lyd- og bildeopptak
Advokatforeningen på lobby-turné på Stortinget
Kjemper for kan-bestemmelse i loven om gjenbruk av lyd- og bildeopptak.
Samfunnskontakt Martin Kaasgaard Nielsen og leder i lovutvaget for sivilprosess og voldgift, Bettina Banoun.
Foto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
- Vi er veldig
opptatt av å få på plass lydopptak, men bruken må ikke bli en tvangstrøye, sier
Bettina Banoun, leder av Advokatforeningens utvalg for sivilprosess og
voldgift.
Dette var hovedbudskapet da Advokatforeningen tidligere i år møtte politikere på Stortinget i forbindelse med den nært forestående behandlingen av forslaget til endringer i domstolloven.
I sin behandling av forslaget, har Justis- og beredskapsdepartementet gjort en helomvending.
Da departementet sendte forslaget til
endring av reglene om gjenbruk av lyd- og bildeopptak på høring i 2024, foreslo
departementet at bestemmelsene i tvisteloven og straffeprosessloven skulle utformes som
«kan»-regler.
Men i proposisjonen som ble lagt frem i fjor, og som Stortinget etter planen skal behandle senere i mars, har departementet skiftet mening: Nå går departementet inn for at lagmannsretten «skal» gjenbruke opptak fra
tingretten, når vilkårene ellers er oppfylt.
Advokatforeningen ønsker ikke skal-bestemmelser.
- Ønsker ikke ineffektiv bruk
– Vi er opptatt av rettssikkerhet og effektivitet. Vi ønsker
at det skal gjøres lydopptak i retten, men vi ønsker ikke at de brukes på en
ineffektiv måte, sier lovutvalgsleder og Wiersholm-partner Bettina Banoun.
I løpet av januar hadde foreningen flere møter med partiene
på Stortinget for å formidle sitt syn på saken.
I likhet med flere av lagmannsrettene og Dommerforeningen mener
Advokatforeningen at det bør være opp til domstolene å vurdere om lyd- og bildeopptak
skal gjenbrukes eller ikke.
- Kan-regel gir rom for tilpasninger
I møtene på Stortinget er det viktigste for foreningen å
belyse synet til flere av rettens aktører, forteller Banoun.
– Vi ønsker å formidle hva de som har skoene på mener om
spørsmålet. Både flere av lagmannsrettene og Advokatforeningen går inn for en
«kan»-ordlyd, fordi vi mener det er det mest effektive.
En «kan»-regel vil også være fordelaktig fordi det gir rom
for tilpasninger i takt med den teknologiske utviklingen. Erfaringene fra
prøveprosjektet med opptak i retten, tyder også på at en automatisk avspilling
av opptak i ankedomstolen kan være mer tidkrevende og ikke tidsbesparende,
påpeker hun.
- Lite hensiktsmessig
– Den siste tiden har det, med rette, vært betydelig fokus
på sakskostnader ved å ta saker til retten. En viktig årsak til økningen i
sakskostnader, er økningen i avvikling av hovedforhandlingene. Sammenlignet med
andre land, har Norge svært lange rettssaker – både i straffesaker og sivile
saker.
– Fra advokatståsted synes det lite hensiktsmessig å innføre
en «skal»-regel som departementet med åpne øyne antar at i mange tilfelle vil
medføre lengre og dyrere ankeforhandlinger, samtidig som man sier man arbeider
for å kutte i sakskostnadene, sier Banoun.
Skal det bli noen realitet i å få ned sakskostnadene, må det
skapes en forståelse i domstolene om at tid ikke er en ubegrenset faktor ved
avvikling av rettssakene, mener hun.
– I enkelte tilfeller vil det for eksempel være mer
effektivt å fremlegge en transkribert forklaring for tingretten, supplert av en
mer spisset vitneerklæring og ha en mulighet for et kort tilleggsavhør, fremfor
å gjenbruke hele opptaket.
– Det er dette vi er opptatt av; en rettssikker og effektiv ordning
som får ned sakskostnadene og som gjør at resultatene blir bedre, legger hun
til.
Støttet departementets høringsnotat
I sitt høringssvar, som ble inngitt i 2025, ga Advokatforeningen
uttrykk for at de støttet departementets daværende forslag om en «kan»-regel.
Ifølge foreningen vil en slik ordlyd gi dommerne
fleksibilitet til å vurdere hensiktsmessigheten i den enkelte sak.
«For det første vil det kunne gi forberedende dommer den
nødvendige fleksibiliteten til å vurdere både hensynet til muntlighet kontra
prosesseffektivitet i den enkelte sak, herunder om bruken av opptakene faktisk
vil medføre en tidsbesparelse. Saksforberedende dommer fremstår som den best
egnede til å foreta en slik vurdering etter innspill fra partene».
Første behandling av saken i Stortinget er 24. mars.