Hva skjer når bevis skal kjøres i reprise i lagmannsretten?

– På nytt er det effektivitetshensyn som kan trumfe rettssikkerheten, skriver den erfarne forsvareren Frode Sulland på Facebook.

Store endringer er nå på gang – noen vil si endelig, mens andre betakker seg.

Stortingets justiskomité avga den 10. februar sin innstilling til et forslag til endringer i domstolloven, tvisteloven og straffeprosessloven som endrer reglene om gjenbruk av lyd- og bildeopptak i retten.

Et knapt flertall støtter skal-regel

Stortingets justiskomité går inn for at lyd- og bildeopptak skal gjenbrukes i ankesaker

Komiteen - ved det knappest mulige flertall (7-6) gikk inn for at lyd- og bildeopptak skal gjenbrukes i ankesaker. Samtidig anerkjenner komiteen at avspilling av opptak kan være mer ressurskrevende.

Den foreløpige datoen for Stortingets samlede behandling av proposisjonen (Prop.163 L (2024-2025)), er 24. mars.

– Mangler avklaring

Fra advokat- og juristhold er spørsmålene mange: 

Hva skjer med den tiltaltes rett til å forklare seg ansikt til ansikt med dommerne som skal avgjøre saken? Hva med dommerens mulighet til å stille egne spørsmål til vitner og sakkyndige? Hva med alt du ikke kan se i et opptak; som kroppsspråket til den tiltalte under en vitneforklaring?

I episoden «Hindre justismord var målet: Nå har VAR nådd domstolen» i Katrine Holters jusspodkast Rett & Slett, drøfter fire erfarne jurister hva som kan skje når gjenbruk av opptak blir den nye normalen.

– Domstoladministrasjonen har fått midler på plass, og nå skal utstyret rulles ut. Men det som mangler fortsatt, er en avklaring på hvordan i herrens navn vi skal bruke det, uttaler lagdommer Per Jordal i Gulating lagmannsrett i podkasten.

- Mye er problematisk

Gulating har vært med i Opptak i retten-prosjektet, og har erfaring med gjenbruk av saker fra Rogaland tingrett.

– I mitt daglige virke er det masse spørsmål knyttet til dette, og mye er problematisk, sier Jordal.

Han mener at Justis- og beredskapsdepartementet burde ha vurdert hensynene som taler for og imot og avklart hva man ønsker å oppnå, før man vedtar at man skal drive med gjenbruk i lagmannsretten.

Gjenbruk ble solgt inn som effektiviserende, men fører ikke til mindre tidsbruk, påpeker Jordal.

Ingen sak uten løse tråder

Som dommer har man hele tiden spørsmål til partene, minner han om.

– Men ved gjenbruk kan vi ikke stille spørsmål der og da, eller forfølge et tema slik vi ønsker. Det er det mest frustrerende med lyd- og bildeopptak. Jeg har ikke hatt én slik sak der det ikke har vært noen løse tråder, der jeg har tenkt at det der, det skulle jeg gjerne visst noe mer om.

Også podkastgjest Mette Yvonne Larsen, Forsvarergruppens leder, er skeptisk, mens den tredje deltageren i samtalen, førstelagmann Monica Hansen Nylund fra Hålogaland lagmannsrett, har svært positive erfaringer. Sistnevnte domstol har vært med i prosjektet Opptak i retten og praktisert gjenbruk i åtte år allerede.

– Jeg blir nervøs når en erfaren dommer sier at han lar spørsmålene fare, fordi det er så upraktisk. Når en dommer ønsker å spørre om noen, så har han som regel en veldig god grunn. Hvis vi hadde fått et mer vanntett system, ville det vært lettere å ha troen på dette, sier Mette Yvonne Larsen.

En rettssal i hver rettskrets

Ifølge gjeldende rett - tvisteloven § 13-7 og straffeprosessloven § 23 – så skal det foretas opptak under hoved- og ankeforhandling av partsforklaringer, vitneforklaringer og sakkyndiges forklaringer.

Men når dette likevel ikke har skjedd, skyldes det en unntaksbestemmelse, der det heter at opptak kan unnlates når retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak.

Som følge av den generelle mangelen på utstyr i domstolen, har dette vært den praktiske hovedregelen.

Men nå skjer det noe: I år skal Domstoladministrasjonen installere opptaksutstyr i minst en rettssal i alle landets rettskretser.

Kan eller skal?

Nå strides jurister om bestemmelsen om gjenbruk bør være en kan- eller en skal-bestemmelse.

I straffeprosessloven § 331 femte ledd og tvisteloven § 23-2 fjerde ledd heter det at opptak skal spilles av.

Justis- og beredskapsdepartementet gikk i sitt høringsnotat fra oktober 2024 inn for å endre fra «skal» til «kan», men har snudd, etter høringsinnspill blant annet fra Hålogaland lagmannsrett, Oslo tingrett og Domstoladministrasjonen.

Å endre fra «skal» til «kan» vil kunne gi feil signaler, mener departementet nå, og viser til at lagmannsrettene må vurdere om gjenbruk av opptak i den enkelte sak er forsvarlig og hensiktsmessig.

En kan-bestemmelse vil kunne gi ubegrunnede praksisforskjeller i de ulike lagmannsrettene og også mellom de enkelte dommere, frykter departementet.

Ingen åpen høring

Advokatforeningen er kritisk til en skal-bestemmelse. Det er også Dommerforeningen, Borgarting lagmannsrett, og flere andre domstoler.

Også i sivile saker foreslås det at alle lagmannsretter skal spilles av opptak (tvisteloven § 23-2 fjerde ledd).

Saksordfører i justiskomiteen er Finn Krokeide (FrP). Han opplyser at det ikke har vært noen åpen høring i saken.