En av fire advokatfullmektiger jobber ulovlig mye, ifølge ny undersøkelse

– Det er ingen hemmelighet at det er et stort arbeidspress i advokatbransjen. Det forstår vi, og det er ikke det vi har problemer med. Men når flere advokatfullmektiger sier de har jobbet ulovlig mange timer, kombinert med at de ikke engang fører alle timene de reelt jobber – da bør varsellampene blinke ildrødt hos ledelsen. Det er uholdbart, sier Juristforbundets president Sverre Bromander. 

Leder i Yngre Advokater i Advokatforeningen, Astrid Rød, ber advokatfirmaene ta funnene på alvor. Les mer lenger ned på siden.

Dagens Næringsliv og NRK skriver i dag om en ny spørreundersøkelse gjort av Juristforbundet om advokatfullmektigers arbeidsvilkår.

Undersøkelsen er gjort på bakgrunn av DNs artikler om arbeidsforholdene til advokatfullmektiger i noen av de store advokatfirmaene.

Bromander mener undersøkelsen viser at sakene som DN har avdekket om advokatfullmektigers arbeidsforhold ikke bare er enkeltstående tilfeller eller utslag av særskilte og uheldige enkeltsituasjoner.

Fire av ti jobber ulovlig mye

Ifølge undersøkelsen, har fire av ti advokatfullmektiger jobbet ulovlig mye.

- Flere sier også de har endret på timelistene sine, for at det ikke skal fremgå hvor mye de faktisk har jobbet enkelte uker. Juristforbundet mener ledelsen i firmaene må endre ukulturen, sier Bromander.

Åtte uker årlig der det jobbes mer enn 69 timer

Slik oppsummerer Juristforbundet undersøkelsens hovedfunn:

• Advokatfullmektiger i firmaer med mer enn femti advokater, jobber 48 timer i uken i snitt.
• Nesten tre av fire har fleksitid. Av disse er det drøyt halvparten som i praksis har mulighet til å ta ut alle opparbeidede timer.
• Over fire av ti oppgir av de i løpet av et år kan ha uker der de jobber mer enn 69 timer. Andelen er på nesten seks av ti i de store firmaene. I snitt jobber de nesten åtte uker pr. år med mer enn 69 timer pr. uke.
• 27 prosent fører ikke alltid alle timene de jobber, og det er særlig mange i de små firmaene som ikke fører alle timer. I snitt er det sju timer pr. uke som ikke føres.
• 18 prosent har unnlatt å føre timer på datoen eller uken de reelt arbeidet, og flyttet timeføring til andre datoer for å unngå for høy / ulovlig arbeidsmengde. Andelen er 26 prosent i store firmaer.

17 prosent i store firmaer jobber ofte eller av og til mer enn 69 timer

I undersøkelsen stiller Juristforbundet to spørsmål om arbeidsmengden: Om man jobber mer enn 48 timer pr. uke, eller mer enn 69 timer pr. uke.

Et stort flertall i de store firmaene - 77 prosent - jobber ofte eller av og til mer enn 48 timer pr. uke. Dette tilsvarer 9,6 timer pr. hverdag.

De som jobber mer enn 69 timer per uke gjør det i snitt 7,7 uker per år. I de små firmaene er snittet 10,7 uker per år med mer enn 69 timers arbeidsuke, i de mellomstore er snittet 5,3 uker - mens snittet i de største firmaene er 7,8 uker pr. år.

69 timer pr. uke tilsvarer 13,8 timer pr. hverdag.

Mange vet ikke at de har fleksitid

Nesten tre av fire av respondentene har fleksitid, men mange vet ikke om de har det eller ikke, ifølge undersøkelsen.

På spørsmålet «Har du fleksitid», svarer 72 prosent av ansatte i små firmaer, 77 prosent i mellomstore og 69 prosent i de store firmaene ja.

På dette spørsmålet skiller ikke resultatene mellom små, mellomstore og store firmaer, men grupperer firmaene enten som «alle» eller «store».

