Klient slapp å betale advokatsalær som følge av uklar avtale 

Advokatnemnda har behandlet en klage fra en klient som benyttet en advokat i en arbeidsrettslig tvist mot sin arbeidsgiver. Saken gjaldt varsling og mulig ulovlig gjengjeldelse (Sak D23567).

Da oppdraget ble etablert i januar 2024, ble det avtalt som et ordinært, timebasert oppdrag. Noen måneder senere, i juni, ble det avtalt at klienten bare skulle betale femti tusen kroner, inkludert merverdiavgift, dersom hun ikke fikk dekket advokatkostnadene helt eller delvis av motparten.

I februar 2025 tapte klienten saken i tingretten, og opprettet da en innsamlingsaksjon via Spleis for å finansiere en anke. 

- Hevdet at advokaten sa at timene var satt på vent

En lokalavis som skrev om saken, skrev da at advokaten «har uttalt at hun har satt timene hun har jobbet på vent, og ikke vil kreve honorar om A taper og må betale sakskostnader».

I klagen til Advokatnemnda anfører klienten at det forelå en bindende forutsetning om at hun ikke skulle belastes salær dersom saken ikke førte frem, også ved anke.

Klager viser til at det ikke ble inngått noen ny oppdragsavtale for ankesaken, og at hun ikke fikk et kostnadsoverslag fra advokaten, eller løpende informasjon om kostnadsutviklingen.

- Oppstod spørsmål om ankenekt

Advokaten, på sin side, mener at klienten tar feil når hun påstår at det forelå en avtale om at alt arbeid, også i ankesaken, skulle være vederlagsfritt ved tap.

«Ankesaken ble mer omfattende enn forutsatt, blant annet som følge av spørsmål om anken skulle nektes fremmet og den videre saksforberedelsen. Salærkravet bygger på arbeid som faktisk er utført, og timelisten viser et forsvarlig timeforbruk», anfører advokaten.

- Varslet fratreden

I fjor høst oppstod det uenighet mellom klager og advokaten om salær og videre håndtering av oppdraget. Advokaten varslet da at hun ville frasi seg oppdraget dersom klienten ikke foretok en delbetaling.

Klienten mottok en faktura i oktober for 74,25 timers arbeid med en timepris på to tusen kroner eksklusiv merverdiavgift, totalt 185.625 kroner, for perioden fra februar til juni 2025, altså arbeid foretatt etter tapet i tingretten.

Klager mener at advokatens faktura er uriktig, og ikke kan kontrolleres, fordi timelisten ikke er tilstrekkelig spesifisert. Hun viser til at advokatens kommunikasjon var «uklar og til dels pressende», og mener hun ble utsatt for «utilbørlig press».

- Ikke krav om klokkeslett på timelister

Advokaten mener at varselet om mulig fratreden og kravet om delbetaling var saklig begrunnet og nødvendig, og håndtert innenfor rammene av reglene. 

Timelisten ga også et tilstrekkelig grunnlag for kontroll, mente advokaten, og viste til at det ikke er noe krav om at timelister skal føres med klokkeslett.

Advokatnemnda mener at avtalen og revisjoner av avtalen mellom advokat og klient er uoversiktelig og uklare, og at det er advokaten som må bære den bevismessige risikoen for en slik uklarhet.

Oppslaget i lokalavisen gir ikke et entydig bilde på hva som ble avtalt, mener nemnda, som under en viss tvil kom til at advokaten ikke kan kreve salær for ankesaken.

- Meget stor økonomisk risiko

«Ved den samlede vurderingen har Advokatnemnda lagt vekt på at saken gjelder spørsmål om varsling og mulig ulovlig gjengjeldelse. Selv om klager har oppfattet saken som prinsipielt viktig, eksponerer klageren seg for en meget stor økonomisk risiko dersom søksmålet ikke fører frem. Ansvaret for kommunens tilkjente sakskostnader er i så måte illustrerende», skriver nemnda i avgjørelsen.

Den viser til Regler for god advokatskikk punkt 3.1.5, der det heter følgende:

«Hvis omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interesser saksforholdet gjelder, skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom på dette.»

I denne saken står de pådratte advokatkostnadene og de idømte sakskostnadene nettopp i et slikt misforhold, mener nemnda.

- Må kunne dokumentere motstrid

Da har advokaten en særlig aktsomhetsplikt i rådgivningen til klienten, og må kunne dokumentere når det er motstrid i oppfattelsen av rådene som er gitt, og hva som er avtalt, påpekes det videre.

Nemnda mener at det har «formodningen mot seg at klager vil påtatt seg en så stor risiko hvis hun var forsvarlig advart om den, og ikke nettopp hadde en spesialavtale med advokaten».

«Advokatnemnda betviler ikke at tiden som for øvrig er medgått har vært både reell og nødvendig, men bygger etter dette på at det ikke har vært tilstrekkelig klart for klager at hun ville bli fakturert for beløpet, særlig sett hen til at det eksponerer henne for en vesentlig økonomisk risiko i en sak av begrenset økonomisk betydning», skriver nemnda.

Advokatnemnda konkluderte med at klager ikke er forpliktet til å betale mer enn 50.000 kroner for oppdraget.

Frifunnet for RGA-brudd

Klienten hadde også klaget advokaten inn for brudd på RGA pkt. 3.1.2 om at advokaten skal holde klienten underrettet om sakens gang, men nemnda mente at det ikke var grunn til å konstatere brudd på dette punktet.

Heller ikke påstanden om at advokaten hadde opptrådt i strid med kravene til saklig og korrekt opptreden (RGA pkt. 1.3) var brutt, mener nemnda.

Advokaten ble derfor frifunnet for brudd på Regler for god advokatskikk.

Det fremgår ikke av saken om anken ble behandlet i rettsapparatet eller ikke, og hva som eventuelt ble resultatet der.

Hele disiplinærsaken kan du lese her.