I en tvist som nå er inne i sitt femte år, har de to advokatene representert hver sin motpart i saker om erstatning for påstått opphavsrettsbrudd, samt tvangsfullbyrdelse av dom.
Underveis har advokatene beskyldt hverandre for å opptre i strid med de advokatetiske reglene, og konfliktnivået er høyt.
Begge advokatene har klaget hverandre inn for Advokatnemnda, og en av klientene har klaget inn motparts advokat.
Forholdet mellom advokatene synes for nemnda å være preget av et høyt konfliktnivå hvor begge parter er med på å drive frem konflikten, påpeker nemnda.
«Dette baserer nemnda ikke bare på klagen og tilsvaret, men også den dokumentasjon som er vedlagt klagen, og hvordan dialogen mellom partene er i den underliggende tvisten.»
Og videre:
«Slik Advokatnemnda ser det, er det svært uheldig at advokatene i den underliggende tvisten har et slikt konfliktnivå seg imellom, særlig når det er opplyst at saken vil pågå i noe tid fremover.»
- Identifisert med klient
I klagesaken der klager er motparts advokat (sak 22769) anfører klager at den innklagede advokaten flere ganger har identifisert klager med klient, og fremmet både direkte og indirekte anklager mot klager i et prosesskrift.
Advokaten har anklaget ham for å oppgi falsk informasjon og opptre trakasserende, mener klager.
I et støtteskriv til namnsmannen, skrev den innklagde advokaten følgende:
«Det er åpenbart trakasserende å gi namsmannen falsk informasjon om en motparts økonomi. For en advokat er det et grovt overtramp å påstå at en motpart har verdier som skjules når påstanden ikke har rot i virkeligheten og heller ikke kan ha noe annet pålitelig informasjonsgrunnlag.».
Her identifiseres klager med klient, anfører han.
Dette er nemnda enig i, og mener at advokaten både kunne og burde ha formulert seg på en annen måte, og vært påpasselig med å få tydelig frem at påstandene var en gjengivelse av klientens anførsler.
For dette forholdet ble advokaten ilagt kritikk.
Nemnda mener også at det var unødvendig å bruke ordet «trakasserende» om klager.
«Nemnda er av den oppfatning at det er i strid med Regler for god advokatskikk å benytte begreper som «trakasserende» overfor kollegaer, og særlig når det fremkommer i et støtteskriv til offentlige myndigheter»., skriver nemnda.
Bedragerianklage
Klager anfører at motparts advokat også har anklager ham for bedrageri overfor både klient og offentlige myndigheter ved å anklage ham for å føre opp fiktive timer.
I et støtteskriv skrev den innklagede advokaten:
«Realiteten er også at X umulig kan ha arbeidet 1,5 – 2 timer med å fylle ut et skjema og legge ved ett vedlegg (tvangsgrunnlaget).» Det er ikke noe i veien for å mene at en motparts advokat har brukt for mye tid/mer tid enn nødvendig, men å anklage en advokat for å føre fiktiv tidsbruk er alvorlig og i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.3. Oppført tid er naturligvis reell medgått tid», heter det i klagen.
Den innklagede advokaten tar til motmæle.
«Når det gjelder anklager om bedrageri, legger advokaten til grunn at klager må kjenne til forskrifter som begrenser hva som er berettiget å ta av salær i utleggsaker. Likevel, og på tross av dette, har advokaten forøkt å kreve ti ganger så mye i salær. Når dette gjøres vel vitende om at han ikke har krav på dette salæret, er det per definisjon forsøk på bedrageri.»
Påstanden om bedrageri var ikke nødvendig for å ivareta klientens interesser, mener Advokatnemnda.
«Advokatnemnda er av den mening at å anklage en kollega for «bedrageri» er en alvorlig handling. Bedrageri er straffbart etter straffeloven. Advokatnemnda kan ikke se at det er holdepunkter for å fremsette påstander om at advokaten har gjort forsøk på bedrageri. Det foreligger etter dette brudd på Regler for god advokatskikk punkt 5.1.»
Advokaten ble felt for brudd på tre punkter i RGA, punkt 1.3, 2.2 og 5.1.
Motparts klient anklaget for løgn
I en egen klage (sak 22741) skriver motparts klient at hun har opplevd advokaten som «pågående og ufin i en årrekke».
