Advokat tok bilder av parkert bil for å sikre bevis, ble anklaget av motpart for personforfølgelse og overvåkning  

En andelseier i et borettslag har klaget inn en advokat som han mener har gått over streken for å innhente bevis om hvor han faktisk er bosatt.

Mannens kjæreste og parets felles barn bor på én adresse, mens mannen hevder å bo i borettslagsleiligheten på en annen adresse.

Borettslagets styre har pålagt mannen å selge sin andel i medhold av borettslagsloven § 5 - 22, en bestemmelse som gir borettslaget hjemmel til å pålegge salg ved vesentlig mislighold av andelseiers plikter.

Mannen har klaget advokaten inn for Advokatnemnda for advokatens opptreden og metodebruk i advokatrollen (sak 23746).

- Bidro til eskalering

«Klager opplever å være utsatt for personforfølgelse og skjult overvåkning, og at advokatens opptreden har bidratt til å eskalere konflikten. Advokaten har over tid observert og fotografert klagers bil ved gjentatte passeringer av klagers kjærestes eiendom. Bildene anses å ha lav bevisverdi og står ikke i rimelig forhold til belastningen for klager og klagers familie», anfører mannen i klagen.

Det vises til en hendelse i desember i fjor da advokaten ifølge klager oppsøkte boligen til klagers kjæreste.

«Advokaten ble observert langs eiendommens grense med mobiltelefon rettet mot boligen på en måte som fremsto som filming eller observasjon inn mot vinduer og oppholdsrom, og deretter mot klager og klagers barn på gårdsplassen. Advokaten identifiserte seg ikke og opplyste heller ikke formålet før politiet ble tilkalt. Forholdet ble anmeldt etter straffeloven § 266, og det er fremlagt vitneforklaring om hendelsen. Klager fremsatte ikke trusler om fysiske represalier mot advokaten», heter det videre.

Klager påpeker også at borettslaget er en betydelig klient i advokatens portefølje, og ber Advokatnemnda vurdere om advokaten har opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.2, 1.3, 2.1.1, 3.2 og kapittel 3.

- Lang rekke bevis for at han ikke bor der

Advokaten, på sin side, understreker i sitt tilsvar at det er domstolen som skal avgjøre hvilke bevis som kan føres, og at en disiplinærklage er lite egnet til å prøve om bevis er utilbørlige etter tvisteloven § 22 - 7.

Om den underliggende tvisten om klagers bosted, skriver advokaten:

«Klager anfører at han bor i borettslagsleiligheten. Advokatens klient mener derimot å ha en lang rekke bevis for at klager ikke bor i leiligheten, blant annet videoopptak fra borettslagets kameraovervåkning av fellesarealene. Overvåkningen er besluttet av borettslagets generalforsamling og gjennomført i tråd med personvernlovgivningen, herunder GDPR.

Klientens oppfatning er at klager har gitt bevisst uriktig forklaring om sitt bosted overfor tingretten og namsfogden, noe som i tilfelle vil være straffbart, jf. domstolloven § 204 annet punktum.

I forbindelse med at klager begjærte midlertidig forføyning, kom tingretten til at det ikke er sannsynliggjort at kameraovervåkningen er i strid med GDPR, og krav om bevisavskjæring ble derfor ikke aktualisert.»

Bor i området

Advokaten viser til at han har bodd i nærområdet til klagers kjærestes eiendom i om lag tolv år, og at han daglig spaserer forbi eiendommen.

«Etter at klienten ba advokaten om å legge merke til hva som skjedde på eiendommen når han passerte, har han merket seg at klagers bil i hovedsak står i carporten og fotografert bilen når den har stått der. All fotografering har skjedd fra offentlig vei, uten at advokaten har gått inn på privat eiendom.»

Advokaten har en annen versjon av hva som hendte desemberdagen i 2025:

«Hendelsen 14. desember 2025 startet med at advokaten var i ferd med å fotografere bilen i carporten fra fortauet da klager tok kontakt på konfronterende måte, fremsatte trusler om fysiske represalier og tilkalte politiet. Politiet fant ikke noe påfallende på advokatens telefon, henla saken allerede påfølgende morgen, og klagers begjæring om besøksforbud ble ikke tatt til følge.»

Advokaten viser til at han har opptrådt på vegne av sin klient.

- Sentralt bevistema 

Innledningsvis i sin vurdering, skriver Advokatnemnda at det i utgangspunktet skal mye til for å bli felt for brudd på punkt 1.3 i RGA ved klager fra andre enn klienten, særlig gjelder dette klage fra motparten.

«Det kreves at det foreligger kvalifisert klanderverdig opptreden», skriver nemnda.

Advokatnemnda frifinner advokaten, og legger til grunn at advokaten handlet på vegne av borettslagets styre, noe styret har bekreftet.

Advokatnemnda mener «at det må legges betydelig vekt på at klagers faktiske bosted var det sentrale bevistemaet i saken, og at advokaten må ha betydelig handlingsrom til å sikre bevis for dette».

Videre skriver nemnda:

«Det forelå riktignok videopptak fra fellesarealene, og andre mer tradisjonelle bevistiltak kunne muligens vært benyttet. Fotograferingen av det advokaten oppfattet som klagers bil i carporten ga etter nemndas syn likevel betydelig bevisverdi som ett av flere momenter ved vurderingen av hvor klager faktisk oppholdt seg. At advokaten eventuelt kunne ha valgt mindre inngripende metoder, er uansett ikke i seg selv tilstrekkelig til å konstatere brudd på Regler for god advokatskikk punkt 1.3.»

Når det gjelder hendelsen fra desember der advokaten ble anklaget for å ha fotografert eller filmet mot klagers kjærestes vinduer og oppholdsrom, er dette ikke sannsynliggjort, mener nemnda.

- Ikke tilstrekkelig sannsynliggjort

Et vitne i saken hevdet at hun så advokaten filme mot huset, men hadde en avstand til situasjonen, og så ikke selv innholdet på advokatens mobil, heter det i avgjørelsen.

«Det er heller ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at advokaten filmet eller fotograferte klager og klagers barn eller at advokaten på annen måte opptrådte som påstått. Selv om advokatens opptreden objektivt sett kunne oppleves ubehagelig for klager, anser Advokatnemnda likevel at advokatens opptreden ikke objektivt sett er egnet til å skade profesjonens og yrkets anseelse i den forstand som kreves for brudd på Regler for god advokatskikk punkt 1.3.»

Advokaten ble frifunnet på alle punkter.