- Høyesterett er opptatt av å være greie der de kan

I over 35 år har Wiersholm-partneren tilbrakt ti-timers dager på kontoret for å bli best.

- Jeg vokste opp i industribyen Sarpsborg på 1960-tallet. Min første jobb var som avisbud med morgenutgaven til Aftenposten. Det var fryktelig å stå opp klokken fire om morgenen seks dager i uken. Men det la et fundament. Jeg fikk en tidlig interesse for arbeidslivets aktører og relasjonene dem imellom.

Det forteller Wiersholm-partner Jan Fougner. Nå finner det tidligere avisbudet seg selv til stadighet på forsiden av avisene. Og ikke uten grunn. 61-åringen har vært med å påvirke rettsutviklingen og lovgivningen på sitt fagfelt i en årrekke.

Fougner har doktorgrad i arbeidsrett, og har ledet flere offentlige og private nemnder, styrer og utvalg. Arbeidet hans har i en årrekke blitt anerkjent: Hvert år siden 2012 har han blitt kåret til «star» av Chambers, og siden 2003 har han vært å finne blant landets beste arbeidsrettsadvokater i Finansavisens advokatundersøkelse.

- Må begeistre eller irritere

Karrieren til Fougner står ikke tilbake for noe. Han begrunner suksessen i sitt engasjement.

- Engasjement er nøkkelen til det meste. Begeistring, dedikasjon, iver og irritasjon, men ikke likegyldighet.

- Hvis du identifiserer deg med egne arbeidsoppgaver, involverer deg i jobben, og føler en tilknytting til organisasjonen du arbeider i, kommer resultatene.

- Som eksempel kan jeg vise til diskusjonene med stipendiatene i Wiersholm. Her er målet alltid å finne et fenomen som enten begeistrer eller irriterer. Da blir det gøy å skrive master, sier han.

Tok med hjemmelaget plakat i Høyesterett

Engasjementet Fougner snakker om, gjenspeiles i hans daglige virke.

Tidligere denne våren avsa Høyesterett dom i en sak omhandlende tips til hotellansatte. I sin replikk holdt Fougner frem en plakat for dommerne hvor det stod: «Det skal være tillatt å gi tips på Bristol og Hotel Plaza. Direksjonen. Dom avsagt av Norges Høyesterett.»

Med NHO Reiseliv som partshjelp, representerte Fougner Oslo Plaza Hotel og Hotel Bristol. Høyesterett avsa dom for at hotellene ikke kunne trekke fra arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader i arbeidstakernes tips.

Fougner er ikke overrasket over resultatet, til tross for plakaten.

FAVORITTER

Advokat: Tarjei Thorkildsen er en livslang venn.

Sport: Sykkel.

Restaurant: Winther på Aker Brygge. Restaurant, pizzeria, ysteri og delikatessebutikk på ett og samme sted.

TV-serie: Jeg er glad i gode dokumentarer på Netflix.

Feriedestinasjon: Italia.

- Jeg var ikke totalt uforberedt på resultatet etter en veldig morsom ankeforhandling hvor spørsmålene haglet. Mitt ultimate argument var at så lenge Høyesterett ikke kan pålegge Plaza og Bristol å tillatte tips, er det merkelig at arbeidsgiverne ikke skulle kunne gjøre et samtykke til tips betinget av at de ikke tapte penger på det, sier han.

- Høyesterett er opptatt av å være greie

- Men det er Høyesterett som bestemmer. Og Høyesterett er opptatt av å være greie der de kan, og her så de en mulighet. Øverste instans føler nok at arbeidsrettsområdet er et av de siste hvor de fortsatt kan mene noe ganske fritt. Det er også derfor et av de områdene hvor Høyesterett har vært mest rettskapende, sier Fougner.

Fougner vet hva han snakker om. Sarpingen har prosedert over tjue saker for Høyesterett i løpet av et snart tretti år langt partnerskap i Wiersholm. Han ser ikke på arbeidet som jobb.

- Partnerskapet er personlig

- Partnerskapet i Wiersholm kan ikke sammenlignes hverken med et arbeidsforhold eller et forretningssamarbeid. Det er personlig, vi støtter hverandre og har det til felles at vi liker å hjelpe klienter som skaper noe, sier han.

