Høyesterett i dissens-dom: Staten kan ikke nekte Jehovas Vitner statstilskudd 

Jehovas vitner, som har om lag 12.000 medlemmer i Norge fordelt på 162 menigheter, gikk i 2023 til sak mot Staten, etter at statsforvalteren nektet trossamfunnet statstilskudd for årene 2021 til 2024, samt nektet trossamfunnet registrering.

Statsforvalteren i Oslo og Viken begrunnet avslaget med at praksisen trossamfunnets har med å utstøte tidligere medlemmer, krenker medlemmenes religionsfrihet, fordi den hindrer dem fra å melde seg ut.

At udøpte mindreårige blir ekskludert og utstøtt er å anse som psykisk vold og negativ sosial kontroll, mente statsforvalteren videre. 

Trossamfunnets praksis krenker trossamfunnsloven § 6 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9, mente staten.

LES OGSÅ

Jehovas vitner vant mot staten i Borgarting lagmannsrett

Ni millioner medlemmer i hele verden

I Oslo tingrett ble staten frifunnet, mens Borgarting lagmannsrett i en dom fra mars i 2025 kjente vedtakene ugyldige.

Staten anket til Høyesterett, som i dag har avsagt dom. 

I dommen gir førstvoterende, høyesterettsdommer Therese Steen, et innblikk i Jehovas Vitners historie og religionsutøvelse. 

Trossamfunnet har om lag ni millioner medlemmer på verdensbasis. I Norge har den eksistert siden 1900. Først ved dåpen får man status som medlem. Ifølge dommen, blir de fleste barn i menigheten først døpt i 15-18-årsalderen.

- Seier i EMD i drøyt sytti saker

«Jehovas vitner har enkelte praksiser som er kontroversielle, og som har dannet grunnlag for ulike inngrep fra myndighetene i en rekke land. Flere av disse er brakt inn for nasjonale domstoler og internasjonale organer for overprøving. Jehovas vitner har nådd fram i de fleste av disse sakene, blant annet gjelder det i nesten alle de drøyt 70 sakene for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Sakene har knyttet seg til praksiser som å nekte blodoverføring, å ikke stemme ved valg, å nekte militærtjeneste samt å drive utadrettet misjonsvirksomhet», skriver førstvoterende.

Hun skriver videre om hva som kan lede til eksklusjon av et medlem, for eksempel gjentatte handlinger som seksuell umoral, utroskap, homoseksuelle handlinger, blasfemi, frafall og avgudsdyrkelse. 

Medlemmene skal ikke omgås ekskluderte eller utmeldte medlemmer, og dette gjelder også nær familie, men det er et unntak for medlemmer av egen husstand.

I avgjørelsen understreker Høyesterett at terskelen for å nekte statstilskudd og registrering er høy, og at bestemmelsene i trossamfunnsloven § 6 må tolkes i lys av blant annet trossamfunnenes autonomi etter EMK artikkel 9, jf. artikkel 11.

- Ikke utsatt mindreårige for psykisk vold

De fem dommerne kom enstemmig frem til at staten ikke hadde ført tilstrekkelig bevis for at Jehovas vitner i praksis utsetter mindreårige medlemmer for psykisk vold eller negativ sosial kontroll av en slik alvorlighetsgrad at barns lovbeskyttede rettigheter krenkes.

Førstvoterende skriver at retningslinjene for prosessen der en mindreårig står i fare for å bli ekskludert, fremstår mer skånsom enn tidligere.

«Likevel må det kunne legges til grunn at det kan være både ubehagelig og ydmykende for et barn å måtte forklare seg om anklagene overfor menighetens eldste, ofte med foreldrene til stede – særlig hvis saken gjelder forhold av intim eller sensitiv karakter. Jeg finner likevel at selve prosessen i seg selv ikke utgjør psykisk vold etter barnekonvensjonen artikkel 19.» (Avsnitt 99).

- Kan ha nettverk utenfor menigheten

Og videre:

«En utstøtelse fra menigheten, herunder tap av kontakt med nær familie og venner som fortsatt er medlemmer, vil utvilsomt kunne få alvorlige konsekvenser for en mindreårig i en sårbar livssituasjon. Barnet vil imidlertid fortsatt være en del av kjernefamilien, og han eller hun vil på vanlig måte kunne ha kontakt med familiemedlemmer og venner som ikke tilhører trossamfunnet. Etter mitt syn har det i denne sammenheng betydning at Jehovas vitner ikke driver egne skoler. Den mindreårige vil dermed kunne ha et nettverk utenfor menigheten, selv om omfanget av dette i praksis kan være begrenset ettersom trossamfunnet oppfordrer sine medlemmer til å unngå unødvendig mye omgang med ungdommer utenfor menigheten.» (avsnitt 100).

I 2022, da Jehovas vitner klaget på avslaget om pengestøtte, opplyste menigheten at bare én mindreårig - en 17-åring - var ekskludert på tidspunktet da statsforvalteren traff sitt første vedtak i 2022.

