- Straffeprosessloven trenger en total overhaling

- Vårt advokatfirma er involvert i nesten alle de store og spennende sakene her til lands. Det er et privilegium å kunne stikke hodet sitt inn på nabokontoret for å diskutere de særeste lovanvendelsesspørsmålene du finner. Fagmiljøet her er helt unikt. Jeg blir nok i Elden ut karrieren.

Det sier strafferettsadvokat Bernt Heiberg (43). Han er en av landets mest profilerte forsvarere, og underdriver neppe når han skryter av firmaets rike sakstilfang. En del av æren kan han ta selv.

Bertheussen-saken, Boligbygg-saken, Lime-saken og den mye omtalte Dronesaken kan nevnes blant de mange medieprofilerte sakene bæringen har bistått i som forsvarer de seneste årene.

- Juss er jo gøy, sier Heiberg.

Advokat i varslingssaken

Gøy var det ikke da Silje Falmår for en drøy måned siden sto modig frem i NRK med sin historie om mobbing, trakassering, og overgrep under sin førstegangstjeneste i Forsvaret. 22-åringen tok med rak rygg kampen for seg selv og andre, og hun gjorde det med Heiberg som advokat.

- Silje er den tøffeste jenta jeg har møtt på lang tid! Det at hun tør å stå frem med sin historie i offentligheten under fullt navn er utrolig tøft, og det står en voldsom respekt av den innsatsen hun har lagt ned, sier Heiberg.

- Det er dessverre alt for sjeldent at de som utsettes for overgrep og trakassering på arbeidsplassen tør å stå frem med sine historier. Når arbeidsgiveren da heller ikke gir nødvendig støtte, men heller sørger for at man i etterkant fryses ut, er det svært alvorlig.

Heiberg mener det er denne typen holdninger som tillater at ukultur får rom til å vokse frem.

- Avsløringene av hvordan situasjonen har vært for kvinner i Forsvaret er sjokkerende, og det er på tide at man får tatt et ordentlig oppgjør nå. Forhåpentligvis kan Siljes sak bidra til at Forsvaret faktisk endelig tar dette på alvor, sier han.

Advokaten forteller at det å møte mennesker i deres dypeste krise og forsøke å hjelpe disse ut av vanskelige situasjoner er noe han finner veldig meningsfullt.

- Helt naturlig å skifte beite

Karrieren til 43-åringen startet i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell. Etter å ha blitt uteksaminert fra UiO i 2013 fikk han raskt innpass som advokatfullmektig i firmaet, og endte opp med å tilbringe drøye fire år hos totalleverandøren.

Så ringte Elden.

- Da John Christian Elden og Anders Brosveet slo på tråden og spurte om jeg hadde lyst til å begynne som partner i Elden, føltes det helt naturlig for meg å skifte beite. Det var et valg jeg er veldig glad for at jeg tok.

- Men Tveter og Kløvfjell var et veldig fint sted å starte som advokatfullmektig.

- Da jeg begynte på jussen var jeg helt klar på at jeg skulle bli advokat og jeg ønsket å gå mye i retten. Dette fikk jeg muligheten til her. Jeg fikk jeg god opplæring som prosedyreadvokat, ble satt godt inn i alle sider av å være advokat og jeg fikk raskt stort ansvar.

- Viktig å være en motstemme

Mye ansvar tidlig synes å ha kommet godt med. Heiberg sitter i selskapets ledergruppe og styre. I 2021 fikk han innvilget møterett for Høyesterett.

Året før trådte han inn som medlem i Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.

- Jeg har alltid vært interessert i rettspolitikk og vervet i lovutvalget gir meg en unik mulighet til å påvirke hvordan lovgivningen utvikler seg. I lovutvalget for straff og straffeprosess er det kanskje særlig viktig å være en motstemme og løfte frem rettsikkerhetsaspektet når politikerne vil innføre nye straffebestemmelser, sier han.

