Advokat frifunnet etter klage fra leder i barneverns- og helsenemnda

Advokaten kunne med hell ha valgt andre ord, mener Advokatnemnda, som likevel finner det klart at uttalelser om at noe er «tull og tøys» ikke går over grensen for saklig og korrekt opptreden i denne sammenhengen.

Saken gjaldt spørsmål om omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem av en 17 år gammel jente. 

Advokaten representerte jentas far, som motsatte seg omsorgsovertakelse. Advokaten er blitt klaget inn av nemndlederen i barneverns- og helsenemnden som behandlet saken.

Det var i advokatens avsluttende innlegg i forhandlingsmøtet at den innklagede uttalelsen falt:

«Vi tror ikke på at barnet skal ta sitt eget liv. Det er bare tull og tøys og ikke noe man kan legge vekt på.» 

Klager har konferert med andre nemndledere som også mener at uttalelsen er kritikkverdig, heter det i klagen.

- En del av advokatoppdraget å si hva faren mente

Et sentralt tema i saken var om jenta kunne anses som suicidaltruet, og partene hadde ulikt syn på dette, påpeker Advokatnemnda.

Å gi uttrykk for hva som var farens synspunkt på dette, var en adekvat del av advokatoppdraget, mener nemnda.

Den mener likevel at det var uheldig at advokaten brukte ordet «vi», når den hun egentlig snakket om var klienten, altså barnefaren. 

«Det følger av Regler for god advokatskikk punkt 1.2 tredje ledd at en advokat ikke bør identifisere seg med sin klient og har krav på ikke å bli identifisert med klienten og klientens standpunkter», skriver nemnda.

- Sterke følelser involvert

Men her må advokaten ha et visst spillerom for å støtte klienten og klientens sak også språklig, mener nemnda.

«Slik vil det være særlig i saker som her, som involverer sterke følelser og utstrakt grad av vurderingspregede påstander og anklager fra både offentlig og privat part. Det kan ikke forventes at en advokat som skal fremføre en privat parts syn i en barnevernssak fortløpende skal ta uttrykkelige  forbehold om at alt som sies om faktum og involverte personer ikke er advokatens egne meninger.»

Etter Advokatnemndas mening er det åpenbart for strengt og formalistisk å slå ned på at formen «vi» er benyttet, heter det videre.

Advokatnemnda drøfter også det faktum at jenta selv var til stede på møtet, og hørte det som ble sagt.

«Dette kan likevel ikke ha avgjørende betydning. En barnevernssak om omsorgsovertakelse vil alltid omhandle svært private og sensitive temaer. Dette kan åpenbart ikke medføre at advokatene har en etisk plikt til ikke å uttale seg om sentrale tviste- eller bevistema.»

Tull og tøys var mindre saklig

Det var ikke galt av advokaten å kommentere den omtale suicidrisikoen, mener nemnda.

Den første setningen er det uansett ikke noen grunn til å kritisere, mener nemnda, og det har heller ikke klageren gjort. Den andre, derimot, om «tull og tøys», er mindre saklig, ifølge nemnda.

«Erfaringsmessig vil saker som handler om menneskelige relasjoner være preget av at det brukes ganske andre ord og uttrykk enn i andre sakstyper, og her formidles en fars syn på en datters uttalelser, som han mener det ikke er grunn til å ta alvorlig», skriver nemnda.

Advokatnemnda «finner det klart at uttalelser om at noe er «tull og tøys» ikke går over grensen for saklig og korrekt opptreden i denne sammenhengen».

Advokaten ble derfor frifunnet (sak 23515).

Kritikk mot Advokatnemnda

Det er nylig blitt rettet kritikk mot Advokatnemndas tolkning av RGA punkt 1.3 om advokaters opptreden og om nemndas behandling av såkalte tredjepartsklager fra hovedstyremedlem i Advokatforeningen, Bjørn Dyrland, og fra leder av Advokatforeningens etikkutvalg, Arild Dyngeland.

Ifølge Etikkutvalget har det utviklet seg en uheldig praksis for Advokatnemndas bruk av regelen om advokaters opptreden.

– Utvalget er kritisk til noen av avgjørelsene som kommer og tidvis premissene som er anvendt. I flere tilfeller bygger Advokatnemnda sine vurderinger på hvorvidt advokatens handlinger var nødvendige eller ikke. I disse tilfellene har man lagt inn et kriterium om nødvendighet som det ikke finnes spor av i ordlyden. Det er en utvikling som er problematisk, sa Dyngeland nylig til Advokatbladet.

- Tredjepartsklager uheldig behandlet

Advokat Bjørn Dyrlands kritikk handler i hovedsak om tredjepartsklager; altså klager fra en annen enn advokatens klient.

Ifølge Dyrland har det vært flere tilfeller i det siste der tredjepartsklagene har vært veldig uheldig behandlet.