– Forsvarerne er ikke blitt hørt

– Bevissikring er en god ting. Det beste eksempelet på dette er Liland-saken: Hadde ikke ekteparet tatt opptak i retten, ville situasjonen trolig vært en annen. At bevissikring er positivt, er noe de fleste er enige om. Det er gjenbruket som er utfordringen, sier advokat Jon Anders Hasle.

Han driver Advokatfirmaet Hasle, som holder til i Tønsberg, Oslo og Skien.

Som advokat med tretti års fartstid i strafferetten stiller Hasle seg kritisk til at videoopptak skal være hovedregelen i lagmannsretten.

– Jeg mener ordningen foreløpig er mangelfullt utredet. Til tross for at det har vært et prøveprosjekt i Gulating og Hålogaland lagmannsrett, har forsvarernes synspunkter i liten grad blitt hørt. Den største utfordringen, slik vi i Forsvarergruppen ser det, er at ordningen nå trolig skal rulles ut uten at det har vært noen egentlig prinsipielle diskusjoner rundt dette.

Ikke tilpasset meddommere

Det er flere sider av ordningen som er prinsipielt problematiske, og som det er behov for å utrede ytterligere, mener Hasle.

– For det første er det et spørsmål i hvilken grad ordningen er tilrettelagt for meddommerne. Under rettssaken vil de få forelagt de ferdig klippede opptakene, uten å ha deltatt i planmøtet hvor man ble enige om hvilke deler av opptakene som skal vises i retten. Dette kan skape spørsmål og uklarheter rundt de delene man ikke får fremvist.

LES OGSÅ:

Advokatforeningen på Stortings-turné

– Videre er det noe annet å se på et opptak, enn å ha et menneske til stede i rettssalen. Et spørsmål som i den sammenhengen bør utredes, er også i hvilken grad det å se et opptak på video påvirker dommernes evne til å følge med og holde fokus. Jeg tror meddommerne er særlig utsatt, fordi de ikke har deltatt i planleggingen av saken.

– Straffesaker er ofte dynamiske

Fra perspektivet til en forsvarer utfordrer ordningen også flere grunnleggende forhold, mener Hasle.

– Straffesaker er dynamiske. Det kommer ofte frem nye bevis, eller vitner som endrer forklaring mellom ting- og lagmannsretten. Det vil i disse tilfellene være utfordrende dersom man låses til en forklaring fra tingretten, og bare kan stille oppfølgingsspørsmål fremfor en ny fullstendig utspørring. Jeg frykter at det i praksis vil bli vanskeligere å gjennomføre en tilfredsstillende eksaminasjon.

– Et annet punkt er at man er prisgitt kvaliteten på det som er gjort i tingretten opp mot utspørring. Dersom dommeren eller prosessfullmektigene har hatt et annet fokus, eller ikke boret dypt nok i det omtvistede temaet, vil forsvarerjobben i lagmannsretten bli utfordrende.

Hasle mener dette særlig kommer på spissen dersom det er bytte av forsvarer mellom instansene, og den nye forsvareren har en annen innfallsvinkel eller strategi.

– Med den nye modellen vil man i stor grad være fanget av hvordan saken ble anlagt i tingretten.

Tok mye tid

Selv har Hasle hatt én sak i lagmannsretten hvor lyd- og bildeopptak ble benyttet. Dette opplevde han som tidkrevende.

– Saksforberedelsen var veldig vanskelig og tok mye tid, selv om jeg også førte saken i tingretten. Hadde jeg tatt over saken før ankebehandlingen, ville det vært en svært omfattende prosess, sa han.

LES OGSÅ:

Frykter gjenbruk i retten kan føre til mer skriftlig ankebehandling

– I tillegg til å sette meg inn i sakens dokumenter, måtte jeg også ha hørt gjennom alle lydopptakene fra tingretten for raskt å kunne avgjøre hvilke deler av disse som er relevante. Jeg tror derfor ikke at ordningen vil være særlig ressursbesparende for forsvarerne, heller tvert imot, fortsetter han.

Ingen ny sjanse

For personer som aldri tidligere har vært i domstolsystemet, tror Hasle at ordningen vil kunne ha en særlig uheldig slagside.

– Jeg har flere ganger erfart at klienter som aldri tidligere har vært i retten blir påvirket av stundens alvor, og kanskje ikke evner å belyse alle relevante forhold i sin forklaring. Med den nye ordningen fratas klienten muligheten til å legge frem sin sak på nytt i lagmannsretten. Det vet jeg at mange vil se på som en urimelighet.

– Når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis slik at alle disse betenkelighetene vil få gjennomslag dersom ordningen utredes. Og jeg vil tro at bruk av lyd- og bildeopptak vil være midt i blinken i noen tilfeller. Men jeg mener at spørsmålene i alle fall må vurderes grundig før ordningen gjennomføres.

Vil ha kan-bestemmelse

I lys av betenkelighetene ved ordningen mener Hasle at Stortinget bør lande på en «kan»-bestemmelse.

– Forsvarergruppen mener at det ikke er hensiktsmessig å innføre en regel om at det alltid skal være gjenbruk av opptak fra tingretten. Vi tror heller det bør åpnes for at det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

– I de tilfellene der det er betenkeligheter knyttet til gjenbruk, bør det være rom for å ikke bruke det.