Har straffesak på timeplanen - synes forsvarerne tjener mindre enn forventet

Som alle gode ting, er dette eventyret nå ved veis ende. Advokatbladet snakker selvsagt om Advokatforeningens skoleprosjekt «Rett eller galt».

Undervisningsopplegget, som er utviklet for ungdomstrinnet, ble etablert i 2008 og har siden den gang blitt gjennomført rundt tusen ganger. 

Ved å iscenesette en rettssak i klasserommet, samt å overvære en faktisk rettssak, skal elevene lære om rettssystemet og grensene for det straffbare.

På Nordberg skole i Oslo har kontaktlærer Vanja Simic gjennomført rollespillet som en del av samfunnsfagsundervisningen for sine elever flere ganger. Det er også hun som har fått æren av å gjennomføre det for aller siste gang.

– Jeg synes det er nitrist at rollespillet avvikles. Slike praktiske opplevelser er det elevene faktisk husker fra skoletiden. Mange lærer bedre ved å bidra aktivt og få veiledning fra fagfolk enn ved å bare lese i en lærebok, sier hun.

– I en tid der demokratiet er under press, er det avgjørende at unge lærer om rettsstaten som en av samfunnets bærebjelker.

Hevnvold som tema

Advokatbladet var til stede da skoleprosjektets siste rettsdag skulle gjennomføres. På forhånd hadde elevene fått velge mellom tre ulike saker som tema for rollespillet, og landet til slutt på hevnvold hvor en gutt på 15 år er tiltalt for medvirkning til grov vold mot en annen gutt.

Før retten ble satt hadde elevene fordelt rollene seg imellom. Til sammen var det en fagdommer og to meddommere, et forsvarerlag med tre forsvarere, et aktorat med tre aktorer, tre vitner, en tiltalt og en fornærmet.

Aktørene fikk bryne seg på alt fra en ordknapp tiltalt og et krevende vitne fylt med både fargerike og innholdsrike svar, til å måtte ta stilling til  straffeutmålingen.

Det hele startet med at tiltalte ikke erkjente straffeskyld før det avsluttet med en dom på sju måneders betinget fengsel med to års prøvetid.

Underveis fikk elevene veiledning av to advokater fra Advokatforeningen, Vilde Vagstein Aaberg og Kristoffer Klausen. Disse snakket også med klassen om den praktiske gjennomføringen av en rettssak, slik som hvilken dør dommerne kommer gjennom, hvor aktoratet sitter, hva som er lov når man er publikum, hvor pressen oppholder seg og hvorfor journalistene er der.

– En viktig del av å forstå samfunnet vårt

Skoleprosjektet «Rett eller galt» ble utviklet i forbindelse med Advokatforeningens 100-årsjubileum tilbake i 2008. Det hele ble muliggjort med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB – både da det først ble etablert, men også da det ble modernisert og digitalisert i 2018.

– «Rett eller galt» avvikles nå som følge av utidsmessighet i lovstoffet og teknologien. Vi ser også at andre, slik som NRK, har vist interesse for å gi folk innsikt i strafferettspleien, sier foreningens generalsekretær Merete Smith.

Kunnskap om hvordan rettsvesenet fungerer, er en viktig del av å forstå samfunnet vårt, fortsetter hun.

– «Rett eller galt» har gitt elever denne innsikten gjennom aktiv deltakelse, og samtidig bygget bro mellom skole og rettsstat. Det har vært både gøy og givende å se at så mange skoleklasser har tatt opplegget i bruk, og at både advokater og lærere har engasjert seg i så stor grad, sier Smith.

– Det viser hvor viktig denne type formidling er, og at forståelsen for rettstaten kanskje er viktigere enn noen gang. Om prosjektet, eller lignende initiativer, vil bli videreført, får fremtiden vise.

Aktuelt for flere fag

I tillegg til å gjennomføre rollespillet, har elevene vært på besøk i Oslo tingrett for å overvære en ekte rettssak. Etterpå fikk de slå av en prat med både aktor og forsvarer.

– De stilte gode spørsmål om alt fra etikk til meddommernes rolle. De diskuterte blant annet det utfordrende i at en aktor skal være objektiv uten å kjenne tiltaltes bakgrunn, forteller kontaktlærer Vanja Simic.

– For mange elever er dette svært relevant, både fordi de ser tunge saker i media og fordi flere har foreldre i bransjen eller vurderer å studere juss selv.

For skolen har «Rett eller galt» en tverrfaglig appell.

– Vi diskuterer moral, filosofi og eksempelvis hvordan kunstig intelligens påvirker jussen. I naturfag knytter vi det til hjernens utvikling og kriminell lavalder, mens vi i engelsk sammenligner det norske rettssystemet med systemene i USA og Storbritannia, forklarer Simic.

Oppsummert: Gøy og spennende, men mye jobb

9.klassingene selv mener rollespillet både var «veldig gøy» og «veldig spennende».

– Vi får nesten aldri se en ekte rettssak. Vi fikk innblikk i hvordan det fungerer, hvordan stemningen er og slike ting, kommenterer Luna, som fikk prøve seg som aktor.

– Det er mye jobb å være aktor, og det var vanskelig å stille gode spørsmål til vitnene.

Alice fikk teste rollen som dommer, både meddommer og fagdommer.

– Jeg lærte en del om hvilke vurderinger som ligger til grunn for en dom, og hvor mye bevis man faktisk trenger for å dømme noen, forteller hun.

Mathias var forsvarer.

– Det er mye mer jobb å forberede en rettssak enn jeg trodde, og forsvarere tjener mindre penger enn forventet, sier han.

Også Ivar og Live har fått prøve seg på rollespillet.

– Det var veldig gøy. Tiden gikk fort og det var lærerikt, forteller Ivar.

Live er enig.

– Jeg synes også at det var veldig gøy. Spesielt at man fikk hjelp av ekte advokater. Det gjorde det mer realistisk og man skjønte litt mer av hvordan det faktisk foregår. Jeg føler at jeg lærte mye av prosedyren, om hva den innebærer og om hvor små marginer det faktisk kan være mellom skyldig og ikke skyldig. Jeg tror mange kan ha godt av å få et innblikk som dette.

– Da vi skrev prosedyre, lærte vi også mye om hvordan man skal snakke og det formelle språket. Det er veldig ordentlig, supplerer Ivar.