Strid om tolkningen av «under 25 år» nektes fremmet

Et tvillingpar anket til Høyesterett etter at de fikk nektet utbetalt ytelse da de mistet sin mor på 25-årsdagen. Nå har ankeutvalget besluttet at de ikke vil behandle saken.

Moren var ansatt i Statens kartverk frem til sin død, og var omfattet av gruppelivsordningen etter hovedtariffavtalen.

Ifølge avtalen, har hvert barn «under 25 år» rett på utbetaling av et engangsbeløp tilsvarende 5 G. Kjernen i saken er hvordan denne formuleringen skal tolkes. 

I 2024 utgjorde 1 G 124.028 kroner, og 5 G tilsvarte 620.140 kroner.

- Vi tapte med 12 timer av 25 år langt liv, sier en av sønnene, som er svært skuffet over ankeutvalgets beslutning.

- God grunn til å få saken prøvd

- Resultatet er skuffende for brødrene, også fordi saken har stor velferdsmessig betydning for dem, sier deres advokat Sigurd Holter Torp.

Til Advokatbladet sier han at tvillingene hadde god grunn til å få saken prøvd.

LES OGSÅ

Moren døde på tvillingsønnenes 25-årsdag - får ikke utbetalt ytelse til «barn under 25 år»

- Det synes både lagmannsretten og Høyesterett å være enige i, ettersom statens sakskostnadskrav ikke ble tatt til følge.

- Når Høyesteretts ankeutvalg likevel nektet å fremme anken, kan det være fordi de mener det skjer så sjelden at en forelder dør på barnas 25-årsdag at saken ikke ble ansett for å ha tilstrekkelig prinsipiell interesse, påpeker han videre.

Tap i tingretten og lagmannsretten

I desember 2024 avslo Statens pensjonskasse kravet med den begrunnelsen at sønnene ikke var under 25 år ved dødsfallet, og at retten til ytelse gjelder «til og med dagen før fylte 25 år».

Sønnene klaget over avslaget, men fikk ikke medhold. Da tok de ut søksmål mot staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med krav om utbetaling av 5 G til hver av brødrene, med tillegg av forsinkelsesrenter.

I Oslo tingrett ble staten frifunnet, og brødrene pålagt å betale 12.950 kroner i saksomkostninger til staten. Sønnene anket videre til lagmannsretten.

Tolkningstvil bør komme forsikringstaker til gode

Holter Torp forklarer at saken reiser et uavklart rettslig spørsmål om tolkningen av ordlyden «under 25» i hovedtariffavtalen, hvor det er flere tolkningsalternativer. 

- Der ordlyden kan forstås på flere måter, mener vi det riktige og rimelige ville være å tolke forsikringsvilkåret på en måte som kommer forsikringstaker til gode, sier han.

I lagmannsretten anførte tvillingparet at «under 25 år» har tre tolkningsalternativer: 

Man er «under 25 år» frem til midnatt dagen før man fyller 25 år.

Klokkeslettet da man er født avgjør, slik at man er under 25 år frem til samme klokkeslett på 25-årsdagen.

Man er «under 25 år» frem til midnatt på fødselsdagen.

LES OGSÅ

Mener han har knekt anke-koden

I lagmannsretten uttalte sønnene at tredje alternativ er korrekt, med følgende begrunnelse:

«Dette bekreftes av regelen i forsikringsavtaleloven § 12-2 fjerde ledd, som igjen understøttes både av regelen i domstolloven § 148, alminnelige tolkningsprinsipper, høyesterettspraksis, hva Statens pensjonskasse selv har anført i andre saker og av hvordan dansk rett forstår den tilsvarende ordlyden for kriminell lavalder».

Staten: Ingen tvil

Staten mente at det ikke er noen tvil om at når det står i en avtale at dekningen gjelder så lenge man er under 25 år, så er man dekket frem til man har fylt 25 år. 

For staten vil dette si til og med klokken 23.59 dagen før sin fødselsdag.

Lagmannsretten var enig med staten og forkastet anken, men ga tvillingene rett i at uttrykket «under 25 år» kan tolkes på ulike måter.

Likevel konkluderer retten med følgende:

«Lagmannsretten mener likevel at det klart mest nærliggende er at en person har oppnådd alderen 25 år fra og med fødselsdagen. Det følger da nærmest per definisjon at han er under 25 år til og med dagen før fødselsdagen. Språklig virker det nokså anstrengt å si at personen er under 25 år når han har fylt 25 år, noe han altså etter lagmannsrettens syn gjør på fødselsdagen».

Les dommen fra lagmannsretten her.