Advokatforeningen med ønskeliste til Høyesterett

Nylig oversendte Advokatforeningen en ønskeliste til Høyesterett som spesifiserer hvilke sivile saker foreningens lovutvalg ønsker å få avklart gjennom rettspraksis.

- Jeg håper at dette blir et levende dokument som kan oppdateres etter hvert som Høyesterett forhåpentligvis avklarer rettsspørsmål som står på listen i dag, sier nestleder i Advokatforeningen og partner i Wikborg Rein, Kaare A. Shetelig.

Ambisjonen er at lovutvalgene jevnlig skal inviteres til å spille inn nye spørsmål hvor det identifiseres nye behov for rettsavklaring.

- Håpet er at det kan gi medvind for å få sluppet anker inn til behandling i Høyesterett når dommer fra lagmannsrettene gjelder rettsspørsmål på listen, sier Shetelig.

Tjue av Advokatforeningens 29 lovutvalg har levert totalt 78 innspill i et felles dokument til Høyesterett. 

- En formidabel innsats

Arbeidet kommer i kjølvannet av Riksadvokatens liste over hvilke rettsavklaringer som påtalemyndigheten ønsker seg for straffesaker.

- Advokatforeningen så den gode mottakelsen som Riksadvokatens liste fikk, og vi ønsket å gjøre noe tilsvarende for de sivile sakene. Resultatet av arbeidet er et dokument med oversikt over potensielle prejudikatspørsmål innenfor en rekke ulike rettsområder, sier Shetelig.

Han forteller at hvert enkelt lovutvalg har fått stor frihet til å utforme sin egen liste, men er klar på en ting:

- I sum har lovutvalgene gjort en formidabel innsats. Uten dem hadde ikke listen blitt en realitet.

Han oppfordrer advokater som vurderer å anke til Høyesterett til å bruke listen aktivt.

Prinsipielle spørsmål

Listen er datert 27. april 2026 og består av 25 sider som oppsummerer lovutvalgenes forslag.

Praktiseres det i realiteten en ansvarsnorm i strid med lovgiverviljen i saker om forsikringsselskapers erstatningsansvar i skadeoppgjør, spør lovutvalget for forsikringsrett .

Kan banken din endre renten din uten at du egentlig vet hva du har sagt ja til, og er en 50-årsflom fortsatt «force majeure» når den kommer stadig oftere?

Dette er eksempler på spørsmål som lovutvalgene ønsker seg at Høyesterett tar stilling til.

Under følger forslagene i kortform fra lovutvalgene i alfabetisk rekkefølge.

Forslagene kan leses i sin helhet her.

Asyl- og utlendningsrett

Utvalget ledes av Olga Halvorsen i Advokatfirmaet Olga Halvorsen på Strømmen, og har levert et forslag om prøvingsintensitet i asylsaker.

Det er ønskelig å få klarlagt hvilken prøvingsintensitet domstolene skal legge til grunn, og hvilke grenser menneskerettslige forpliktelser setter for eventuell tilbakeholdenhet, skriver utvalget.

Avgiftsrett

Utvalget, som ledes av Frode Heggdal Larsen i Fremtind, har levert fire forslag.

• Import av fjernleverbare tjenester - grensedragning mot avgiftsunntatt finansiell tjeneste.
• Boliger særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål.
• Korrigering av utgående mva ved tap på utestående fordringer.
• Når foreligger det en tilvirkningskontrakt.

Bank, finansiering og valuta

Innenfor bank, finans og betalingstjenester finnes det flere uavklarte og rettspolitisk sensitive problemstillinger som i dag gir ulik praksis mellom bankene, Finansklagenemnda og tilsynsmyndigheter, skriver utvalget, som ledes av Hilde Høksnes i Selmer. Det har levert fem forslag.

• Samtykkebegrepet ved betalinger - grensen mellom godkjente og ikke-godkjente transaksjoner
• Bankens «omsorgsplikt» ved godkjente betalinger - grunnlag, terskel og innhold 
• Forståelsen av kravet til «kvalifisert sannsynlighetsovervekt» i finansavtaleloven § 3-7 (4) 
• Tilbakeføringsplikten ved bestridte, men reelt godkjente betalingstransaksjoner 
• Forbrukeravtaledirektivet (93/13/EØF) - klarhetskravets rekkevidde ved renteendringsklausuler.
  