- I lovutvalgene utarbeides det først og fremst høringssvar på vegne av Advokatforeningen, og for tiden arbeider vi med høringssvaret til Straffelovsrådets utreding «Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten».

- I denne sammenheng er det særlig interessant å se på om vi kan enes om at tiden er moden for å gå vekk fra minste- og normalstraffenivåer for seksuallovbrudd. Det håper jeg virkelig, sier han.

- Gøy å være underdog

Heiberg understreker at et viktig aspekt ved det å være forsvarsadvokat er at man i kraft av arbeidet kan være med på å utgjøre en forskjell, uavhengig av hvilke verv man måtte ha ved siden av.

Favoritter

Advokat: John Christian Elden og Anders Brosveet

Sport: Langrenn

Restaurant: Izakaya – en uformell japansk bar i Oslo

TV-serie: The Leftovers av Damon Lindelof og Tom Perrotta

Podcast: Abels Tårn av NRK Radio

Feriedestinasjon: Risør

- Dessuten er det alltid gøy å være «underdog», noe man jo nesten alltid er som forsvarer, sier han.

Underdogs er forsvarsadvokatene som regel også når ligningstallene for landets advokater fremlegges. Forsvarerne blir aldri top dogs når det kommer til lønn: De som utelukkende jobber på offentlig salærsats tjener nemlig minst.

- Det er helt åpenbart at salærsatsen ikke er bærekraftig. Vi ser allerede at en hel rekke talenter som gjerne ville ha satset på strafferett, heller går over til andre fagområder på grunn av forventet lønn.

- Samtidig er det få forsvarere som ikke påtar seg noen sivile saker i tillegg for å spe på omsetningen. Jeg er heldig, og har en blandet portefølje med både straff og sivile saker.

- Men for meg har det aldri vært aktuelt å droppe straffesakene. De er både for faglig interessante og for meningsfulle til at jeg klarer å holde meg unna.

- Over tid er det jo de mest sårbare klientene den lave salærsatsen går ut over, og det er klart problematisk, sier han.

- Minstestraff og normalstraff må fjernes

- Hvilken lovbestemmelse er mest problematisk på ditt fagfelt?

- Minstestraff og normalstraff bør fjernes umiddelbart. Disse straffene virker i dag mot sin hensikt, først og fremst fordi de legger føringer på domstolene.

- Den dømmende makt er jo den instansen som er best i stand til å finne hva som er riktig straff i den konkret sak, og det er helt avgjørende at de har frihet til å fastsette forholdsmessige straffer basert på alvorligheten i forholdene i den enkelte sak.

- Minstestraffer kan dessuten også fort komme i strid med kravet om forholdsmessighet ved frihetsberøvelse etter de vurderingene som må foretas etter både Grunnloven § 94 og EMK art. 5.

- Straffeprosessloven trenger en total overhaling

- Er lovverket på ditt felt ellers tilpasset samfunnets behov?

- Nei. Straffeprosessloven trenger en total overhaling.

- Straffeprosesslovutvalget foreslo i 2016 å vedta en modernisert straffeprosesslov som ivaretok både siktedes rettsikkerhet og samfunnets behov for å etterforske og iretteføre lovbrudd. Denne loven ville i stor grad være tilpasset dagens samfunn.

- Dessverre har lovgiver så langt bare valgt å lovfeste noen få av forslagene. Problemet med denne fremgangsmåten fra lovgiver er at balansen i systemet veldig lett forsvinner. Effektivitet trumfer i alt for stor grad rettsikkerhet.

- Det blir vanskeligere og vanskeligere

- Hvordan har fagfeltet ditt utviklet seg de siste årene, og hvordan tror du det vil utvikle seg fremover?

- Også strafferetten blir mer og mer spesialisert, samtidig som rammevilkårene for å gjøre en skikkelig jobb blir vanskeligere og vanskeligere.

