Svindlet av sin egen sønn - overlatt til seg selv av rettssystemet

JURK er et studentdrevet rettshjelpstiltak som gir gratis juridisk bistand til kvinner innenfor en rekke ulike rettsområder. 

Gjennom vår saksbehandling erfarer vi hvor alvorlige konsekvenser slik svindel kan få, og hvor avgjørende det er at svindelofre får tilgang til juridisk bistand.

Svindlet av sønnen

En av de siste sakene våre gjaldt en eldre kvinne som ble svindlet av sin egen sønn. Da ektemannen døde, hjalp sønnen henne med boligsalget. 

Han fikk tilgang til hennes BankID ved å hevde at eiendomsmegleren trengte det for å gjennomføre salget. Kvinnen stolte på sønnen sin og ga fra seg BankID og passord. 

At hun ikke stilte spørsmål, er lett å forstå: Gjennom hele ekteskapet hadde ektemannen håndtert familiens økonomi, og etter hans død sto hun uten erfaring med større økonomiske disposisjoner. 

Som eldre, med skrantende helse og begrensede språkkunnskaper, sto hun i en sårbar situasjon og hadde behov for hjelp.

I etterkant viste det seg at sønnen hadde tatt opp lån i hennes navn og overført pengene fra boligsalget til seg selv. 

Hun hadde blitt svindlet av sin egen sønn for nærmere to millioner kroner, men banken krevde betaling fra svindelofferet – ikke svindleren. Vår erfaring er at denne saken ikke er unik. Svindel begått av nærstående er et problem vi møter jevnlig.

Avslo tilbakebetalingskrav

På vegne av kvinnen fremmet vi et tilbakebetalingskrav mot banken med hjemmel i finansavtaleloven § 4-32.

Banken avslo kravet med henvisning til for sen reklamasjon. På vegne av kvinnen tok derfor JURK saken til Finansklagenemnda, som er et uavhengig klageorgan som behandler tvister mellom finansforetak og deres kunder. 

Finansklagenemnda ga vår klient fullt medhold og tilkjente tilbakebetaling på over 1,5 millioner kroner. Uten vår hjelp ville klienten i realiteten stått uten mulighet til å nå frem med kravet sitt.

JURK erfarer at det er et betydelig udekket behov for rettshjelp for personer som utsettes for økonomisk vold, særlig når overgriperen er en nærstående.

Disse sakene er ofte komplekse, både faktuelt og rettslig, og krever kompetanse og juridisk kunnskap langt ut over hva det kan forventes at enkeltpersoner besitter. 

Utfallet i saken vår viser tydelig at personer som utsettes for økonomisk vold og id-tyveri kan ha rettsreglene på sin side, men at disse rettighetene i praksis er utilgjengelige uten juridisk bistand.

Finansavtalelovens begrensninger

I dag er ikke bruk av BankID er et reelt valg, men en forutsetning for å kunne delta i samfunnet. Den brukes for tilgang til banktjenester, utbetalinger fra NAV, timebestilling og tjenester på Helsenorge, innlogging hos skatteetaten, elektroniske kontrakter, og mottak av viktige beskjeder i Digipost. 

Med dette følger også en betydelig risiko for misbruk og svindel. Finansavtaleloven er nettopp ment å beskytte forbrukere mot denne risikoen og hindre at store tap ikke rammer den enkelte. Likevel er slike rettigheter lite verdt dersom de som har rett, ikke får rett.

I realiteten ser vi at finansinstitusjonene i stor grad har lyktes med å velte risikoen for misbruk av det digitale systemet over på forbrukerne, og det er svindelofrene som betaler prisen.

Til tross for at ID-tyveri og svindel er samfunnsproblemer med livsruinerende konsekvenser for de utsatte, er det lite som tyder på at våre folkevalgte tar problemet på alvor. Når justisministeren for to uker siden fikk spørsmål om hvorfor ID-tyveri ikke omfattes av rettshjelpsordningen, viste hun til at finansavtaleloven gir et godt vern for forbrukere.

Utnytter digitale sårbarheter

Vår erfaring fra arbeid med disse sakene er at dette ikke stemmer. Svindlere er raske til å ta i bruk ny teknologi og utnytte digitale sårbarheter på måter som lovgiver ikke har tatt høyde for. Ofte ser vi at nye svindelmetoder ikke omfattes av lovens virkeområde, og vi opererer ofte på ulovfestet område. 

I tillegg erfarer vi at banker og inkassoselskaper går langt i å tolke lovverket til sin favør, eller nekter å følge pliktene de har etter loven. Dette er anførsler og praksis som er svært vanskelig å fange opp og besvare som en alminnelig forbruker.

Svindelofre trenger rettslig bistand

Når saker om økonomisk vold og ID-tyveri faller utenfor ordningen for fri rettshjelp, betyr dette at personer som allerede er rammet av økonomisk svindel må bestride og håndtere svært komplekse eller urettmessige betalingskrav på egenhånd. 

Motparten i slike tvister er ofte finansinstitusjoner med nærmest ubegrensede advokatressurser. At partene står i et sterkt asymmetrisk styrkeforhold med vidt forskjellig tilgang til juridisk bistand påvirker den  svindelutsattes reelle mulighet til å ivareta sine interesser. I realiteten betyr dette at mange aldri får prøvd saken sin.

Dette bryter med formålet bak rettshjelpsordningen, som nettopp er å sikre at de mest sårbare skal få reell tilgang til å få prøvd sine rettigheter i saker av stor velferdsmessig betydning. 

I saker om ID-tyveri er behovet minst like stort. Når man er svindlet for betydelige beløp eller sitter igjen med stor gjeld, har man ikke økonomisk evne til å betale for advokatbistand.

Dette reiser et grunnleggende spørsmål om rettssikkerhet: Skal personer som risikerer å tape millionbeløp være avhengige av frivillig rettshjelp fra studenter for å få ivaretatt sine rettigheter? JURK mener svaret er nei.

Saken vår viser at det er mulig å få medhold i komplekse svindelsaker. Samtidig illustrerer den et system hvor utfallet i stor grad avhenger av tilgang på hjelp, og ikke av hvilke rettigheter man faktisk har på papiret.