Barne- og familierett, arv og skifte

Utvalget, som ledes av Hanne Skråmm i Tenden i Tønsberg, har levert tre forslag:

• Om medvirkning til forøkelse av den andres formue, jf. Ekteskapsloven § 59 annet ledd.
• Om medisinsk vurdering av testasjonskompetanse.
• Om hvordan digitale eiendeler som kryptovaluta og digital kunsk skal behandles arverettslig.

Barnevern

Utvalget ledes av Ingrid Lauvås i Elden i Haugesund, og har levert fem forslag. 

• Ad saksbehandling i barneverns- og helsenemnda; for eksempel hva ligger i «ubetenkelig» i bvl. § 14-16, tredje ledd, som er vilkåret for at nemnda skal beslutte skriftlig behandling av saken.
• Ad terskelen for oppgivelse av gjenforeningsmålsetningen.
• Ad akuttvedtak, jf. bvl. § 4-2: Hva ligger i vilkåret «fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks».
• Adferdsplassering, jf. bvl. § 6-2, tredje ledd
• Flyttevedtak, jf. bvl. § 5-5 og vilkåret om barnets beste; ikke samsvar mellom loven og forarbeidene.

Bygningsrett og reguleringsspørsmål / lovutvalget for faste eiendom (tings- og leierett)

De to utvalgene, som ledes av henholdsvis Stian Berger Røsland og Turid Gran Melbye, begge i Selmer, har levert hele tolv forslag.

• Tomtefeste - kan tomtefesteloven §§ 40 og 41 fravikes ved avtale?
• Tomtefeste - begrunnelse ved fastsettelse av festerente.
• Plan- og bygningsrett - bortfall av avtaler.
• Opsjonsavtaler / løsningsretter og forholdet til foreldelse.
• Ekspropriasjonsrett - hvilke krav stilles til vedtakets begrunnelse etter orl. § 2.
• Plan - og bygningsrett - nødvendighetsvilkåret ved rekkefølgekrav.
• Plan- og bygningsrett - skjønnsmessig vurdering for nybygg (søknadspliktige tiltak).
• Plan- og bygningsrett - søknad om dispenasasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd.
• Plan- og bygningsrett - hva ligger i selvkostbegrensningen for gebyrileggelse etter § 33-1 andre ledd.
• Dynamisk tingsrett - om selvstendig rettsvernshevd og godtroerverv.
• Dynamisk tingsrett - om rettsvern i tilfeller der ervervet ikke samsvarer med tinglysningen.
• Husleie: Gensen mellom vedlikehold og utskifting i leieforhold.
  

Demokrati- og konstitusjonsspørsmål

Det relativt nyopprettede utvalget, som ledes av Jenny Sandvig i Simonsen Vogt Wiig, har levert sju forslag.

• Grunnloven § 100 og offentlige institusjoners adgang til avlysning av kontroversielle arrangementer.
• Digital forvaltning: Hvilke krav stiller Grunnloven § 113, forutberegnelighetsprinsippet og EMK til hjemmel, transparens og etterprøvbarhet når forvaltningen baserer enkletvedtak på algoritmiske modeller / maskinlæring osv.
• Grunnloven § 112 - prosessuelle og materielle krav i klimasaker.
• Valgregler, listeforslag og demokratiske mindretallsrettigheter 
• Forholdet mellom ytringsfrihet og vern mot hatefulle ytringer, terskel og begrunnelse.
• Kommunalt selvstyre vs. statlig instruering.
• Rett til familieliv etter EMK art. 8 vs. barnets beste i Grunnloven § 104 / barnekonvensjonen art. 3.

Energirett, vannkraft, olje og gass

Lovutvalget ledes av Hallvard Gilje Aarseth i Schjødt, og trekker frem tre temaer der det er behov for rettsavklaring.

• Nivå på overtredelsesgebyr i saker som involverer aktører i energibransjen.
• Avveining av utvinningsinteresser vs. verneinteresser.
• Kontraktsrettlige problemstillinger: Ansvarsbegrensninger. Saker som omhandler forståelse av force majeure, særlig i lys av dagens sikkerhetssituasjon, hybrid krigføring med mere.

Erstatningsrett

Utvalget ledes av Marit Asphaug i RIISA, og har fem innspill til prejudikatspørsmål.

Behov for føringer for erstatningsposten «boligtilpasning».

Adgangen til å fravike standardisert skatteulempesats 20 prosent ved særlige grunner.

