I dag, 24. mars, behandler Stortinget om avspilling av lyd- og bildeopptak fra førsteinstans skal – eller kan – gjenbrukes i lagmannsretten. Advokatforeningens tidligere leder, Jens Johan Hjort, mener det er flere momenter som taler for en kan-regel.
Jens Johan Hjort er tidligere leder av Advokatforeningen, og tidligere ordfører i Tromsø.Foto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
Maria Øyvindsdatter RobertsenMaria ØyvindsdatterRobertsenMaria Øyvindsdatter RobertsenJOURNALIST OG JURIST
PublisertSist oppdatert
– Vitnebevis er sårbart og har mange feilkilder. En gang var
jeg på en forelesning med den danske jusprofessoren Eva Smith som har skrevet
doktoravhandling om dette. Hun fant blant annet at minnet kan bli påvirket av
spørsmålene som stilles i første instans. Dette kan føre til at man ubevisst
gir et annet svar i ankebehandlingen.
– I lys av dette tenker jeg at det er positivt at
forklaringer fra tingretten gjenbrukes i lagmannsretten, sier advokat og
partner i Tromsø-firmaet Rekve Pleym & Co, Jens Johan Hjort.
Annonse
Hålogaland lagmannsrett har fra 2018 vært med i prøveprosjektet Opptak i retten med gjenbruk av lyd- og bildeopptak.
Hjort har selv erfaring med å bruke lyd- og bildeopptak
under ankeforhandlingen, og er i utgangspunktet positivt innstilt.
– Jeg tror dette er kommet for å bli. Men det er flere sider
ved ordningen som ikke er gode nok slik det er i dag.
– Tar for lang tid
Hjort forteller at både han selv og flere av hans kollegaer
har erfart at ordningen tar mye tid for advokatene, særlig fordi dokumentutdragene
fra ting- og lagmannsretten organiseres på ulik måte.
Fin sjøutsikt fra kontorene til Rekve, Pleym & Co.Foto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
– Dette er det mest problematiske sett fra vårt ståsted. Under
innledningsforedrag og utspørringen i tingretten henviser man ofte til
dokumentutdraget. I forkant av ankebehandlingen må man innarbeide nye
referanser i innledningsforedrag og parts- og vitneforklaringer. Det kan være en
omfattende jobb.
– Dette poengterte jeg for saksforberedende dommer i en sak
jeg hadde med lyd- og bildeopptak, og foreslo at vi kunne bygge videre på
utdraget fra tingretten. Dette fikk jeg ikke gehør for.
– Det vil uansett ta
lang tid å gå gjennom opptakene før ankebehandlingen for å peke ut hvilke deler
av opptakene som er relevante i lagmannsrettens behandling. Derfor er det
viktig at andre omstendigheter som medfører unødvendig tidsbruk lukes bort.
– Blir noe annet
Også betydningen av at et vitne er til stede i retten har
vært oppe til diskusjon blant hans kolleger.
– Det blir jo noe annet når en forklaring kommer fra en
skjerm. Det fører til en mer passiv tilnærming og mangel på tilstedeværelse som
stiller større krav til rettens aktører.
Langt viktigere er det at parten selv opplever
rettsprosessen som rettferdig, mener han.
– Dette er helt grunnleggende. Men mitt inntrykk er at så
lenge partene er til stede i retten, og får spilt av opptakene, er ikke dette
et problem.
Det er dessuten flere fordeler ved å gjenbruke opptak, synes
han.
– For det første bidrar opptak til økt notoritet rundt hva
som faktisk ble sagt i tingretten. I tillegg ligger forklaringene i tingretten nærmere
hendelsen i tid, og er ikke påvirket av tidligere behandling.
Ikke egnet i alle tilfeller
Selv om gjenbruk av opptak i stort er positivt, tror Hjort
at det er enkelte saker som er mindre egnet for en slik ordning enn andre.
– Dette kan for eksempel være tilfeller der det mellom ting-
og lagmannsrettens behandling kommer inn nye forhold som gjør at saken vinkles
på en annen måte i ankebehandlingen.
– Av den grunn mener jeg at man bør gå inn for en
«kan»-regel slik at det kan gjøre en vurdering av om gjenbruk av opptak er
hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle.