lyd- og bildeopptak
Baneheia-utvalget mener opptaksutstyr må på plass i retten snarest
«Hadde man hatt opptak fra rettsforhandlingene i Baneheia-saken, ville det hatt betydning på flere måter.»
Jon Petter Rui.
Foto: Thea N. Dahl
Tidligere i februar ble det klart at Stortingets justiskomité går inn for at lyd- og bildeopptak skal gjenbrukes i ankesaker. Går alt etter planen, skal komiteens innstilling behandles av Stortinget i slutten av mars.
Nylig fikk justis- og beredskapsministeren overlevert Baneheia-utvalgets andre delrapport under tittelen NOU 2026:3 Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen.
I rapporten tar utvalget til orde for at det er essensielt å sikre nødvendig opptaksutstyr i domstolene snarest. Utvalget mener også at det bør bli gjort opptak av alle straffesaker i fremtiden.
«Hadde man hatt opptak fra rettsforhandlingene i Baneheia-saken, ville det hatt betydning på flere måter. Eventuelle opptak ville særlig vært verdifullt ved behandlingen av Viggo Kristiansens ulike gjenåpningsbegjæringer», konstaterer det.
Måtte konsultere avisreferater
I rapporten viser utvalget til flere eksempler som konkretiserer hvordan premissene for håndteringen av gjenåpningsprosessen av Baneheia-saken ville vært helt annerledes dersom det hadde eksistert opptak av rettssaken.
Et sentralt spørsmål var blant annet hvorvidt DNA-sakkyndig slo fast at det var to gjerningspersoner, samt i hvilken grad potensielle feilkilder eller kontaminasjonsrisiko ble diskutert i retten.
«Da Gjenopptakelseskommisjonen vurderte disse forholdene (...) var den henvist til å konsultere mer eller mindre presise avisreferater om hva som ble formidlet i retten. Det sier seg selv at dette er betenkelig på et teknisk område som DNA, hvor risikoen for misforståelser og feiloppfatninger er overhengende», skriver utvalget.
Vitner måtte forklare seg på nytt - 25 år senere
Opptak gir domstolene bedre beslutningsgrunnlag hvis ny saksbehandling er nødvendig, ifølge rapporten.
«Dersom det hadde eksistert opptak fra domstolsbehandlingen i 2001–2002, kunne disse vært avspilt i forbindelse med behandlingen av den gjenåpnede straffesaken mot Jan Helge Andersen i Sør-Rogaland tingrett i 2024 og Gulating lagmannsrett i 2025. I stedet måtte mange vitner forklare seg om forhold som lå 25 år tilbake i tid.»
Et annet eksempel er da saksbehandlingen i lagmannsretten ble anket fordi man mente gjennomgangen av telebeviset og DNA-beviset var for tynn.
«Hadde det eksistert et opptak av rettsbelæringen, kunne Høyesterett ha vurdert lagmannens utsagn i sammenheng. Siden rettsbelæringen kaster lys over bevisføringen i retten og lagrettens vurdering av bevisene, ville sikre opplysninger om innholdet i foredraget også hatt betydning ved gjenåpningsvurderingen», skriver utvalget.
«Endelig er det grunn til å nevne at opptak av rettsforhandlingene naturligvis også ville hatt stor nytteverdi for granskningen av Baneheia-saken.»
- Opptak må ikke begrenses til de største sakene
Baneheia-utvalget påpeker viktigheten av å sikre at domstolenes opptaksplikt blir reell. Med andre ord: At domstolene får nok penger til å få det nødvendige utstyret på plass.
«Utvalget vil samtidig understreke at opptak ikke må begrenses til de største straffesakene, ettersom behovet for bevissikring også er til stede i mellomstore og små saker. Målet bør være at det foretas opptak av hoved- og ankeforhandlingen i alle straffesaker. Dette forutsetter i praksis at de aller fleste rettssaler som er i bruk, må ha nødvendig utstyr.»
Utvalget anbefaler at det tas opptak av hele rettsforhandlingen og ikke kun parts- og vitneforklaringer.
«Sikker informasjon om aktors innledningsforedrag og partenes prosedyreinnlegg kan ha betydning i flere sammenhenger, og kanskje særlig ved en eventuell begjæring om gjenåpning.»
«Utvalget vil også understreke at det er viktig at opptak oppbevares så lenge at de kan brukes i forbindelse med en eventuell begjæring om gjenåpning. I straffesaker gjelder det ingen tidsfrist for gjenåpning. Utvalget mener at opptak i straffesaker som utgangspunkt bør oppbevares frem til gjenåpning for alle praktiske formål er utelukket.»