Hvordan skal etteroppgjøret utmåles ved revisjon av avtaler om personskadeoppgjør Ofte betydelig uenighet - og dermed stadig tvister - om flere av prinsippene som har betydning for utmålingen av etteroppgjøret.

Behov for rettsavklaring knyttet til tvistesaker innenfor personskade med pretenderte skadefølger som post commotio, PTSD, CRPS med flere.

Det er et økende søkelys på avtalevilkår i norsk rett som kan være i strid med EØS-rettslige direktiver, bl.a. Forbrukeravtaledirektivet 93/13 (og avtaleloven §37) om tolkingsregler og tolkningstvil hvor norsk praksis og rettskildebruk ikke lenger er tilstrekkelig.

Fangst, fiskeri og havbruk

Utvalget, som ledes av Gerd Aaland Fagerli i Harris, har levert fire innspill.

• Av hensyn til borgernes rettsikkerhet bør Høyesterett ta stilling til hvilken betydning det har at forvaltningslovens krav om en øvre ramme for overtredelsesgebyr fortsatt ikke er på plass i enkelte lover.
  
• Adgangen for ikke-aktive eiere til å finansiere fiskebåtrederier: Behov for rettsavklaring for å klargjøre ikke-aktive eieres adgang til å finansiere fiskeriselskap uten at de aktive fiskerne mister faktisk tilsvarende kontroll over virksomheten.
• Fiskerimyndighetene har ved kongelig resolusjon av 24. mai 2024 tilbakekalt alle snøkrabbetillatelser tildelt norske fiskefartøy med hjemmel i deltakerloven § 19. Parallelt med tilbakekallet ble det etablert nye tildelingsregler i konsesjonsforskriften § 6-2. Det er ønskelig med en nærmere avklaring av hjemmelsgrunnlagets utstrekning, herunder særlig om fiskerimyndighetene samtidig med tilbakekall av en hel gruppes tillatelser kan nytildele tillatelser til andre enkeltaktører.
  
• Inndragning av store fangstverdier ved mindre regelbrudd: Fangst, eller verdien av fangst, som er høstet i strid med loven kan inndras administrativt, jf. havressurslova, § 54, og deltakarlova § 27. En konsekvens er at selv mindre formalfeil kan føre til inndragning av fangstverdier på flere titalls millioner kroner.

Forsikringsrett

Utvalget ledes av Birgitte Knudtzon i Harris, og har levert tre forslag.

• En nærmere avklaring av forholdet mellom sameiets vedlikeholdsansvar for fellesareal og selgers mangelsansvar etter avhendingsloven.
  
• Forsikringsselskapets erstatningsansvar i skadeoppgjør: Praktiseres det i realiteten en ansvarsnorm i strid med lovgiverviljen? Dersom det tilnærmet objektive ansvaret for rettsvillfarelse om egne kontraktsforpliktelser også gjelder i skadeoppgjør – hva er i så fall rekkevidden av dette grunnlaget, og hvilke tap står typisk i adekvat årsakssammenheng med et slikt ansvarsgrunnlag?
  
• Klimaendringene har ført til en markant økning i hyppigheten og intensiteten av ekstremnedbør og flomhendelser i Norge. Dette utfordrer sentrale forutsetninger om hva som utgjør en force majeure-hendelse, og aktualiserer spørsmålet om for eksempel kommuners adgang til å fraskrive seg ansvar for skader forårsaket av utilstrekkelig dimensjonerte avløpsanlegg.
  

Forvaltningsrett

Lovutvalget, som ledes av Kristian Brandt i Hjort, har ett innspill.

Forholdet mellom innvirkningskravet i gjeldende forvaltningslov § 41, som videreføres i ny forvaltningslov § 74 andre ledd, og lojalitetsplikten etter EØS-avtalen artikkel 3. Altså; der hvor det foreligger saksbehandlingsfeil ved et enkeltvedtak; kan man opprettholde et vilkår for ugyldighet at saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold der feilen er brudd på et saksbehandlingskrav som følger av EU/EØS-retten? Eller må lojalitetsplikten etter EØS-avtalen artikkel 3 forstås slik at vedtaket blir ugyldig selv om feilen ikke kan ha virket inn?

IKT og personvern

Lovutvalget har levert seks innspill som har prinsipiell betydning for avgjørelser av rettigheter og plikter etter GDPR. Utvalget ledes av Gry Hvidsten i Wikborg Rein.

