Etter at en advokat bistod en klient i en personskadesak, har det oppstått uenighet om hvorvidt de to hadde inngått en avtale om «no cure no pay» eller ikke.
Stevning i saken ble tatt ut i februar 2025. Et halvt år senere ble det inngått rettsforlik. Det aktuelle selskapet skulle betale klager 1.200.000 kroner, og partene skulle selv dekke egne omkostninger.
Annonse
Da advokaten hadde mottatt forliksoppgjøret, forklarte han for klienten at dette også inkluderte kostnader for advokatbistand forut for stevningen. I tillegg til personskadesaken, hjalp advokaten klager i en oppreisningserstatning, samt i en sak overfor NAV. Dette inkluderte han også i oppgjøret, til tross for at disse arbeidene ikke var avsluttet.
Advokaten avregnet så drøye 282.800 kroner for arbeidet med personskadesaken, 10.520 kroner som egenandel for fri sakførsel, samt til sammen 68.625 kroner for arbeid med NAV-saken og saken om oppreisning mot det mottatte forliksoppgjøret. Tilbake gjenstod i overkant av 838.000 kroner til utbetaling.
Klienten mener på sin side at det ikke foreligger noen avtale om at salæret skulle trekkes fra erstatningsoppgjøret – og får medhold av Advokatnemnda.
Mener kostnader var en del av oppgjøret
Ifølge klager «oppleves det som feil» at advokatene har krevd penger direkte fra han, til tross for at klienten var innvilget fri rettshjelp. Særlig når det ikke eksisterer en avtale om hvordan salær skal håndteres. For å avklare salærspørsmålet, har klager sendt en henvendelse til statsforvalteren. Etter dette hevder klager at han ikke har hørt noe mer fra advokaten.
Det påpekes også at advokaten har brukt to ulike timepriser: 3800 kroner i personskadesaken, og 2300 kroner i de to øvrige sakene. Klager reagerer samtidig på at advokaten har fakturert for arbeidet i NAV-saken og saken om oppreisning når begge sakene pågår fremdeles.
Foreløpig er ikke det gjenstående erstatningsbeløpet utbetalt til klager. Advokaten mener det skyldes at klager har ønsket avklaring fra statsforvalteren først.
Advokatene mener i tillegg at det ble inngått en uformell avtale om «no cure noe pay» ved starten av oppdraget, at advokatkostnader forut for stevningen inngikk i kravet, og at timeliste for utestående arbeid ble vedlagt. Advokaten mener videre at disse kostnadene var en del av forhandlingene under rettsmeklingen.
Ingen oppdragsbekreftelse = advokaten bærer risikoen
I sin vurdering påpeker Advokatnemnda at det hverken finnes en oppdragsbekreftelse, eller andre holdepunkter i korrespondansen mellom advokat og klient som tilsier at de har blitt enige om at salæret kunne gjøres opp ved motregning.
Nemnda har derfor vurdert om det kunne forutsettes at beløpene ikke skulle motregnes, samt om advokatens krav var forfalte. Nemnda påpeker at sistnevnte er et alminnelig vilkår for å foreta motregning.
Motregningen ble gjort ti dager før fakturaene forfalt. Nemnda påpeker at det er advokaten som må bære risikoen for uklarheter når det ikke er inngått en oppdragsavtale.
Nemnda er enig med klager i at det var rimelig å anta at både NAV-saken og saken om oppreisning først skulle faktureres når begge arbeidene var avsluttet.
«Slik ble det gjort i saken mot forsikringsselskapet, og det er ikke fremlagt dokumentasjon eller fremmet anførsler som skulle tilsi at klager måtte oppfatte det annerledes her. Nemnda bemerker at faktureringstidspunkt og -intervaller som oftest vil være regulert i oppdragsavtalen», står det i avgjørelsen.
Nemnda konkluderer med at advokaten har opptrådt i strid med regler for god advokatskikk punkt 3.5 og må tilbakebetale 68.625 kroner til klienten for NAV-saken og oppreisningssaken.
Regler for god advokatskikk punkt 3.5
«Klientmidler skal behandles i henhold til Justisdepartementets forskrift om behandling av betrodde midler. En advokat som blir bedt om å forvalte midler, skal ikke motta eller håndtere midler som ikke har en navngitt kilde.»
Advokatforskriften, kapittel seks om klientmidler, kan leses HER!
Kapper salæret
Advokatnemnda konkluderer også med at advokatens salær er for høyt, og finner det ikke sannsynliggjort at det har blitt inngått en avtale om «no cure no pay».
«Heller ikke er det fremlagt noe som ellers understøtter at klager ville bli fakturert etter annen timesats i erstatningssaken enn i de to andre. Advokaten har vist til at «timeliste for utestående udekket arbeid» før saksanlegget, var fremlagt som bilag til stevningen. Men bilaget er ikke fremlagt, og det kan ikke utledes av formuleringen at timeprisen var oppgitt», skriver nemnda.
«Advokatnemnda konkluderer etter dette med at advokatens timepris i erstatningssaken ikke hadde avtalemessig forankring. Salæret for arbeid før stevning ble beregnet ut fra medgått tid, og Advokatnemnda finner at salæret er for høyt.»
I tillegg til tilbakebetalingen for NAV-saken og oppreisningssaken, må advokatene også betale 109.593,75 kroner tilbake til klienten.
Advokaten ble for øvrig frifunnet for sen utbetaling av det resterende erstatningsbeløpet, samt for fakturering utover fri sakførsel fordi arbeidet som ble gjort forut for stevningen ikke var dekket av fri rettshjelp.
