Advokat felt for usaklig språkbruk 

Advokatnemnda har behandlet en klage (sak 23091) mot en advokat fra en klient som han har bistått i en omfattende skiftetvist mot klientens tidligere ektefelle.

Striden mellom de to ektefellene har pågått i en årrekke, og det har vært flere advokater inne i saken.

Flere av forholdene som advokaten ble innklaget for, ble avvist fordi de ble fremsatt for sent, og som klager etter Advokatnemndas vurdering må ha blitt klar over enten umiddelbart da forholdene oppstod, eller kort tid etter.

- Hevdet språket hadde seksuelle undertoner

Et slikt forhold var en anklage fra klager om at advokaten hadde brukt et språk med seksuelle undertoner.

Ettersom denne anførselen er alvorlig, kunne det ha vært grunn til å realitetsbehandle den til tross for at klagen er fremsatt for sent, skriver nemnda.

Uttalelsen som klager mener har seksuell kontekst, er følgende utsagn fra advokaten:

«Så ikke betvil min lojalitet eller kampvilje. Hovedproblemet mellom (klager) og (advokaten) er at vi ikke greier å finne en felles strategi og tilnærmingspunkt som får meg tent. Hvis jeg tennes, er jeg ikke til å spøke med. Så tenn meg.»

Uttalelsen i e-posten fra advokaten gir ikke uttrykk for et kvalifisert brudd på Regler for god advokatskikk, mener Advokatnemnda.

Nemnda vurderer utsagnet til at advokaten anmoder klager om å samarbeide om en strategi om videre steg overfor klagers motpart i skiftetvisten.

Hevdet å føle seg utrygg

Klager anførte også at hun følte seg så utrygg i møter med advokaten at hun tok med en venninne og en annen medhjelper.

Den innklagede advokaten svarte at det tvert imot var han «som ønsket at klager hadde med seg følge i møtene, dette særlig fordi klagers venninne hadde en evne til å få klager til å forstå hvilke steg som måtte gjennomføres i saken».

Advokatnemndas vurdering er at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter i sakens opplysninger for å fastslå at advokaten har opptrådt på en truende eller annen upassende måte i møter eller telefonsamtaler med klager.

Nemnda viser til en e-post advokaten sendte til klienten, der det stod: «Skal du ha med (klagers venninne)? Det ville jeg i så fall satt pris på. Jeg kan ta det etter hun er ferdig på jobb.»

Advokaten ble frifunnet for dette forholdet.

- Oppfører deg som jeg er din tjener

Han ble derimot ilagt kritikk for følgende e-post, sendt til klienten i mars i fjor:

«Jeg vet ikke om jeg vil ha noe møte i morgen.

Nå har jeg vært advokaten din i lang tid, og jeg har ikke fakturert deg fem (...) øre. 

Like fullt oppfører du deg som jeg er din tjener og der du er offeret, og det gjelder til og med i forholdet mellom deg og meg.

Du kan velge. Jeg kan trekke meg ut av denne saken uten at det koster deg fem øre ut over de faktiske kostnader jeg har hatt (rettsgebyrer etc.).

Eller du kan begynne å respektere den rollen jeg har.

Og bare så det er nevnt;

Vi har hatt mange diskusjoner rundt lunsjbordet om alle de (...) som nå begynner å sende ordrer og veiledninger om hva sakens neste skritt skal være, og hva denne saken egentlig dreier seg om.

Og det basert på noen oppslag / søk på ChatGPT eller andre AI-generatorer.

Hører jeg dette en gang til, kommer du ikke engang inn på møterommet.

Ha en fortryllende aften.»

Advokatnemnda mener at advokatens språkbruk i denne e-posten er klart over grensen for hva som kan anses som saklig og korrekt opptreden, særlig ordet i klamme. Hvilket ord advokaten har brukt her som anses som særlig usaklig, er ikke opplyst i klagesaken.

- Skader profesjonens anseelse

E-posten som helhet, og særlig den nedlatende omtalen av klienter generelt, er egnet til å skade profesjonens og yrkets anseelse, slår Advokatnemnda fast.

Nemnda mener at flere omstendigheter i saken tilsier at advokaten har oppfattet klager som en krevende klient.

Men dette kan ikke forsvare en språkbruk som i e-posten over, mener nemnda.

Advokaten ble felt for brudd på RGA punkt 1.3.

Slik lyder punktet: «En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade profesjonens og yrkets anseelse.»