• Kreves det skyld for ileggelse av overtredelsesgebyr? 
• Hvilken rettskildemessig vekt har retningslinjer fra EDPB?
• Har man som registrert/motpart klagerett på Datatilsynets valg av sanksjon overfor en virksomhet som har brutt GDPR? 
• Når er noe cross-border processing i henhold til GDPR artikkel 4 nr. 23? Dette har blant annet betydning for om virksomhetene har mulighet til å klage til PVN eller om de må gå til domstolen.
• Hva omfattes av rettspleielovunntaket i personopplysningsloven § 2 annet ledd bokstav b? Det grunnleggende spørsmålet her er når personopplysningsloven ikke kommer til anvendelse, herunder hvilke lover som er omfattet av unntaket. Det virker å være manglende harmoni mellom norsk rett og EU-retten på dette punktet. 
• Hva er den nedre terskelen for hva som kan utgjøre supplerende rettsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 3, herunder i hvilken grad enkeltvedtak kan utgjøre supplerende rettsgrunnlag? I en del tilfeller må en virksomhet, for lovlig å kunne behandle personopplysninger, ha en hjemmel i tillegg til hjemmel i personopplysningsloven/GDPR. Spørsmålet relaterer seg til hva som kan utgjøre en slik hjemmel.
  

Immaterial- og markedsføringsrett

Tre innspill fra lovutvalget, som ledes av Knut Sverre Skurdal Andresen i BAHR.

• Patentrett: Hva er gjeldende rett i Norge knyttet til innholdet i ekvivalenslæren, inkludert hva er det nærmere innholdet i at to løsninger skal være noenlunde identiske?
• Forretningshemmelighetsloven: Innebærer vilkåret om at innehaveren må ha truffet rimelige tiltak for holde opplysninger hemmelige virkelig en innstramming sammenlignet med Rt. 2007 side 1841 avsnitt 26-27, jf. Prop. 5 LS (2019-2020) side 26 første spalte?
  
• Markedsføringsloven: Kravet om økonomisk kompensasjon fra forbrukere som følge av villedende markedsføring eller andre brudd på markedsføringsloven, særlig i lys av Norges gjennomføring av det såkalte moderniseringsdirektivet (EU 2019/2161), jf. nå markedsføringsloven § 48 c. Hvor mye eller lite skal til for at et krav om økonomisk kompensasjon skal gis gjennomslag?
  

Konkurranserett

Lovutvalget, som ledes av Monica Syrdal i Hjort, har ett innspill.

• Skyldkravet ved overtredelsesgebyr i såkalte virkningssaker etter konkurranseloven § 10. Spørsmålet er om skyldkravet må dekke den konkurransebegrensende virkningen av atferden.
  

Miljø, klima og bærekraft

Ett innspill fra lovutvalget som ledes av Kjetil Haare Johansen i DLA Piper.

Forholdet mellom forurensningsloven § 7 første og andre ledd. Miljødirektoratet (og påtalemyndigheten) mener uhellsutslipp som ikke er innenfor eksisterende virksomhetstillatelse representerer et ulovlig utslipp etter § 7 første ledd. Etter deres syn behøver man ikke gå videre til andre ledds vurderingen - er utslippet i strid med tillatelsen så har man allerede etter første ledd å gjøre med et ulovlig utslipp som er gjenstand for straff/overtredelsesgebyr. Er dette riktig lovtolkning? Det rette er at uhellsutslipp utenfor tillatelse ikke er «tillatt» utslipp, men kan vurderingen stoppe der, eller må man gå videre og avgjøre lovligheten etter § 7 (2) -(tiltaksplikten). Fører Miljødirektoratets tolkning i realiteten til et nesten objektivt straffansvar for forurensning?

Samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett inklusive sjøforsikring

«Transportsektoren utgjør en betydelig del av næringslivet i Norge. Skipsfarten og sjøforsikringsnæringen i Norge er på flere områder ledende i verden. Det er avgjørende at det juridiske rammeverket for næringen er hensiktsmessig og forutberegnelig», skriver lovutvalget, som ledes av Herman Steen i Wikborg Rein.

Utvalget har fem innspill.

• At Høyesterett slipper inn flere prinsipielle spørsmål innen særlig sjørett og forsikring, men også vei-, fly- og jernbanerett.
  
• Lite ny rettspraksis fra Høyesterett innen befraktningsretten (certeparti- og konnossementsjuss), for eksempel prinsipielle spørsmål om tolkning av certepartier, forholdet mellom certeparti og konnossement, samt ansvarsog risikofordeling ved sjøtransport mer generelt.
  
