Snart starter utrulling av opptaksutstyr til alle landets 59 rettssteder

Den ferske direktøren i Domstoladministrasjonen (DA), Leif Otto Østerbø, mener at en skal-regel for gjenbruk av opptak er avgjørende for å få satt regelverket i arbeid.

– Vi må hindre at vi får ulike kulturer ved ulike domstoler, og må ha en tydelig hovedregel. I dag er det ulik praksis i domstolene på mange områder. Vi jobber nå for å få likere og mer forutsigbar praksis, noe vi mener vil være positivt for både parter, advokater og dommere, sier Østerbø.

– Hvis vi skal klare å ta en slik kulturendring, så trenger vi en helt tydelig hovedregel, sier han.

Så lenge skal-regelen inneholder forbeholdet «så langt det er forsvarlig», så vil de tilfellene der gjenbruk ikke er egnet, bli fanget opp, mener han.

I Sverige la ankeinstansen opp til gjenbruk svært hurtig, minner han om.

– Der er både dommere og advokater fornøyde med prosessen, og mener den gir både kostnadsmessige gevinster og gode avgjørelser.

Påvirker arbeidsmåtene

Innføringen av lyd- og bildeopptak – og utviklingen av kunstig intelligens - vil påvirke arbeidsmåtene for advokater og dommere i både første- og andreinstans, påpeker Østerbø.

– Dette gir et behov for å se nærmere på lagmannsrettens rolle; fra dagens mulighet for full omkamp for partene, til en mer spisset overprøving av de omtvistede punktene, sier han.

Han ser frem til at Justis- og beredskapsdepartementet skal behandle Domstolkommisjonens andre delrapport (NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt), spesielt knyttet til ankeinstansens rolle.

– Bevis kan tilpasses

Domstolkommisjonen mente at dagens ordning, der tingrettsbehandlingen nærmest blir en slags prøverunde, er uheldig, kostnadsdrivende og hever terskelen for at tvister bringes inn for domstolene.

«Omprøvingen medfører at det i ankerunden bare i liten grad foretas en kvalitetskontroll med behandlingen i førsteinstans. I tillegg er det en risiko for at ankebehandlingen baseres på et svakere bevisgrunnlag. Forklaringer og bevis kan tilpasses i lys av tingrettsbehandlingen, og bevisbildet kan i tillegg bli svekket på grunn av tiden som går», skrev Domstolkommisjonen.

Ute på anbud

Domstoladministrasjonen har nå et anbud ute for anskaffelse av lyd- og bildeopptaksutstyr.

– Vi har brukt mye tid på å utarbeide en god spesifikasjon. Behovet for manuelle operasjoner skal være minst mulig, og utstyret skal være enkelt for dommerne å betjene. Utstyret som skal rulles ut, vil ha bedre kvalitet enn det som ble brukt i prøveprosjektene.

Anbudet går ut til påske, men hvor fort utstyret kan installeres, avhenger også av kapasiteten til leverandørmarkedet.

– Planen er at vi skal montere opptaksutstyr i noen prøvesaler i Oslo tingrett i rettsferien. Så nå er det bare å begynne å forberede seg, sier han.

Nye regler må på plass

Mye regelverksarbeid er på gang knyttet til hjemmel for opptak, innsyn, lagring og gjenbruk. I det store og hele er det foreslått å videreføre dagens regler knyttet til datasikkerhet og personvern, forteller Østerbø.

– Hvor lenge opptakene skal lagres, er også et spørsmål. Et forslag er at opptaket kun lagres i en nokså kort periode, men at en transkripsjon av opptaket lagres mye lenger.

Stortinget har i perioden fra 2022 til 2025 bevilget 38 millioner kroner til en full digital sal med lyd og bilde på hvert eneste rettssted i Norge, altså til 59 saler.

 – Vi må erkjenne at det som er bevilget til formålet er såpass beskjedent at vi må forvente en veldig lang innføringsperiode før opptak blir det vanlige i norske rettssaler. Men vi er veldig glade for de pengene vi har fått, og det er bra at politikerne forstår viktigheten av lyd- og bildeopptak.

Å ha lyd- og bildeopptak som dokumentasjon på hva som har skjedd i retten, er svært viktig i et rettssikkerhetsperspektiv, påpeker han.

– Det er få land i Europa som ikke har det.