- Dessuten er Wiersholm er et helt fantastisk sted, med en utrolig samling flotte folk. Hvert år renner det inn et nytt kull med talenter. Partnerne er dessuten venner, og vil hverandre vel.

- Eli Asheim og Vera Rønning er mine nærmeste medarbeidere, og vi har holdt sammen hele tiden. Det har vært en lykke. Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobben, og tenker aldri at «her har jeg vært lenge».

- Derfor er det uaktuelt å forsvinne herfra, sier 61-åringen.

Gir Harvard-inspirert undervisning på BI

Men også Foguner trenger avbrekk fra advokatvirksomheten. Det får han på Handelshøyskolen BI. Her har han en bistilling som professor, såkalt professor II, i arbeidsrett.

- Jeg har samarbeidet med BI i over åtte år nå, og synes arbeidet er veldig stas. Her får jeg luft fra hverdagen som advokat, samtidig som det gir godt med faglig påfyll.

Fougner, som har studert advokatledelse ved Harvard, forteller at han har tatt med seg den case-baserte læringen fra USA i egen undervisning.

- Jeg bruker saker og endringsprosesser fra virkeligheten i undervisningen. Kunsten er jo å anvende faget på og i virkeligheten. Debatten som nå går om studentenes evne til å subsumere, handler jo nettopp om dette, sier han.

Stor tro på juss ved BI

Flere jusstudenter vil snart få dra nytte av Fougners case-teknikk. I fjor høst fikk BI grønt lys for å tilby en fullverdig jussutdannelse, og etter sommeren vil handelshøyskolens første jusstudenter innta campus.

Rektor ved skolen, Karen Spens, har beskrevet interessen for studiet som «fantastisk». Fougner tror skolen vil bli foretrukket av mange.

- Jeg er jo veldig glad i Det juridisk fakultetet i Oslo hvor jeg studerte, men tenker samtidig at det har manglet en lokal konkurrent. Fakultetet mangler også tilstrekkelig fokus på verdiskapningens betydning for samfunnet, sier han.

- BI jobber tett på næringslivet, har en mer fleksibel styringsmodell enn UiO, og har nå fått et imponerende lag med nye professorer. Jeg tror at BI kommer til å bli den foretrukne skolen for de studentene som er opptatt av næringslivet, fortsetter Fougner.

- Hvordan kan en student gå frem for å spesialisere seg på ditt fagfelt?

- Jeg vil anbefale studentene å skaffe seg jobb i en fag- eller arbeidsgiverforening. Men også det å jobbe i Arbeids- og inkluderingsdepartementet er svært lærerikt.

- Den ultimate fagdisiplin

- Hvordan har fagfeltet ditt utviklet seg de siste årene, og hvordan tror du det vil utvikle seg fremover?

- Arbeidsrett har gått fra å være en «soft» disiplin i periferien, til å bli en av de mest sentrale og ettertraktede.

- Mennesker har tatt over for maskinene, og er rett og slett blitt viktigere. Med det følger økt kompleksitet og oppmerksomhet. Tilstrømningen til faget vil derfor fortsette. Og det er flott. Arbeidsrett er for meg den ultimate fagdisiplin: Den forener mennesker, verdiskapning og politikk på en fantastisk måte.

- Men arbeidsretten kan ikke forstås om du ikke også fascineres av det menneskelige, er opptatt av samfunnet rundt deg og godtar at vi sammen må skape verdier vi kan leve av.

- I Norge har vi klart å skape et godt samfunn fordi fagforeninger og bedriftseiere har funnet ut av saker og ting med hverandre, og fordi politikerne har støttet opp under løsningene.

- Tariffavtalene er selve limet i samfunnet

- Hva er den største faglige utfordringene på feltet ditt?

- Den kollektive arbeidsretten er fortsatt for spesielt interesserte. Det er et problem. De kollektive reguleringene er arbeidsrettens fundament og lovgivningen må forstås i det bildet. Kunnskap om arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, organisasjonsstrukturen og samspillet mellom partene i arbeidslivet er svært viktig i arbeidsretten.