«Staten har ellers ikke fremlagt nye bevis for Høyesterett som underbygger at mindreårige i praksis utsettes for psykisk vold eller negativ sosial kontroll.»

- Ikke holdepunkter for press, tvang eller trusler

Neste spørsmål for Høyesterett, var om praksisen med sosial utstøtelse av tidligere medlemmer krenker medlemmenes rett til fri utmelding. 

Et flertall på tre dommere mente at Jehovas vitner oppfyller kravet til fri og vilkårsløs utmelding etter trossamfunnsloven § 2.

«Det er ikke anført eller holdepunkter for at Jehovas vitner utsetter medlemmer som vurderer å melde seg ut for noen form for direkte press, tvang eller trusler», skriver Høyesterett.

«Medlemmer av Jehovas vitner er videre gjennomgående sosialt integrert i det norske samfunnet: Barna går på ordinære skoler, voksne tar utdanning og deltar i arbeid og andre sosiale aktiviteter. Det har også betydning at Jehovas vitner er et relativt lite trossamfunn med om lag 12 000 medlemmer spredt over hele landet. Den utmeldte befinner seg dermed ikke i en situasjon hvor han eller hun utestenges fra et trossamfunn som utgjør et dominerende flertall i nærmiljøet, slik at en religiøs utstøtelse innebærer en reell risiko for generell sosial utstøtelse.»

- Ingen dokumentasjon

Det er ikke lagt frem undersøkelser eller dokumentasjon som viser at utstøtelsespraksisen har som konsekvens at medlemmer unnlater å melde seg ut, påpekes det videre i dommen.

Staten har ikke godtgjort at Jehovas Vitner generelt krenker medlemmenes rett til fri utmelding etter EMK art. 9 nr. 1, mener Høyesteretts flertall.

Anders Ryssdal: - Klart prejudikat

Advokat Anders Ryssdal i Glittertind har representert Jehovas vitner. De er svært tilfreds med å ha vunnet frem i Høyesterett, forteller han, og viser til at flertallet gir en grundig omtale av betydningen av religionsfrihet generelt i det norske samfunn. 

- Flertallet slår også fast at trossamfunnets religiøse praksis ligger trygt innenfor religionsfriheten slik den er beskyttet av EMK art 9, og heller ikke bryter norsk lov. 

Han mener at dommen er et klart prejudikat hva gjelder statens mulighet til å gripe inn i trossamfunns religiøse praksis.

Mindretallet: Presset er utilbørlig

Dommerne Thomas Christian Poulsen og Aage Thor Falkanger tok delvis dissens. 

«Jeg er enig med førstvoterende i at det ikke er bevist at Jehovas vitner krenker barns rettigheter i form av negativ sosial kontroll eller psykisk vold, eller oppfordrer til dette. Langt på vei kan jeg slutte meg til begrunnelsen hun har gitt for dette, men jeg har et annet syn på hvilken bevismessig terskel som gjelder for at vilkårene i trossamfunnsloven § 6 er oppfylt», skriver annenvoterende, dommer Poulsen.

Presset mot et barn som melder seg ut, er utilbørlig, mener han.

«At utmelding fra et barns side får som konsekvens at kontakten med resten av familien som fortsatt er medlemmer, forandres og reduseres i så stor grad som det her er tale om, er etter min mening så alvorlig at barnets rett til utmelding krenkes. Når barn vet at utmelding innebærer at kontakten med foreldrene og eventuelle søsken som også er medlemmer, reelt sett blir radikalt endret og redusert, særlig etter at barnet flytter ut, mener jeg at presset om å avstå fra utmelding må anses utilbørlig.» (Avsnitt 198.)

- Også voksnes rettigheter krenkes

Retten til utmelding krenkes også overfor voksne, mener mindretallet.

«Jeg konkluderer etter dette med at Jehovas vitner oppfordrer til en praksis med utstøtelse av dem som melder seg ut, og at dette krenker retten til å melde seg ut av et trossamfunn. Retten til å skifte religion, og dermed retten til å tre ut av et trossamfunn, er grunnleggende, og når denne retten krenkes, er det etter min mening en «alvorlig» krenkelse av andres rettigheter og friheter, jf. vilkåret i trossamfunnsloven § 6 første ledd første punktum. På dette punktet bygger derfor statsforvalterens vedtak på korrekt bevisbedømmelse og rettsanvendelse.» (Avsnitt 202.)

Mindretallet kom til at statsforvalterens vedtak ikke strider med diskrimineringsvernet etter EMK artikkel 14 og vernet om eiendomsretten etter EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1.

Staten ble dømt til å betale Jehovas vitners saksomkostninger på nærmere 2,2 millioner kroner.

Les hele dommen her (HR-2026-1009-A).

Nøkkelavsnitt: 59–60, 62–63, 67–71, 85, 90, 102–104, 108, 113–117, 120, 123, 128, 130, 134–135, 137–138, 142—143, 169–173, 198–199, 211–212, 220–221