Vi innså at noen banker som vi ikke trodde var amerikanske, viste seg å være det. For eksempel er banken til FN amerikansk. Men også europeiske banker bedriver det vi mener er over-etterlevelse av sanksjonene. For eksempel har mange banker i Storbritannia fryst kontoene til ICC-dommere eller aktorer.

Kan ikke motta tjenester

En virkning av sanksjonene, som Guillou mener er den mest problematiske, er at i henhold til presidentordren er det forbudt for enhver amerikansk person å yte tjenester til eller motta tjenester fra en person som er under sanksjon.

– Dette gjelder både fysiske personer og selskaper, og det gjelder datterselskaper av amerikanske selskaper, og det gjelder ansatte i datterselskaper av amerikanske selskaper. Hvis disse amerikanske selskapene eller amerikanske individene yter eller mottar tjenester, risikerer de opptil tjue år fengsel i USA.

– Så hvis en venn av meg som jobber for Amazon i Frankrike kjøper en kaffe til meg, kan han faktisk bli tiltalt i USA, sa Guillou.

De sanksjonerte dommerne fikk raskt problemer med å bruke bankkort, fortalte han.

– Visa, Mastercard, American Express, og ApplePay; de er alle amerikanske. I Europa har vi ikke egne kortsystemer. Så i praksis betyr dette at presidenten i USA, med en signatur, kan frata enhver borger i Europa ethvert betalingsmiddel.

På toppen av det hele har mange europeiske banker besluttet at de ikke vil ha noe med sanksjonerte personer å gjøre, fordi man anses som en risiko, fortalte han videre.

– Konsekvensen av dette er at de fleste av mine kolleger har fått bankkontoene sine stengt. Dette er konkrete virkninger av at vi i Europa har skapt en tilstand av avhengighet.

Digitalt limbo

Sanksjonene fører også til at man blir utestengt fra sitt digitale liv.

– Det vil jeg si er mindre av en overraskelse, fordi vi jo vet at vi bruker amerikanske, digitale tjenester og verktøy dag ut og dag inn. For eksempel forsøkte jeg å bestille et hotellrom via Expedia. Tolv timer senere fikk jeg en e-post der det stod at jeg var under sanksjon fra USA, og at bestillingen var kansellert.

Særlig for unge mennesker vil slik sanksjonering få store konsekvenser, påpekte han.

– Fra en dag til en annen stopper skyen din, dine sosiale medier, hele din digitale personlighet. Dette igjen betyr at presidenten i USA kan frata enhver borger muligheten til å leve et normalt liv i Europa.

Halvparten av artiklene i den europeiske menneskerettskonvensjonen brytes med dette sanksjonsregimet, mener han.

– I dag er det dommere ved ICC, men hvem kan det bli i morgen? Den største risikoen med den situasjonen Europa har satt seg i, er at personer kan bli truet med sanksjoner, enten de er i domstolsapparatet, i media, i en lovgivende forsamling eller en annen form for offentlig autoritet. Da er faren stor for at folk av frykt ikke vil gjøre jobben sin. Innenfor vårt felt, betyr det en påtalemyndighet som er redd for å tiltale, advokater som er redde for å forsvare, og dommere som er redde for å dømme. Dette ville bety slutten for loven, og det er noe vi absolutt må unngå.

Utviklingen kan gå feil vei raskere enn vi tror, advarte han.

Ønsker seg nye lover

Europeere må stå imot, både med personlig motstandskraft, med institusjonell respons og med europeisk emansipasjon, altså frigjøring, oppfordret han.

– Dere husker britene i 1940? De hadde en kampanje med skilt overalt som sa «behold roen og fortsett». Det er det første vi bør gjøre. Vi må fortsette å gjøre arbeidet vårt uforstyrret, og ikke endre avgjørelser av frykt for angrep. Det er ikke en lett ting, fordi livet som sanksjonert blir elendig, som jeg har fortalt dere.

– Men om en institusjon som ICC gir seg, og narrativet blir at domstolen tar avgjørelser basert på frykt for den mektigste på planeten, så vil det være slutten.

I kategorien «institusjonell respons» siktet han til nytt lovverk – for eksempel for å forhindre at selskaper i Europa over-etterlever amerikanske sanksjoner.

– Når selskapene gjør dette, uten en juridisk forpliktelse, er det ren underordning, og det bør vi ikke tillate. Her må vi være kreative; hvorfor utvider vi ikke konkurranselovene, for eksempel? Eller nekter privat avhengighet av ett eller to monopoler?

- Kjemp for alt som du har kjært

– Det siste er det jeg kaller europeisk emansipasjon. Her trenger vi mange mennesker rundt bordet; media, teknikere, økonomer, advokater: Vi må skape en europeisk suverenitet for det 21. århundret som ikke lukker grensene våre, men unngår å sette oss i avhengighet overfor ett av de andre imperiene. Hvis ikke, risikerer vi å bli underkuet.

Han avsluttet med en historie om sin egen bestefar, som ble tatt til fange av den tyske hæren i Dunkerque i 1940 og satt fem år i fangenskap.

– Han, og alle som kjempet, ga ikke opp sine prinsipper. På samme måte må vi møte utfordringene i vår generasjon, for fremtidige generasjoner vil stille oss til ansvar. Vi må bevare det vi skapte og det vi elsker - frihet, uavhengighet og rettsstaten.

– En hjørnestein i internasjonal strafferett

Kristian Jervell, ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet , sa i sitt innlegg at ICC er en hjørnestein i internasjonal strafferett, og at dens betydning ikke kan undervurderes.

– Å lytte til dommer Guillous historie gjør et sterkt inntrykk, og han pekte på noe viktig: At sanksjonene ikke bare er et massivt, personlig offer, men også et systemisk problem for ICC og for rettssikkerheten generelt.

Han sa at Norge er en sterk støttespiller av ICC, og spiller en mer aktiv rolle enn mange er klar over.

Også han trakk frem det problematiske i USAs dominans innenfor bankmarkedet.

– Vi trenger et parallelt system som gjør det mulig for europeiske land å overføre penger til ICC uten å gå via USA. Vi er ekstremt sårbare mot amerikansk press, for nesten alle internasjonale pengetransaksjoner går via New York.