Mann brukte advokat for å avklare om bilulykken ga ham varige helseplager. - Når Høyesteretts flertall har landet på dette resultatet er det etter vårt syn nødvendig at lovgiver styrker skadelidte sitt vern, sier advokat Flemming M. Karlsen.
Høyesterettsdommer Therese Steen var førstvoterende i saken.Foto: Rizwana Yedicam / Høyesterett
I en fersk dom tar Høyesterett stilling til om utgifter til advokatbistand skal kunne erstattes når det mangler årsakssammenheng mellom skaden og utgiftene.
Bakgrunnen for saken er at en mann i september 2020 ble utsatt for en bilulykke da bilen hans ble truffet av en semitrailer i forbindelse med en forbikjøring.
Annonse
Mannen oppsøkte legevakten etter mindre plager. Han tilbragte natten på sykehus og ble sendt hjem dagen etter i god form. I ettertid utviklet han kroniske hodesmerter og fremmet krav om personskadeerstatning overfor Gjensidige Forsikring ASA, der hvor semitraileren var ansvarsforsikret.
- Står ikke i særstilling
I søksmålet krevde han personskadeerstatning for økonomisk tap som følge av hodepinen, samt utgifter til juridisk bistand før søksmålet ble reist. Høyesterett var enig med tingretten i at det ikke forelå årsakssammenheng mellom skaden og utgiftene. Dermed forelå ikke ansvarsgrunnlag, og flertallet kom til at utgifter til juridisk bistand før saksanlegg ikke står i noen særstilling sammenlignet med andre tapsposter ved personskade.
DISSE VAR I RETTEN
Skadelidte ved advokat Flemming Marius Karlsen
Gjensidige forsikring ASA ved advokat Merete Anita Utgård
Dommerne Bergljot Webster, Kine Steinsvik, Tonje Vang, Therese Steen og Lars Marius Heggberget
Prosessfullmektig for mannen, Flemming M. Karlsen i Stavangeradvokatene, sier at skadelidte hadde håpet og trodd på et annet resultat.
- Det fremstår som helt åpenbart at skadelidte i kompliserte tilfelle har behov for medisinsk og juridisk bistand i rimelig og nødvendig grad for å få vurdert omfanget av ulykkens virkninger, selv om konklusjon til slutt viser seg å bli at ulykken ikke i tilstrekkelig grad anses å være årsaken til plagene.
Vurderer advokatutgifter særskilt
Gjensidige ville dekke «rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i henhold til retningslinjer i vedlagt skriv», noe som forutsatte at vilkårene i skadeserstatningsloven § 3-1 var oppfylt. 19. november 2021 konkluderte Gjensidige med at kravet til årsakssammenheng ikke var oppfylt. Dette ga tingretten Gjensidige medhold i.
Spørsmålet for Høyesterett var om advokatutgifter kan kreves erstattet selv om det ikke ble sannsynliggjort at skadelidte er påført den påberopte personskaden. Dette vil i så fall medføre at det oppstilles et annet krav til årsakssammenheng for advokatutgifter enn for øvrige tapsposter etter skadeserstatningsloven § 3-1, skriver flertallet.
I sin dom fra 20. oktober, legger Høyesteretts flertall til grunn at når manglende årsakssammenheng gjør at Gjensidige ikke kan holdes ansvarlig for mannens helseplager, er utgangspunktet at selskapet heller ikke kan holdes ansvarlig for merutgifter ut av den påberopte personskaden.
Mener synspunkt fra utvalg ikke har blitt fulgt opp
Flertallet så til tre NOUer fra 1992, 1994 og 2011. I utredningen fra 2011, leser Høyesterett utvalget som at man under tvil, har ment at det bør være adgang til å kreve utgifter til advokatbistand dekket, særlig i saker som reiser vanskelige årsaksvurderinger.
Likevel har ikke synspunktet blitt fulgt opp av lovgiver i senere retts- eller forvaltningspraksis. Også Finansklagenemdas praksis tilsier at kravene til dekning av utgifter til juridisk bistand skal vurderes etter ordinære erstatningsrettslige vilkår, mener flertallet.
- Når Høyesterett sitt flertall har landet på dette resultatet er det etter vårt syn nødvendig at lovgiver styrker skadelidte sitt vern, slik det også er tatt til ordet for i to tidligere NOUer, i de såkalte Lødrup- og Askelandutvalg. Det finnes intet alternativt apparat som ivaretar ulykkesofrenes behov typisk etter trafikkuhell i noe grad, dette i motsetning til andre tilfelle som pasientskader, voldsoffererstatning, NAV saker mv, sier Karlsen.
Uenighet om utgiftene kan anses som formuestap
Flertallet mente at advokatutgiftene heller ikke kunne anses om et formuestap. Mindretallet, ved dommer Webster, mente derimot at det var et formuestap, og at dette var pådratt for å avklare om Gjensidige var erstatningsansvarlig for personskaden.
«Førstvoterende påpeker at utgiftene er en følge av at A gjorde gjeldende å være påført personskade som følge av trafikkulykken. Dette mener jeg er upresist. Utgiften er en følge av at A undersøkte om det var årsakssammenheng mellom ulykken og personskaden. Kostnadene er en følge av ulykken selv om det viser seg at personskaden ikke er det», skriver mindretallet.
Gjensidige anførte at utvalgets synspunkter ikke har resultert i lovendringer og at synspunktene derfor har mindre rettskildemessig vekt. Etter mindretallets syn gir utvalgets synspunkter uttrykk for gjeldende rett.
«Som det fremgår av førstvoterendes sitat ga utvalget uttrykk for usikkerhet om standpunktet. Usikkerheten kan være knyttet til den rettspraksisen førstvoterende viser til, hvor denne typen tap har vært behandlet som en del av personskadetapet, jf. skadeserstatningsloven § 3-1. I disse avgjørelsene er det imidlertid ikke drøftet om tapet kunne ha vært krevet dekket som et formuestap. Jeg mener derfor at denne praksisen ikke avgjør spørsmålet».
