Takk, Carsten Smith – for at du lærte rettsstaten å lytte

Det finnes mennesker som går gjennom institusjonene som gjennom lange korridorer. De åpner dører, flytter stoler, skriver notater, leder møter og forlater rommet omtrent slik de kom inn. Og så finnes det mennesker som får selve huset til å huske hvorfor det ble bygget. Carsten Smith var et slikt menneske.

Han hadde en stor omsorg for rettsstaten. Ikke som et kaldt system av paragrafer og prosedyrer, men som en skjør felles bolig for mennesker som ellers kunne blitt stående ute i vinden.

Han visste at rettsstaten ikke bare lever i domstolenes høye rom, men også i den lille tilliten et menneske kan ha til at makten må svare, at myndighetene må lytte, og at den svake ikke skal være prisgitt den sterkes nåde.

Vil alltid ha en egen klang

Dette var kanskje hans store gave til vårt lille rettssamfunn: Han minnet oss om at staten bare er stor når den bøyer seg for retten. Han forsto at Høyesterett ikke bare skulle avgjøre tvister, men også bære et språk for fremtiden.

Han så at menneskerettighetene ikke var fremmede fugler i norsk rett, men nødvendige stemmer i vårt eget rettslige landskap. Han forsto også at sameretten ikke var et tillegg til norsk rett, men en prøvestein for om norsk rett virkelig kunne romme den historien landet står på.

For oss samiske jurister, og for alle som arbeider med samerett, vil navnet Carsten Smith alltid ha en egen klang. Han lyttet der andre hadde oversett. Han så et folk der staten ofte hadde sett periferi.

LES OGSÅ: 

Carsten Smith er død – 93 år gammel

Han satte ord på den enkle og dyptgripende sannheten at Norge er bygget på territoriet til to folk, nordmenn og samer. I den setningen ligger ikke bare juridisk analyse. Der ligger også en moralsk erkjennelse. Der ligger en hånd som rører ved grunnmuren.

En viktig stemme for urfolk

Hans blikk stanset likevel ikke ved Norges grenser. Gjennom arbeidet med nordisk samekonvensjon og i FNs permanente forum for urfolksspørsmål bar han den samme rettssansen inn i et større fellesskap. Slik ble hans stemme også viktig for andre urfolk: ikke fordi han talte over dem, men fordi han bidro til å gi rettens språk større evne til å lytte til folk som lenge var blitt holdt utenfor statenes egen fortelling.

Vi er mange samiske jurister som møtte ham, enten i samtale, i hans tekster eller i de sporene han satte i norsk rett, og som fant oppmuntring i hans mildhet og trygghet i hans faste rettssans. Han bar ikke sin lærdom som rustning, men som lys. Han kunne stå i rettens alvor uten å miste menneskets smil. Det var noe arktisk i dette: en ro som ikke var svakhet, en klarhet som ikke var kulde, og en verdighet som ikke trengte å rope.

Når et slikt menneske går bort, blir ikke stillheten tom. Den blir fylt av det han etterlot. I lovens språk, i domstolenes selvforståelse, i menneskerettighetenes plass i norsk rett, og i samerettens vei fra taushet mot anerkjennelse, finnes sporene etter Carsten Smith.

LES OGSÅ: 

- Smith var blant de aller fremste juridiske profilene i Norge de siste 50 årene

Den store takken

Vi takker ham for dømmekraften. Vi takker ham for drømmekraften. Vi takker ham for omsorgen for rettsstaten, denne lille flammen som må voktes, særlig når vinden kommer fra nord, fra sør, fra maktens hus og fra glemselens vidder.

Kjære Merete, Carine og Terese: Takk for at vi som rettssamfunn fikk låne pappaen deres. Vi vet at han først og fremst var deres, og at han var en kjær og hengiven far. Derfor går vår takk til dere også, i sorg og i dyp respekt.

Carsten Smith har gått ut av tiden. Men det han tjente, står igjen som en fordring til oss: at retten ikke bare skal være sterk, men rettferdig; ikke bare klar, men lyttende; ikke bare norsk, men sann nok til å romme alle folk som bor under denne himmelen.

I takknemlighet, Gæjhtoe- Gijtto- Giitu,

dine samiske juristkolleger og venner

Adrian Nystø Mikkelsen

Alva Gabrielsen Norvang

Anders Broderstad

Anne Marit Pedersen

Aila Biret Selfors

Ánde Somby

Berit Ballari

Dina Skotnes

Eirik Larsen

Elen Anna Solberg Åhrén

Elle Martine Eira

Elle Ristin S. Anti

Ellen-Sara Sparrok

Erle Elisabeth Skum Haldorsen

Finn Arne Bieski-Selfors

Gisle Loso

Gro Dikkanen

Helge Ravna

Ida Sofie Mienna Olsen

Ingar Nikolaisen Kuoljok

Ingeborg Larssen

Inger Eline Eriksen Fjellgren

Iris N. Wigelius

Johan Strömgren

John Bernhard Henriksen

Karen Kristine Fredeng Bårje

Kristina Labba

Laila Susanne Vars

Line Kalak

Lizett Nathalie Persen

Margrethe Anti

Maret Aile Sara

Marit M. Kemi

Marion Aslaksen Ravna

Nils Johan Päivio

Nora Kristine Grytøyr Nansmork

Nathalie Anti

Oddbjørn Hætta

Petter Tretnes Hansen

Risten Inga Henriksen

Roger Kalstad

Silja Haldorsen

Stine Marie Høgden

Susann Funderud Skogvang

Susanne Buljo Eira

Torill Christine Edvardsen

Øyvind Ravna

Sámi Láhkačehpiid Searvi- Samisk Juristforening

Sámi Siida UiTas- Rettsgruppa

Sametingets juristforum