Fører timer på andre datoer

I snitt fører 27 prosent ikke alltid opp alle timene de jobber, og det er særlig mange i de små firmaene som ikke fører alle timer. I snitt er det sju timer pr. uke som ikke føres.

Totalt svarer 73 prosent at de som regel eller alltid fører opp alle timene de jobber.

Praktiske årsaker til at timer ikke føres

I undersøkelsen kunne respondentene skrive inn årsakene til at timer ikke ble ført i et fritekstfelt. 

I fritekstfeltet kommer det blant annet frem at enkelte ikke fører timer fordi arbeidet som er gjort er ikke-fakturerbar interntid, at det er snakk om etterarbeid etter at saken er avsluttet, at lønnen er provisjonsbasert og at man derfor bare fører fakturerbare timer, eller at man ikke ønsker å fremstå som en som arbeider tregt.

Flytter timeføringen

Et stort flertall - 82 prosent - svarer at de alltid fører opp timene de jobber. I snitt svarer 18 prosent at de har endret datoen på timeføringsskjemaet, ifølge undersøkelsen.

Yngre Advokater: - Det må jobbes på systemnivå

Juristforbundets undersøkelse gjenspeiler Yngre advokaters egne funn om at unge advokater jobber mye, sier leder Astrid Rød.

YA står bak to store undersøkelser i år om arbeidsforholdene for unge advokater og unge partnere med to eller flere små barn. Disse munnet ut i en egen veileder for en bedre jobb-hjem-balanse.

Les også:

Her er veilederen for en bedre jobb-hjem-balanse

- Det rapporteres om en hektisk hverdag som bærer preg av ujevn arbeidsbelastning som hoper seg opp. Det vises til manglende muligheter til å selv bestemme eget arbeidstempo, hvor ofte de må stille på jobb på kort varsel, om at de har for mye å gjøre, føler seg stresset, vanskeligheter for å avspasere etter arbeidsintensive perioder og manglende forståelse de møter på jobb når familielivet krever sitt, sier Rød.

- Må jobbes innenfor lovens rammer

Hun mener at selv om mange fullmektiger ønsker å legge ned en innsats tidlig i karrieren, så skal arbeidet fortsatt være innenfor lovens rammer.

- At det nå avdekkes at timelister skyggeføres, er ikke greit. Det er en selvfølge at advokatfirmaer følger arbeidsmiljøloven, sier Rød.

Juristforbundets undersøkelse viser tydelig at det er behov for en kulturendring i bransjen, påpeker hun.

- Yngre advokater ber firmaene ta funnene på alvor, og at dette jobbes med på systemnivå. Det lover godt at vi allerede har blitt invitert til flere firmaer for å bidra med innsikt fra veilederen vår, sier hun.

- Ledelsens ansvar

– Det som gjør mest inntrykk er hvor mange oppgir å som fører feil timer for å omgå regelverket. Sånn skal det rett og slett ikke være, sier Bromander i Juristforbundet.

Det er ledelsens ansvar å endre det han mener er en ukultur, presiserer han.

- Det er ikke advokatfullmektigene sin feil. Man kan ikke forvente at en ung fullmektig skal sette grenser, eller si nei når de blir spurt av sjefen om å jobbe mer. 

– Mange ønsker også å jobbe mye, for å være med på spennende oppdrag og skaffe seg erfaring. Det skjønner jeg godt. Men da er det ledelsens ansvar å ha kontroll på timeføringen, og sørge for å gi de ansatte nok hvile mellom slagene. 

Foreslår tariffavtaler

- Dersom det er tariffavtaler som skal til for å bevisstgjøre advokatvirksomhetene og sikre lovlige arbeidstidsordninger, vil Juristforbundet gjerne bidra med tariffavtaler som både gir toppene arbeidsgiverne ønsker, og friperiodene de unges helse og liv fortjener. Det er den eneste seriøse måten å forene ambisjon med vern, sier Bromander.