- På vårt rettsområde er alltid ordlyden i straffebudene helt sentral for hvor langt man kan trekke straffeansvaret. Fra midten av 2010-tallet foretok Høyesterett i Hønsehauk- og Haxi-dommene en ganske kraftig innstramming av hvor langt man kan strekke ordlyden. Men med Tjømesaken kan det virke som om pendelen har svingt litt tilbake, da Høyesterett fant at man kunne dømme for korrupsjon, selv om det ikke kunne bevises at den samme ytelsen ikke ville blitt gitt uavhengig av stillingen.

- Jeg er redd for at Tjømesaken muligens kan starte en trend der man igjen legger ordlyden mer på strekk. Men jeg håper utviklingen ikke går den veien – jo lenger unna man beveger seg fra ordlyden, jo vanskeligere blir det for borgerne å vurdere hva som er straffbart.

- Hva er de største faglige utfordringene på feltet ditt?

- Den fortsatte internasjonaliseringen av retten er utfordrende, også når det gjelder strafferetten. De nye internasjonale instrumentene på strafferettens område har utviklet seg for alvor de siste tjue årene, og de internasjonale forpliktelsene setter i stor grad føringer for forsvarere sitt arbeid. Men denne biten, internasjonaliseringen, er også det morsomste.

Mye juss i en liten flytur

- Kan du fortelle om en sak du har jobbet med som du synes var spesielt interessant?

- Ja, Bertheussen-saken var nok en av de mest krevende og omfattende sakene jeg har påtatt meg. Denne tiltrakk seg også en enorm oppmerksomhet, og det var moro å være med på dette. Jeg mener fremdeles saken burde vært fremmet til behandling i lagmannsretten og at silingen der var for streng.

- Men dronesaken, som handlet om påstått brudd på flyforbudet for forretningsmannen Andrey Yakunin, er nok den faglig mest interessante saken jeg har jobbet med, iallfall den seneste tiden.

- Jeg tror ikke det hadde vært mulig å pakke mer juss inn i en liten flytur enn hva som var tilfelle i dronesaken!

- Det var utrolig morsomt å grave seg dypt ned i Svalbardtraktaten, andre sære gamle traktater vedrørende statsborgerrettigheter, komplisert EU-rett og EMD-praksis. Tingretten og lagmannsretten frifant på bakgrunn av vår argumentasjon rundt EU-retten. Det synes jeg nesten var litt synd, ettersom vi ikke fikk noen avklaring på alle de andre anførslene vi hadde i saken.

Klar til å prosedere dronesaken på ny

- Men nå har påtalemyndigheten anket saken, og den ligger til siling i ankeutvalget. Dersom de velger å slippe den inn til behandling i avdeling, er vi absolutt klare til å prosedere saken en gang til.

- Tjener advokater på ditt felt godt nok?

- Nei. Salærsatsen må opp. Hvis ikke risikerer man å ikke få de forsvarerne samfunnet er avhengig av.

- Hva gjør du for å klare å yte maksimalt i hverdagen?

- Jeg gleder meg over de små seirene. Det gir meg mye. Det samme gjør det å gå på ski.

- Hvordan kan en student gå frem for å spesialisere seg på ditt fagfelt?

- Evnen til å prosedere godt er viktig, og det er derfor sentralt å trene på dette fra starten. Jeg hadde som student stor nytte av å gå innom Oslo tingrett og se på hvordan straffesakene faktisk gjennomføres.

- Ellers er det alltid en god erfaring å delta i rettshjelptiltakene som Jussbuss, Gatejuristen, JURK og andre. Da får man en tidlig og viktig erfaring med klientkontakt.

- Hvem er ditt faglige forbilde?

- Om jeg får lov til å si to, så må jeg peke på John Christian Elden og Anders Brosveet. Måten disse to gjør kompleks lovanvendelse på en forståelig måte er helt forbilledlig.