Sverige har gjenbrukt opptak i ankesaker i 18 år: - Fungerer veldig bra

STOCKHOLM: I 2008 ble det gjennomført en rettsreform i Sverige. Den tok utgangspunkt i proposisjonen «En modernare rättegång», og nærmest over natten ble det innført gjenbruk av lyd- og bildeopptak fra tingsrätten, tilsvarende tingretten her hjemme, i hovrätten, altså lagmannsretten.

Som reformer flest, gikk heller ikke denne smertefritt. Særlig var debatten i forkant preget av skepsis, forteller president i hovrätten og tidligere justitiekansler Mari Heidenborg.

– Det var mange dommere som var negative, og man undret seg over hvordan det ville bli i domstolen når vi skulle sitte og se på videoopptak. Man var redd for at det skulle bli mindre dynamiske forhandlinger, og at det ville bli vanskeligere å rekruttere dommere fordi det rett og slett ville bli kjedelig, sier hun.

Det overordnede målet var at hovrätten skulle få en tydeligere funksjon: Overprøving fremfor omprøving.

– Hensikten var at hovrätten skulle dømme på det samme materialet som underinstansen. Tidligere hørte man ofte vitnene på nytt i hovrätten, noe som innebar at materialet retten dømte ut fra skilte seg mye fra tingsrätten. Det ble mer en omprøving i stedet for en overprøving. Det mente man at var uheldig i forhold til instansordningens prinsipp.

Fra fødestue til videoavspilling

I Sverige finnes det 48 tingsrätter og seks hovrätter. Heidenborg er president for Sveriges både eldste og største ankedomstol, nemlig Svea Hovrätt. 

Den ble grunnlagt i 1614, ligger sentralt plassert i Gamla stan og brer seg utover den vesle øya Ridderholmen. Her finnes det ni dømmende avdelinger, og årlige får domstolen inn rundt 17.000 saker.

Advokatbladet møter Heidenborg i sal seks. Faktisk var det nettopp i dette rommet av kong Gustav III av Sverige ble født tilbake i 1746. Det var riktignok før hovrätten flyttet inn.

Nå har det gått 18 år siden det ble vedtatt at den normale ordningen skulle være at vitneutspørringer i lagmannsretten ble spilt av via video fra tingsrätten. Heidenborg mener det har «fungert veldig bra».

– Dommerne i hovrätten ser på dette som en godt innarbeidet arbeidsmåte nå. Det er klart at det har blitt en tydeligere overprøving med mer fokus på de rettslige spørsmålene, siden prøvingsgrunnlaget er det samme som i tingsrätten. Generelt er dommerne positive til at vi kan konsentrere oss om de rettslige aspektene i saken, sier hun.

Ifølge Heidenborg er det flere fordeler med det «nye» systemet.

– Vitnene setter pris på at de kun trenger å forklare seg for retten én gang. Forhandlingene er ofte ganske uproblematiske fordi det er mindre logistikk, og vi forebygger risikoen for at noen vil tilpasse eller endre forklaringen sin mellom to rettsinstanser, sier hun.

Aktørene ser opptak hver for seg

Når saksbehandlingen starter, møtes partene i retten hvor man sammen gjennomgår krav og saksfremstilling. Deretter skiller aktørene lag, og rettens medlemmer går gjennom alle forhør alene. Rettere sagt: Fagdommerne og meddommerne ser opptakene sammen, men uten at hverken parter eller advokater er til stede. 

Tidligere så aktørene opptakene i fellesskap i rettssalen. Heidenborg minnes at det føltes unødvendig.

– Ofte måtte forsvarerne uansett se på opptakene i forkant for å forberede seg skikkelig. Det ble også et spørsmål om tillit, altså at partene kunne stole på at vi i retten faktisk så ordentlig på de innspilte forhørene. I dag opplever jeg at det finnes en slik tillit. Det er arbeidsbesparende for både advokater og påtalemyndighet, og det frigjør rettssaler siden vi kan sitte i vanlige møterom og se på forhørene.

– Hva bruker man alle skjermene i rettssalen til da?

– Hvis det er veldig korte avhør pleier vi å ha partene til stede og spille dem av her, men oftest brukes skjermene i partenes saksframstilling for å vise for eksempel klipp fra overvåkningskameraer, kart, tekniske bevis eller bilder.

– Hvem har så det tekniske ansvaret?

– Det kommer an på hvor mye teknikk det er. Hvis vi har eksterne mennesker med digitalt, kan det være mye å holde styr på, og da har vi av og til med en protokollfører som er teknisk kyndig. I de aller fleste tilfeller styrer dog en av dommerne teknikken, og det er som regel veldig enkelt.

– Ikke mer effektivt

Hovrättspresidenten mener rettssikkerheten i Sverige er bedre nå enn før reformen.

– Det er fordi vi har det samme materialet som i tingsrätten. Ved behov kan man stille tilleggsspørsmål. Partene kan be om det, eller retten kan se at noe trenger mer utredning, og da kaller vi inn personen. Dette gjelder eksempelvis dersom det ikke er stilt spørsmål om et bestemt forhold eller det har kommet frem nye bevis, sier hun.

– Når det gjelder kroppsspråk, er opptakene veldig tydelige. Man ser vitnene i nærbilde og man ser deres ulike skiftninger. Man får et veldig godt bilde av hvordan de uttrykker seg, så det oppfattes ikke som et problem at man ikke lenger har partene fysisk foran seg.

At rettsreformen har ført til økt effektivitet i domstolen, er ikke Heidenborg så sikker på. Opptakene fra tingsrätten redigeres nemlig ikke og spilles av i sin helhet.

– Et problem vi har merket er at forhørene i tingsrätten har en tendens til å bli veldig lange. Vi må høre hele forhøret i hovrätten, selv om de relevante spørsmålene ofte er stilt i løpet av den første timen og resten bare er gjentakelser. Det pågår nå en diskusjon i Sverige om hvordan vi kan få mer konsentrerte forhør, forteller Heidenborg.

– Før reformen ble innført, spøkte man med at dommerne bare skulle sitte med popcorn og se på video. At det skulle bli mindre dynamisk. I dag verdsetter de fleste at vi er en juridisk instans som foretar nettopp en rettslig overprøving. Foreløpig har vi heller ikke hatt problemer med å rekruttere dommere.