- Og tariffavtalene er selve limet i samfunnet: Vi ikke klarer oss uten. Noen tror at det er en gammeldags ting, men det er feil.

- Er lovverket på ditt felt tilpasset samfunnets behov?

- Det vil jeg si. Heldigvis har trepartssamarbeidet med tungt fokus på faglige fundamenter for reformer gjennom 130 år sikret løpende tilpasninger til samfunnsendringer.

- Det er blitt for lang avstand mellom folket og de som bestemmer

- Er det en lovbestemmelse som burde endres fortest mulig på ditt fagfelt?

- Endringer i regelverket for innleie trådte i kraft 1. april 2023, og det er nå forbudt å leie inn arbeidstakere til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Dette forbudet kommer ikke til å bli stående.

- For så vidt er forbudet, heldigvis, et sjeldent eksempel på at politikken trumfer fornuften på dette fagfeltet. Der norsk politikk som sådan tidligere var kunnskapsbasert og bygget på respekt for at det i alle partier var fornuftige argumenter, er politikk i dag blitt et fag. Kompromisset rundt den sunne fornuft er blitt vanskeligere, og det er blitt for lang avstand mellom folk og de som bestemmer.

Ledet eget utvalg

Fougner-utvalget

I august 2019 ble Fougner-utvalget oppnevnt for å vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. NOU 2021: 9 - «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv», ble fremlagt like før sommeren 2021.

Utvalget kom med totalt 15 forslag til endringer. En innstramming av innslagstidspunktet til en ren treårsregel var blant de viktigste forslagene.

På bildet overrekker Fougner NOU'en til daværende arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

- Kan du fortelle om en sak du har jobbet med som du synes var spesielt interessant?

- Valla-saken var, og er, spesiell. Hurtigruta og Scheafer-saken var også spesielle, men på ulike måter. I alle sto mye på spill. KLP-saken i arbeidsretten var spesiell på den måten at norske tariffreguleringer fikk testet seg mot de fire frihetene.

- Men det å lede «Fougner-utvalget» , er nok det jeg tenker har vært mest givende: Det å hjelpe arbeidslivets parter med å justere arbeidsmiljøloven til nye behov var stort og viktig.

- En nylig, også spesiell sak, er den der jeg har representert Norges Bank i saken mot mangeårig leder i Oljefondet, Elisabeth Bull Daae. Fire uker i retten i en individuell arbeidsrettssak som ikke har oppsigelse i seg, er uvant. Det er derfor mye som kan sies om saken.

- Men det jeg kan trekke frem særlig i den saken, er begeistringen for å jobbe med de flotte folkene i Oljefondet. Hvis vi tenker over det, er det egentlig utrolig at en gjeng ansatte i en offentlig institusjon i Norge, med et mandat fra Finansdepartementet, hvert år slår markedet. Det er jo nesten naturstridig. Jeg er svak for gode prestasjoner, og har følt meg veldig heldig som sammen med advokat Oda Inset har fått bistå Oljefondet.

Tjener tilstrekkelig

- Tjener advokater på ditt felt godt nok?

- Så absolutt.

- Hva gjør du for å klare å yte maksimalt i hverdagen?

- Jeg liker å bruke tid på å prate med de ansatte på avdelingen. Dette gir meg motivasjon. Dessuten er jeg glad i friluftsliv, og sykler mye. Jeg trener også styrke.

- Hvem er ditt faglige forbilde?

- Nå avdøde Bjørn Haug, som dessverre gikk bort i 2020. Haug var regjeringsadvokat i 21 år og jobbet deretter deretter som dommer i EFTA-domstolen. Fra 1995, til han gikk av i 2000, var han domstolens president. Han var smart, hadde bredt samfunnsengasjement og viste unge folk stor tillit. Han ga meg ansvaret for statens oljesaker da jeg var 29, det var inspirerende og har preget min måte å lede på.

Her kan du lese en nekrolog om Bjørn Haug, skrevet av Sven Ole Fagernæs, Fredrik Sejersted, Tolle Stabel og Elisabeth Stenwig.