Ser uheldige utviklingstrekk i ny disiplinærpraksis

SKIEN: Ytterst på den populære Langbrygga i Skien, i et tidligere diskotek, holder Advokatfirmaet Wexels til. Her er hovedstyremedlem Bjørn Dyrland en av ni partnere. Kontorene ligger inntil Skienselva, der en ny bydel ut mot elvebredden er i ferd med å reise seg.

Rett utenfor sentrum er Google i gang med å bygge en gigantisk serverpark der flere tusen bygg- og anleggsarbeidere er i full sving. Det er nok å gjøre for advokatene i Telemarks «hovedstad».

Advokatetikk er et tema Dyrland brenner for. Han har vært tillitsvalgt i Advokatforeningen i en årrekke; først som kretsleder, og senere som medlem i det som den gang het Disiplinærutvalget, og deretter i Disiplinærnemnden.

Mistet innflytelse

Advokatene har de senere årene mistet en del av innflytelsen over tolkningen og utviklingen av reglene for god advokatskikk, mener han.

En liten recap: Frem til 2023 hadde Advokatforeningen sju regionale disiplinærutvalg bestående av 87 lokale advokater. Utvalgene var førsteinstans for disiplinærklager. Avgjørelser fra utvalgene kunne ankes videre til Disiplinærnemnden. I dag behandles alle disiplinærklager i Advokatnemnda som første og eneste instans.

– En av de store fordelene med den gamle ordningen, var at tre erfarne advokater var med på alle avgjørelsene. Da man fjernet disiplinærutvalgene, mistet advokatene en stor del av sine påvirkningsmuligheter på RGA-praksis, mener Dyrland.

I «ankeinstansen» Disiplinærnemnden var det fem voterende medlemmer, blant disse to advokater. I dagens Advokatnemnda er det tre voterende, og bare én advokat.

– Det har gått fra veldig bra til mye dårligere, synes jeg.

Uheldig behandling

– Det er viktig å fremheve at mitt engasjement, og der jeg er kritisk, nesten utelukkende gjelder tredjepartsklager, og ikke saker der klagen kommer fra egen klient.

Det har vært flere tilfeller i det siste der tredjepartsklagene har vært veldig uheldig behandlet, mener han.

– Nemnda må være oppmerksom på at innklagede i disse sakene fortsatt har taushetsplikt overfor egen klient. Mens i klager fra egen klient, må klager frita advokaten fra taushetsplikt.

Videre er han kritisk til tolkningen av punkt 1.3, der det heter følgende: «En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade profesjonens og yrkets anseelse.»

– På dette punktet har Advokatnemnda gjort vurderinger som en del advokater nok vil si seg sterkt uenig i. Hva som skader standens anseelse bør det primært være advokatstanden selv som vurderer, ikke en tingrettsdommer og en forbrukerrepresentant. Og nå kan man jo heller ikke klage på avgjørelsene.

- Ofte en konfliktfylt hverdag

Både for advokatenes og klientenes del er det viktig at det ikke legges større restriksjoner på advokatenes arbeid enn det som er strengt nødvendig, påpeker han.

– Advokater har ofte en konfliktfylt hverdag. Man kan ikke forvente at advokaten i enhver situasjon skal forholde seg like rolig og kjølig, uavhengig av hva man blir møtt med av usakligheter. At det gjøres uskjønnsomme valg underveis må kunne tolereres, uten at det skal representere et brudd på de advokatetiske reglene.

Drøftelser i hovedstyret

Siden Siri Teigum tiltrådte som leder for hovedstyret i mai 2024, har Dyrland hatt en fast etikkpost på agendaen i hovedstyremøtene. Til hvert møte får hovedstyret presentert en eller flere avgjørelser som Dyrland mener bør diskuteres.

– Jeg mente å se noen uheldige utviklingstrekk etter at disiplinærutvalgene ble nedlagt, og synes det er klokt at hovedstyret følger med på beslutningene, sier han.

Juristene i Advokatnemndas sekretariat, som skriver utkast til avgjørelser, følger debatten digitalt.

– Jeg tror det er nyttig at utkastskriverne får høre hvordan hovedstyret resonnerer rundt spørsmålene. Vi har uten unntak tatt utgangspunkt i konkrete avgjørelser som styret kan være enig eller uenig i. Det tror jeg er nyttig.

Den nye programposten er blitt populær i hovedstyret, forteller Dyrland.

– Jeg opplever at medlemmene synes sakene er interessante. Vi bruker ofte litt tid på dem.

Å være en del av hovedstyret er et privilegium, synes Dyrland.

– Det er lærerikt, spennende og ikke minst veldig hyggelig, og jeg er blitt kjent med mange fine folk. Det er en udelt positiv opplevelse.

Ønsker fokus på arbeidshverdagen

Som hovedstyremedlem og tidligere kretsleder får han en del innspill fra lokale advokater.

– Jeg tror mange av kretsens medlemmer nok skulle ha sett at Advokatforeningen var mer av en interesseorganisasjon for advokater enn en forening som påtar seg å være en påvirker i det offentlige ordskiftet. Man ønsker heller et større søkelys på medlemmenes arbeidshverdag og interesser. Det har jeg fått tilbakemelding om fra flere kretsmedlemmer.

Hvitvaskingsreglene har også ført til stort engasjement.

– Der har man ment at Advokatforeningen ikke har gjort nok, men det mener jeg er en uriktig oppfatning, for her har foreningen gjort mye, men kanskje ikke oppnådd så mye.

Et annet tema advokater i hans kretser er opptatt av, er at faste verv i domstolene skal gå til lokale advokater med kontor i rettskretsen.

– Det har skjedd flere ganger at vervene har gått til andre. Dette har en side til reisefravær og kostnadene knyttet til dette, og til klientene; de skal ikke måtte reise ut av rettskretsen for å få til et møte med en advokat.