En advokat får kritikk for å ha lastet ned saksdokumenter fra Aktørportalen etter at hun fratrådte stillingen i advokatfirmaet.
Slik saken har blitt lagt frem for Advokatnemda, skjedde nedlastingen mens saken fremdeles gikk for domstolene. Dermed var det stor sannsynlighet for at advokaten kunne ha blitt kjent med opplysninger som hun ikke lenger var berettiget til å ha tilgang til.
Annonse
Regler for god advokatskikk (RGA) punkt 1.3.
En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skadde profesjonens og yrkets anseelse.
«En slik opptreden er etter nemdas syn uforenlig med kravet til saklig og korrekt opptreden etter etter RGA punkt 1.3», står det i beslutningen.
Klagen gjelder særlig belastende forhold som setter advokaten i et svært negativt lys, understreker nemda videre, og fastslår at det i et slikt tilfelle må oppstilles et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt.
Nemda konkluderer med at dette kravet er oppfylt fordi klager har fremlagt korrespondanse med Domstoladministrasjonen som bekrefter at den innklagede advokaten ved fire anledninger lastet ned dokumentasjon fra Aktørportalen i den aktuelle saken etter fratreden (30. juli og 2. september 2024).
Mener at advokaten forsøkte å nappe til seg klienter
Alle advokater og advokatfullmektiger som har en rettssak i domstolen, må registrere seg som bruker i Aktørportalen. Tilgang til sakens dokumenter og kommunikasjon med domstolen foregår elektronisk via portalen, som driftes av Domstoladministrasjonen.
Advokaten har, ved å misbruke sin uberettigede datatilgang, forsøkt å nappe til seg klienter, anfører klager, som er representert av styreleder og daglig leder i advokatforetaket. Etter en konkret vurdering, kom nemda til at advokatforetaket «påvirkes av» at advokaten angivelig opptrådte i strid med RGA med grunnlag i advokatloven § 56 første ledd - selv om klager ikke var advokatens klient. Dermed hadde foretaket rettslig klageinteresse.
Advokatforetaket viser til brudd på en lang rekke bestemmelser i RGA, og mener også at forholdet omfattes av straffeloven § 205 bokstav b. Det er i tillegg grunn til mistanke om at advokaten har utført tilsvarende handlinger i andre saker, anfører advokatforetaket.
Foretaket la ned påstand om at advokaten skulle dekke klagers saksomkostninger, som utgjorde 73.500 kroner for 21 timers arbeid med timelønn på 2800 kroner. Nemda mener derimot at klager gjennom en rekke anførsler som ikke førte frem, bidro til at saken fikk et unødvendig stort omfang, og tilkjenner ikke saksomkostninger.
Arbeidskonflikt
Heller ikke den innklagede advokaten holder tilbake på anførslene, og mener klagen bunner i en tidligere arbeidskonflikt mellom advokaten og hennes tidligere arbeidsgiver. Blant annet anfører hun at advokatforetaket ikke har rettslig klageinteresse på grunn av at saken gjelder spørsmål om arbeidsforhold, at klagen må avvises fordi advokatforetaket ikke lenger driver advokatvirksomhet, samt at hun ikke utøvde advokatvirksomhet i saken.
Hun bestrider å ha lastet ned dokumenter fra Aktørportalen og anfører at dette må bero på en misforståelse. Videre mener hun at klager ikke kan kreve sine sakskostnader dekket fordi klager angivelig har blitt fratatt autorisasjonen som advokat.
Nedlastingen var ikke berettiget
Det sentrale spørsmålet for Advokatnemda var om nedlastingene var berettigede.
Nemda legger vekt på at advokaten ikke på noe tidspunkt var oppdragsansvarlig i saken. Et annet sentralt moment var at nedlastingene ikke skjedde i umiddelbar tilknytning til fratredenen eller en naturlig oppdragsavvikling, men først en tid etter at advokaten hadde avsluttet arbeidsforholdet i advokatforetaket som bistod klienten. Dermed forelå ingen holdepunkter for at advokaten hadde en berettiget grunn til å laste ned saksdokumentene en periode etter det avsluttede arbeidsforholdet.
Advokatnemda fant ingen opplysninger som tilsa at advokaten hadde et saklig og legitimt behov for å laste ned dokumentasjon etter oppdragets og arbeidsforholdets avslutning. Heller ikke hensynet til arkivplikten i advokatloven § 36 gjorde seg gjeldende.
I strid med hva advokatforetaket anførte, fant nemdas medlemmer samtidig ingen dokumentasjon som tilsa at advokaten skal ha prøvd å få klienten til å bytte advokat.
