«Kunden eier dataene» er for lite å skrive i en avtale

Hvis jeg lover en kunde at den eier dataene sine, bør kunden kunne spørre hva den får den dagen den slutter hos oss. Hvilke filer? Hvilke bilag? Hvordan henger de sammen? Hva koster det, og når blir de levert?

En formulering om eierskap svarer ikke på disse spørsmålene. Jeg mener at myndighetenes arbeid med krav til regnskapssystemer må føre til en konkret leveringsplikt ved avslutning. Advokater som bistår ved systemkjøp, har gode forutsetninger for å bidra til at den blir mulig å håndheve.

Jeg kommer til dette fra utvikling og regnskapsarbeid. Jeg driver ReAI og Aiak, og har tidligere jobbet i Tripletex. Vi har en kommersiell interesse i at kunder kan bytte system. Derfor må også våre egne avtaler og produkter tåle kravene vi ber andre oppfylle.

Det er lett å bli enig om at data skal kunne eksporteres. Uenigheten kan komme senere, når ordet eksport skal fylles med innhold. Leverandøren viser til en funksjon som laster ned tall. Kunden forventer et arkiv der dokumentasjonen bak tallene følger med. Begge kan mene at avtalen støtter deres forståelse.

Eierskap er derfor ikke nok. Avtalen må også beskrive leveransen kunden kan kreve.

Et minstekrav

For regnskap bør den omfatte bokførte opplysninger, originalbilag og koblingene som gjør det mulig å forstå sammenhengen. Kunden bør også få vite hvilke opplysninger som ikke inngår. Fristen må være kjent, og kostnaden må ikke bli en overraskelse etter at oppsigelsen er sendt.

Jeg mener dette bør være et minstekrav i regelverket. En liten virksomhet har sjelden kapasitet til å forhandle frem detaljerte bestemmelser om fremtidig utflytting fra hvert system den kjøper. At de største kundene kan få gode avtaler, løser ikke problemet for resten.

Finansdepartementet ba 16. mars 2026 Skattedirektoratet vurdere behovet for regulering av regnskapssystemer og leverandører. I det arbeidet bør direktoratet konkretisere hva en eksportplikt skal omfatte, hvordan mangler skal dokumenteres, og hvilket ansvar leverandøren har for å rette dem.

Et slikt krav må være avgrenset. Kunden trenger ikke leverandørens kildekode eller rett til å kopiere programmet. Kravet gjelder en brukbar leveranse av kundens regnskapsmateriale. Ekstra tjenester, som ombygging av data for et bestemt nytt system, bør kunne avtales og prises separat. Det må likevel ikke være nødvendig å kjøpe slike tjenester bare for å få en forståelig kopi av dokumentasjonen.

Først regel, deretter konkurranse

For advokaten som utformer en systemavtale, bør avslutningen behandles like konkret som oppstarten. Det bør gå an å kontrollere om kunden har fått det som er lovet. En haug med filer er ikke nødvendigvis en oppfylt leveranse hvis ingen kan finne ut hvilke bilag som forklarer hvilke posteringer.

Jeg ønsker ikke en regel som tvinger alle til å bruke formatet vi i ReAI har foreslått. Jeg ønsker en regel som gjør det klart hva vi skal levere når kunden vil videre. Deretter kan vi konkurrere om å gjøre det enkelt og rimelig.

Det bør være helt normalt å kunne svare konkret på hva kunden får med seg ut. Også før avtalen er signert.