• Lovutvalget har merket seg at det er lite ny rettspraksis knyttet til Sjøforsikringsplanen (Nordic Plan), som er et helt sentralt forsikringsprodukt og viktig for konkurransekraften til det norske sjøforsikringsmiljøet.
  
• Et problemkompleks på sjøforsikringsområdet er knyttet til medforsikring og betydningen dette har for assurandørene sin rett til å gjøre regress gjeldende mot den medforsikra og andre tredjeparter som ikke er medforsikra, men som er kontraktsrettslig ansvarlig overfor den medforsikra. Under engelsk rett er spørsmålet drøfta i Ocean Victory-dommen, men spørsmålet savner avklaring i norsk rett.
  
• Det er en rekke prinsipielle og uavklarte spørsmål knyttet til lovvalg og verneting, både etter alminnelige norske internasjonale privatrettslige regler, men også etter Luganokonvensjonen.

Selskapsrett

Seks innspill fra lovutvalget, som ledes av Hedvig Bugge Reiersen i Wikborg Rein.

• Stiftelsesloven – oppretters posisjon ved sammenslåing: Stiftelsesretten bygger på et grunnleggende prinsipp om at stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt, løsrevet fra oppretter. De utvidede oppretterrettighetene i kapittel 6A representerer et unntak fra dette prinsippet, og det er uavklart hvor langt unntaket rekker.
• Aksjeloven – myndighetsmisbruk etter aksjelovene: Reglene har stor praktisk betydning, og flere høyesterettsavgjørelser vil kunne bidra til å belyse grensene for generalforsamlingens og styrets myndighet – og derigjennom terskelen for myndighetsmisbruk – i enkelte, typiske, situasjoner.
  
• Aksjeloven – forkjøpsrett og samtykkekrav ved indirekte aksjeerverv: Til tross for en klar ordlyd, er det ut fra formålsbetraktninger og omgåelseshensyn et spørsmål om bestemmelsene etter omstendighetene skal tolkes utvidende til også å omfatte indirekte eierskifter. Et prejudikat om spørsmålet vil ha stor praktisk betydning, og gi økt forutberegnelighet.
  
• Forkjøpsrett ved fusjon og fisjon: HR-2023-1128-A (Kvinnherad Breiband) gjaldt en avtalt forkjøpsrett som ble gjort gjeldende etter at aksjer var overført gjennom en rekke fisjoner og fusjoner. Høyesteretts flertall kom til at den avtalte forkjøpsretten ble utløst ved fusjon og fisjon, men det var dissens både om begrunnelsen og resultatet. Dommen reiser flere spørsmål enn den avklarer.
  
• Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet ved utbytteutdeling: Det er uavklart hva som er korrekt rettslig vurderingstema for forsvarlighetsvurderingen etter aksjeloven § 8-1 fjerde ledd, og hvilken rettslig skranke som gjelder for domstolenes kontroll med styrets vurdering.
  
• Styreansvar og rammene for det forretningsmessige skjønnet:  Styremedlemmers erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1 er et sentralt element i det selskapsrettslige rammeverket, men det foreligger begrenset høyesterettspraksis om sentrale sider ved ansvarsgrunnlaget.
  

Skjønns-, ekspropriasjons- og vassdragsrett

Utvalget, som ledes av Birgitte Bie Mørkved i Mageli, har fire innspill.

• Rekkevidden av unntaket for offentlig anlegg når det offentlige formål gjennomføres av private aktører eller offentlige aktører med delvis profittinteresse.
  
• Spørsmålet om den som avstår areal til veiprosjekter nyter ekspropriasjonsrettslig vern for fortjenestetap som har sitt grunnlag i kundegrunnlaget fra biltrafikken.
  
• Spørsmålet om den som avstår grunn og rettigheter etter jordskifteloven kap. 3 kreve erstatning for utgifter til rettshjelp i medhold av Grunnloven § 105. I HR-2023-1053-A og HR-2025-220-A gir Høyesterett uttrykk for at en jordskifteløsning som isolert sett oppfyller kravene i jordskifteloven kan støte an mot Grunnloven § 105, dersom det ikke gis dekning for utgifter til juridisk bistand. Spørsmålet om rekkevidden av et eventuelt kostnadsansvar er praktisk og uavklart.
  
• Rekkevidden av det samarbeidsprinsipp som er lagt til grunn i Kløvtveit-dommen og forholdet til forhandlingsmaksimen.