Staten tapte for andre gang i endometriosesak

Elisabeth Raasholm Larbys sak har fått nasjonal oppmerksomhet etter at hun gikk til sak mot staten for forsinket og mangelfull diagnostisering og behandling av sykdommen endometriose. 

Larby, som i dag er 38 år, har slitt med langvarige og kraftige blødninger med sterke smerter siden hun var 14 år. Det ble senere klart at hun har en alvorlig endometriosesykdom.

Over tid utviklet hun såkalt dyp infiltrerende endometriose. Det betyr at det ikke bare er forandringer på vevsoverflaten, men at endometriosen vokser dypt i vevet og påvirker organer som tarm og blære.

Saken startet som en klage til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i 2019, hvor den ble avvist. I 2024 fikk hun fullt medhold i tingretten. Staten anket, men lagmannsretten kom til samme konklusjon. 

Nå har Larby dermed vunnet for andre gang og tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten med til sammen 729.094 kroner.

Fornøyd med domstolens avgjørelse

Selv om partene i saken har vært uenige om mye, har de vært enige om at journalføringen fra den ene fastlegen til Larby ble ansett som mangelfull.

– Selv om journalene er svært kortfattede og mangler sentral informasjon, har staten likevel ment at Larbys etterfølgende utdyping og forklaring ikke skal tillegges vekt. Det har vi hele veien vært sterkt uenige i, sier Larbys advokat, Janne Larsen i en pressemelding.

I saken har det blitt fremlagt andre bevis, i form av legeerklæring og journalføringer for mye skolefravær, samt resepthistorikk på medikamenter som ikke er nevnt i journalene, og som passer med Larbys redegjørelse.

- Larby kan vise til mye som underbygger at hun har vært hos legen igjen og igjen, uten at hun ble bedre eller fikk nødvendig helsehjelp, understreker Larsen.

- Lagmannsretten har eksplisitt uttalt at det ikke er tale om utfylling av journal basert på Larbys etterfølgende forklaring, men en tolkning av fastlegenes egne og mangelfulle journalnotater. Vi er spesielt glade for at domstolen har sett det samme som oss her, sier hun videre.

I samsvar med god medisinsk praksis

Saken fra Eidsivating lagmannsrett (saksnr.: 25-005925ASD-ELAG/) gjelder krav om erstatning etter pasientskadeloven for forsinket og mangelfull diagnostisering og behandling av endometriose.

Det sentrale spørsmålet var om behandlingen og oppfølgingen som ble gitt av to fastleger og lokalsykehuset i perioden 2002 til 2017 var i samsvar med god medisinsk praksis på behandlingstidspunktet.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a, der det heter at «svikt» ved ytelsen av helsehjelp gir grunnlag for erstatning, uten krav om subjektiv skyld. 

I strid med «vanlig god praksis»

Retten viste til «vanlig god praksis» vurdert ut fra fagkunnskapen tilgjengelig på behandlingstidspunktet – med pasientens rimelige forventninger som perspektiv, jf. HR-2017-687-A. 

Bevisbyrden ligger hos pasienten, som må sannsynliggjøre ansvarsgrunnlag, skade og årsakssammenheng, konstaterte lagmannsretten. 

Bevisvurderingen ble forankret i to høyesterettsprejudikater: Nedtegnelser foretatt nær begivenheten - særlig fagfolks beskrivelser av funn og symptomer - har særlig stor bevisverdi, mens etterfølgende utfyllende forklaringer som tegner et annet bilde enn de begivenhetsnære bevisene, skal tillegges mindre vekt, jf. HR-1998-69-B og HR-2018-2344 avsnitt 40.

Mangelfulle journaler

Et sentralt tvistepunkt var hvordan Larbys menstruasjonssmerter utviklet seg i perioden og hvilken kunnskap fastlegen hadde om dette.

Lagmannsretten fant at det forelå sannsynlighetsovervekt for at Larby hadde sterke menstruasjonssmerter fra 2002 frem til 2006, som også fastlegen var kjent med, og at hun over tid hadde langvarige blødninger og mellomblødninger som fastlegen ikke klarte å avhjelpe.

Det ble tillagt stor vekt av lagmannsretten at journalene ikke dokumenterte disse vedvarende smertene.

Dette åpnet for å supplere journalbevisene med parts- og vitneforklaringer der journalens mangler skyldtes legens dokumentasjonspraksis.

Burde vært henvist til gynekolog i 2006

Behandlingen som Larby fikk ved tre institusjoner ble vurdert av lagmannsretten.

Skattumgården ble funnet å ha sviktet ved ikke å henvise til gynekolog senest sommeren 2006, til tross for vedvarende sterke menstruasjonssmerter over fire år uten bedring.

Ottestad legesenter ble frifunnet fordi journalbildet ikke ga grunnlag for mistanke om endometriose før juni 2016.

Sykehuset Innlandet ble funnet å ha oversett dype endometrioseforandringer under en såkalt laparoskopi i september 2016, noe som utgjorde et avvik fra god medisinsk praksis.

Når det gjaldt årsakssammenheng la retten til grunn at tidligere henvisning mest sannsynlig ville bremset sykdomsutviklingen og redusert risikoen for tarmkirurgi og nerveskade – og at svikten dermed var en nødvendig betingelse for en merskade utover grunnlidelsen.

Kritisk til faglige vurderinger i retten

Endometrioseforeningen er særlig kritisk til deler av fremstillingen av endometriose fra statens sakkyndige.

– Vi opplevde at det ble fremsatt påstander om endometriose som er i strid med forskning og etablert medisinsk kunnskap, hvor det er bred faglig enighet om det motsatte av det som ble hevdet, sier styreleder i Endometrioseforeningen, Marte Øien.

Hun peker blant annet på det hun mener er selvmotsigelser i hvordan sykdomsutviklingen ble beskrevet.

– Det er vanskelig å forstå hvordan manglende oppfølging først forklares med at sykdommen utvikler seg langsomt, for deretter å bli forklart med en svært rask og uvanlig progresjon, sier hun.

Dårlig oversikt

Overlege og gynekolog Guri Majak uttalte i retten at endometriose har egenskaper som ligner kreft og kan infiltrere ulike organer. 

- Dette har vært tilfelle hos Elisabeth i lang tid. Videre uttalte hun at hun heller aldri har hørt om noen form for kreft med en så hurtig progresjon som sakkyndig gynekolog for staten påstod at Elisabeth hadde hatt, påpeker Øien, og fortsetter:

- Denne dommen sender et klart signal: Pasienter har rettigheter, og de skal tas på alvor.