Kvinner dominerer fullstendig blant de lovende talentene innenfor tvisteløsning

Nok en gang er det få kvinner å skimte på toppen av hovedlistene til advokatundersøkelsen. 

I de totalt 27 kategoriene, er det kun fire kvinner. Anne Sofie Bjørkholt vinner innen fast eiendom, Ida Gjessing er fremdeles dronningen av immaterialrett og Elisabeth Roscher topper kategorien for granskning og compliance. I tillegg er Ylva B. Gjesdahl Petersen kåret til konkurrentenes mest ettertraktede. 

Blant hovedvinnerne er det altså en kvinneandel på 14,8 prosent. Flytter vi blikket og ser blant de lovende talentene innenfor fagkategoriene, er dog kjønnsbalansen en annen og den kvinnelige vinnerandelen øker til 46,1 prosent. 

Særlig er det én kategori som skiller seg ut hvor samtlige av talentene som trekkes frem nettopp er kvinner: Tvisteløsning.

Få kvinner bak skranken

Lenge har det vært en kjent problemstilling i bransjen at det er få kvinnlige prosedyreadvokater på senior- og partnernivå. 

Det er blant annet grunnen til at bransjeinitiativet «Kvinner i skranken», som formelt arrangeres av Wikborg Rein, ble etablert for nær fem år siden. 

Ser man på advokatene med møterett for Høyesterett for eksempel, er kvinnene underrepresentert. Av de 462 advokatene med møterett, er 384 menn og 78 kvinner. Det gir en kvinneandel på om lag 17 prosent.

Blant de fem lovende talentene innenfor tvisteløsning i årets advokatundersøkelse, er tre partnere og to senioradvokater. Den som kapret førsteplassen, er SANDS-partner Hilde Lund. Faktisk leder hun firmaets prosedyregruppe. 

Lund mener advokatbransjen trenger flere, og mer synlige, kvinnelige prosedyreadvokater. 

- Det er gledelig å se at det i år også er en kvinne som har fått en velfortjent plass på hovedlisten for tvisteløsning i advokatundersøkelsen. Jeg tror ikke den listen kan tolkes slik at 90 prosent av de beste prosedyreadvokatene er menn, men heller slik at kvinnelige prosedyreadvokater ikke er synlige nok, sier hun. 

- Her har vi kvinner noe å lære av mennene, og jeg håper og tror at listen vil være mer blandet i årene som kommer.

- Vi må være gode rollemodeller

Prosedyrefaget gir en unik mulighet til å kombinere faktum, juss og strategi, og til å presentere dette på en strukturert og overbevisende måte, ifølge Lund. 

- Jeg liker kombinasjonen av skriftlig forberedelsesfase og muntlig formidling i retten, og tror ikke jeg hadde hatt det like gøy i et rettssystem hvor skriftlig behandling var dominerende. I tillegg er jo ingen saker like, så det er sjelden en kjedelig dag på jobbe, sier hun. 

LES OGSÅ: 

Dette er årets vinnere i advokatundersøkelsen

SANDS-partneren mener kvinner må bli flinkere til å være synlige og ta større plass. 

- Kvinnelige prosedyrepartnere finnes det relativt få av i bransjen, og skal vi komme videre her, er det en god start om vi som har den rollen klarer å være gode rollemodeller.

- Kan passe godt for de som ønsker en balanse mellom arbeid og fritid

Trine Skjelstad Jensen er senioradvokat i Schjødt og ekspert på prosedyre innenfor medie- og underholdningsrett.

- Jeg drives nok av en kombinasjon av sterkt konkurranseinstinkt og rettferdighetssans, som gjør at jeg synes det er givende og spennende å jobbe frem de beste argumentene både faktisk og rettslig for å vinne saker, forteller hun. 

- De morsomste dagene på jobben er de jeg tilbringer i retten, hvor man får kjenne på en god dose adrenalin. Lagfølelsen i samarbeidet med kollegaer og klienter om å forberede og gjennomføre saken, setter jeg også høyt.

Rettsstaten er tjent med flinke og engasjerte prosedyreadvokater, konstaterer Jensen. 

- Det sier seg selv at man går glipp av mange slike hvis kvinnene velger seg andre yrkesveier. For at flere skal velge denne karriereveien kan det være bra at yngre advokater ser at det finnes ulike måter å løse prosedyrehåndverket på, og da er mangfold i bransjen positivt.

- Det vil nok hjelpe å få frem flere kvinnelige forbilder som driver med prosedyre. I tillegg tror jeg vi bør fronte at det å være prosedyreadvokat innebærer mye jobb i forbindelse med rettssaken, men det ligger en forutsigbarhet i at vi i hovedsak arbeider mot frister og beramminger fra retten, som er kjent en stund i forveien, forklarer Schjødt-advokaten.