«Advokaten har beskyldt klager for å ha stjålet hans klients materiale. Ordlyden «tyveri» har blitt brukt av advokaten mot klager mange ganger, og klager opplever dette som veldig krenkende.»
Dette må være i strid med god advokatskikk, mener klager, og viser til at klienten er «frifunnet for alt dette» i lagmannsretten.
Den innklagede advokaten anfører på sin side at klagen ikke er gyldig.
«Det er motpartens advokat som er forfatter av klagen og opptrer som «skyggeadvokat». Dette er en sammenblanding av roller hos klager som gjør klagen illegitim», skriver han.
Og videre:
«Advokaten kan ikke se at det skal være i strid med noen bestemmelser i Regler for god advokatskikk å skrive «ved å frata henne (les stjele) hennes undervisningsmateriale». Dette er fremmet som klients synspunkt i saken.»
- Har rettslig klageinteresse
I sin drøftelse av saken, påpeker Advokatnemnda at den ikke har tatt stilling til forhold knyttet til den underliggende tvisten, men kun behandler advokatetiske spørsmål etter advokatloven.
Først behandler nemnda anførselen om at klagen er illegitim og at det er klagers advokat som har ført klagen i pennen.
Påstanden er ikke dokumentert, og det er ikke grunnlag for å tro at det ikke er klager selv som står bak klagen, mener nemnda.
Klager har rettslig klageinteresse, selv om hun ikke er hos klient hos den innklagede advokaten, mener nemnda, og viser til at klager påvirkes av advokatens utførelse av oppdraget, som er et vilkår for at andre enn klient kan klage inn en advokat for Advokatnemnda.
Nødvendighetskriteriet
At den innklagede advokaten brukte ordet stjele var unødvendig, mener namnda, og mener at det ville holdt å skrive at «motparten rettstridig har fratatt hans klient…».
«Tillegget som er inntatt i parentes; «les "stjele"», er ikke nødvendig for å ivareta klientens interesser i saken. Det har allerede fremkommet hva parten hevder ved å skrive «rettsstridig». En konkretisering av dette, hvor det brukes et ord som er forbundet med en strafferettslig handling, er ikke nødvendig.»
Advokatnemnda drøfter så det såkalte nødvendighetskriteriet som er blitt fastsatt gjennom langvarig disiplinærpraksis.
Dette kriteriet tilsier at advokaten akten ikke kan fremsette uttalelser om motparten eller andre, som er personlig krenkende, så lenge disse ikke gjelder saken eller er nødvendig for å ivareta klientens interesser.
«Advokatens skjønn burde ha hindret ham i å ta med ordet «stjele» som et tillegg til en setning som allerede beskrver det samme, men på en måte ikke er like støtende som ordlyden «stjele»» mener nemnda.
- Ikke forenlig med utførelse av advokatvervet
Å stjele er en straffbar handling som straffes etter straffeloven.
«Når en advokat urettmessig anklager en annen for å stjele, mener Advokatnemnda at dette er alvorlig, og ikke i tråd med «saklig og korrekt opptreden». Videre viser Nemnda til at slike uttalelser kan «skade profesjonens og yrkets anseelse».
Til dette kommer at advokaten opptil flere ganger skriver at klager har stjålet fra hans klient. Dette fremkommer også, som nevnt, av advokatens tilsvar til Advokatnemnda. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som tilsier at klager har stjålet fra hans klient, og slike beskyldninger er ikke forenlig med utøvelse av advokatvervet.»
For dette ble advokaten felt for brudd på RGA punkt 1.3, som sier at en advokat skal opptre saklig og korrekt.
Svarte med egen klage
Den innklagede advokaten svarte på klagene fra klient og advokat med sin egen klage til Advokatnemnda (sak 23062).
Advokaten anklager motparts advokat for å formidle udokumentert og uriktig informasjon om klagers klient, at han opptrer som skyggeadvokat for sin klient, og bryter RGA ved å kreve urimelig salær.
Den innklagede advokaten avviser samtlige påstander og skriver at det «ikke uten videre er lett å få tak på grunnlaget for klagen, verken det faktiske eller det juridiske».
Advokatnemnda finner klagen åpenbar grunnløs, og avviser den.
Den felte advokater er felt fem ganger i tidligere Disiplinærnemnden og Advokatnemnda siden 2022.
