– Praksis går noen ganger lenger enn hva etikkbestemmelsene skulle tilsi

I over tjue år har Schjødt-partner Arild Dyngeland engasjert seg i ulike verv i Advokatforeningen. Faktisk finnes det knapt et eneste han ikke har prøvd: Han har sittet i disiplinærutvalg, lovutvalg, kretsstyret, hovedstyret og representantskap.

Nå har han blitt leder av foreningens etikkutvalg.

Etikkengasjementet stikker dypt, og den erfarne tillitsvalgte har klare tanker om hva som blir det viktigste for utvalget å følge opp fremover. Et sentralt stikkord: Kursendring.

– Vi ser at praksis noen ganger går lenger enn hva etikkbestemmelsene skulle tilsi, og uten at det er i samsvar med Advokatforeningens intensjonen, forteller Dyngeland.

Ifølge Etikkutvalget har det nemlig utviklet seg en uheldig praksis for Advokatnemndas bruk av Regler for god advokatskikk (RGA) punkt 1.3 om advokaters opptreden.

I fjor var punkt 1.3 den bestemmelsen som felte nest flest advokater.

– Utvalget er kritisk til noen av avgjørelsene som kommer og tidvis premissene som er anvendt. I flere tilfeller bygger Advokatnemnda sine vurderinger på hvorvidt advokatens handlinger var nødvendige eller ikke. I disse tilfellene har man lagt inn et kriterium om nødvendighet som det ikke finnes spor av i ordlyden. Det er en utvikling som er problematisk, slår Dyngeland fast.

Feilbruk og for høy terskel

Ofte blir punkt 1.3 brukt som et supplement til andre bestemmelser, eller som en «sekkeregel» for fellelser der andre regler ikke passer.

– I slike tilfeller er det i så fall en utvikling av nye regler. Det er imidlertid et grunnleggende prinsipp at det er Advokatforeningen som skal bestemme innholdet i de etiske reglene. Dette prinsippet vannes ut når RGA punkt 1.3 brukes som en sekkebestemmelse, sier Dyngeland.

– Slik skal det ikke være. 1.3 har aldri vært ment som et supplement til de øvrige reglene, da handler det mer om rettsutvikling enn rettsanvendelse. Det er heller ikke sånn at punkt 1.3 skal brukes i konkurrens, det rekker med å konstatere brudd på den bestemmelsen som faktisk regulerer forholdet. Bestemmelsens reelle innhold er å fange opp de helt åpenbare handlingene over en relativt høy terskel. Bestemmelsen er altså ikke ment å fange opp ting vi mener burde vært regulert, men som ikke er regulert.

LES OGSÅ: 

Felt for å sette motparten i kopi på epost til advokaten

– Det er de spesifikke reglene i RGA som gjelder. Det må være kvalifisert brudd dersom 1.3 skal være anvendelig, men terskelen bør være fryktelig høy. Den er for lav i dag, fortsetter etikkeksperten.

Etikkutvalget ønsker å stramme inn praksis, i samarbeid med Advokatnemnda.

– Vi må komme mer tilbake til hva som er kjernen i 1.3, nemlig at den skal være en sikkerhetsventil. Den skal ikke være en hovedregel der vi legger det meste inn.

– Når bruken blir for vid i praksis, gir det lite forutsigbarhet og det er vanskelig for advokater å vite hva man kan og ikke kan gjøre. Vi har bruk for bestemmelsen, men den må ha en annen terskel enn i dag og være uten nødvendighetskriteriet som er etablert i praksis.

RGA og ny teknologi

Et annet viktig arbeid for utvalget, er å skape fornuft knyttet til problemstillinger med foreløpig premature løsninger. Eksempelvis har det nettopp lansert en veileder for advokaters bruk av kunstig intelligens.

– Det er ingen tvil om at bruken av KI har blomstret voldsomt. Her er det en del dilemmaer. Det er flere sider ved KI som vi enn så lenge ikke har tenkt grundig nok gjennom. Her ligger det potensielt en del fallgruver.

I utgangspunktet mener Dyngeland at Regler for god advokatskikk står seg godt i møte med teknologiutviklingen, og at nye bestemmelser ikke er nødvendig. Likevel oppfatter han at veiledere kan være nyttige verktøy.

LES OGSÅ: 

Advokat felt for røffe beskyldninger mot advokat

– En veileder kan identifisere en del problemstillinger som dukker opp når man skal forholde seg til regelverket. Den kan utdype og illustrere en forståelse. Det er viktig, sier han.

– Det er ikke behov for en større revisjon av reglene. Det ble gjort grundig rundt 2000 og står seg for de fleste problemstillinger i dag.

Økende antall klager

De siste årene har Advokatnemnda meldt om et økende antall klager mot advokater. Bare i fjor kom det inn 850 klager, noe som var 57 flere enn året før og 233 saker flere enn i 2023.

– Det tror jeg skyldes at regelverket har blitt lettere tilgjengelig for klientene. Det er positivt. Vi ser at den andelen som vokser, er klager fra motpart og motpartens advokat, kommenterer Dyngeland.

– Det er ikke det som er hoveddelen i reguleringene. De gjelder først og fremst det som handler om lojalitet og uavhengighet i relasjon til klienten, samt advokatens rettigheter og plikter i relasjon til klienten.

– Et stort antall klager går rett inn i å identifisere advokaten med klienten, hvor det kan virke som at klager egentlig bare er misfornøyd med at vedkommende ikke vant saken. Rommet for motpartsklage er nok langt mer begrenset enn det man kan få inntrykk av.