- Jeg tror derfor at det å være prosedyreadvokat, sammenlignet med mange andre arbeidsområder, gir en forutsigbarhet som kan passe godt for de som ønsker en balanse mellom arbeid og fritid.

- Tvisteløsning profiterer på mangfold

Bodil Kristine Høstmælingen ble partner hos CLP i fjor, og er særlig god innenfor kontrakt- og avtalerett, samt forvaltningsrett. Å bli hedret som lovende talent er resultatet av godt lagarbeid, mener hun. 

- I tvistesaker er man helt avhengig av å jobbe tett sammen, teste argumenter og løse problemer i fellesskap. Det er summen av det som gir gode resultater for klienten, sier Høstmælingen. 

Tvist er både utfordrende og morsomt å jobbe med som advokat, fortsetter hun. 

- Hver sak har sine nye utfordringer – ofte under tidspress og med mye på spill for klienten. Det beste er dynamikken i arbeidet, at man jobber tett i team og med klienten, og at kombinasjonen av strategi, analyse og praktisk gjennomføring hele tiden byr på nye utfordringer.

- Er det viktig at vi får flere og mer synlige kvinnelige prosedyreadvokater? 

- Det aller viktigste er at flinke, unge, advokater får ansvar og rom til å utvikle seg i prosedyrefaget. Når det skjer, vil det også naturlig bli synlig at faget rommer ulike typer mennesker, noe som kan gjøre det lettere for yngre jurister å se seg selv i rollen – uavhengig av kjønn, egentlig, svarer Høstmælingen.

- Poenget er først og fremst at tvisteløsning, som de aller fleste fag, profiterer på mangfold. Fordi forskjellige folk ser ting forskjellig, og fordi svært mye av det vi driver med er kommunikasjon. Det er viktig med interessen og forståelse for hva som treffer hvem og hvordan. 

Juridisk metode i praksis

Kristine Hyldmo Bjørnvik er partner i Thommessen, og spesialisert på tvisteløsning og kontraktsrett. I likhet med Hilde Lund, leder hun firmaets prosedyreavdeling. 

Bjørnvik er enig i at mangfold i bred forstand styrker fagmiljøene, også innen tvisteløsning.

- Jeg tror det bidrar til at flere vil prøve seg og at enda flere talenter ser at tvisteløsning kan passe for dem, sier hun. 

For å øke rekrutteringen av kvinner til faget må man gjøre som man gjør med rekruttering generelt, mener Bjørnvik, nemlig å vise frem hvordan det er å jobbe som nettopp prosedyreadvokat. 

- At man ved å velge dette får jobbe i sterke team der erfarne kollegaer lærer opp og løfter frem de yngre, man får bruke den juridiske metoden man lærte på studiet i praksis, og man får reelt ansvar for å få løst utfordringer på vegne av klienter tidlig, utdyper hun. 

- En klar fordel ved å være prosedyreadvokat er også at man som regel har stor forutberegnelighet og muligheter for å planlegge for arbeidsintensive perioder god tid i forveien.

For Thommessen-partneren er det særlig samarbeidet som gjør prosessarbeidet spennende. 

- Som prosedyreadvokat er juridisk analyse og det å sette seg inn i faktum en stor del av jobben. En må forberede seg grundig i tett samarbeid med kollegaer og klient for å presentere saken godt i retten. Jeg synes det er veldig inspirerende å jobbe intensivt mot et felles mål på den måten. Ikke minst er det gøy å prosedere, konstaterer Bjørnvik.

- Et miljø som både støtter og heier på deg er viktig

Hedda Marie Aursnes er senioradvokat i Codex og tilknyttet firmaets avdeling for IPR og teknologi. Hun verdsetter anerkjennelsen i årets advokatundersøkelse. 

- Samtidig er jeg en del av et sterkt fagmiljø i firmaet, hvor vi samarbeider tett og spiller hverandre gode. Anerkjennelsen sier derfor også noe om kvaliteten på miljøet jeg er en del av, sier hun. 

For Aursnes er det kombinasjonen av presisjon og tempo som lokker ved prosedyrefaget. 

- Det er en arbeidsform som skjerper deg, utfordrer deg faglig og som gir mye tilbake, sier hun. 

For å få flere kvinner til å arbeide med tvist, er reelle muligheter til å prosedere og kjenne på mestring i retten, viktig, mener Aursnes. 

- Ansvar, tillit og et miljø som både støtter og heier på deg er viktig. Det er positivt for bransjen at ulike stemmer og erfaringer er synlige i retten. Samtidig bør hovedfokuset være å bygge en firmakultur hvor alle som ønsker å utvikle seg innen tvisteløsning får støtte, ansvar og reelle muligheter. Da vil også mangfoldet styrkes på en naturlig måte.