Oppfordret dommere til å fremsnakke viktigheten av gode advokater

I slutten av april var Advokatforeningens hovedstyre på tur til Trøndelag. Et dialogmøte med domstolene, nitten styresaker og sommerfest med Trøndelag krets var blant postene på programmet.

Hvordan sikre advokatprofesjonens og domstolens uavhengighet i en urolig tid? Dette diskuterte hovedstyret med sorenskriver Leif Otto Østerbø og nestleder Anne Marie Selvaag i Trøndelag tingrett og førstelagmann Hilde Vibeke Enger og lagmann Lars Magnus Bergh i Frostating lagmannsrett.

Også kretsleder og nestleder i Trøndelag krets, Johan I. Ansnes og Veronica L. Drivstuen, deltok.

– I Norge har vi heldigvis ikke det presset mot rettsstaten og demokratiet som vi ser mange steder i verden og nå i USA. Samtidig er det en stor utfordring at ingen politikere her hjemme synes det er viktig å prioritere rettssystemet, domstolene og advokatene, sa generalsekretær Merete Smith.

- Åpner et vindu

Utviklingen i USA åpner et vindu for større oppmerksomhet mot rettsstatens relevans, påpekte Kaare A. Shetelig, nestleder i Advokatforeningen.

– Når rettsstaten er under press, slik vi ser i USA, så stiger dens betydning på radaren. Kanskje politikerne nå forstår hvor viktig rettsstaten er; at den ikke bare er noe advokater og dommere sutrer om, men at den faktisk er en bærebjelke i demokratiet. Så her har vi et sterkt kort som vi bør gripe sammen, sa han.

Sorenskriver Østerbø – som nylig ble utnevnt til å overta som direktør i Domstoladministrasjonen – roste Advokatforeningens arbeid med Sivilsamfunnets rettsstatsmeldingen.

På initiativ fra Advokatforeningen har 23 organisasjoner kartlagt det de beskriver som «hullene» i rettsstaten i meldingen, som er overrukket Stortinget tre år på rad.

– Jeg har sansen for rettsstatsmeldingen. Det kan hende at debatten om beredskapsloven og sivilbeskyttelsesloven har vært en vekker for politikerne, og at det nå kan være momentum for å flagge disse spørsmålene, sa Østerbø.

– Kan samhandle bedre

Merete Smith oppfordret til fremsnakking av fri rettshjelp og betydningen av gode advokater i alle møter med myndighetene.

– Man får ikke uavhengige domstoler hvis vi ikke har uavhengige advokater, og vi får ikke gode arbeidsforhold for domstolene hvis vi ikke har kompetente advokater. I Norge kan domstolene og advokatene bli enda bedre til å samhandle og samarbeide, og sammen kan vi rette søkelys på disse forholdene, sa Smith.

Lagmann Lars Magnus Bergh sa at han ble varm om hjertet hver gang han så et felles utspill fra Advokatforeningen og Dommerforeningen.

– Det burde vært mye mer av dette, gjerne med påtale på laget, og Domstoladministrasjonen, hvis det er naturlig, sa han.

– Det er noen prosesser som jeg oppfatter at det er viktig for advokatene å ha innflytelse over. For eksempel hvordan vi skal gjøre det i praksis når vi får anledning til å spille av lyd og bilde. På denne type områder hadde det vært nyttig om advokatene gjennom Advokatforeningen ga klare beskjeder om hvordan de vil ha det, sa Bergh.

- Advokater må involveres fra start

Smith sa at dette var som musikk i hennes ører.

– Vi må stadig si til domstolene og Domstoladministrasjonen at de må snakke med oss. Domstolsadministrasjonens har nylig hatt en arbeidsgruppe som har arbeidet med praktiske spørsmål knyttet til lyd- og bildeopptak. Den bestod av ti dommere, men ingen advokater. Advokatene må involveres fra start når det skal lages nye regler for bruk av lyd- og bildeopptak i retten, sa Smith.

Å vente med å lytte til advokatene til reglene er ferdigstilt og sendes på høring, er ikke nok, understrekte hun.

– Lettvinte vurderinger

Leder Siri Teigum tok opp tre temaer: Tendensen med at mange saker flyttes ut av domstolene og over i nemnder. Viktigheten av domstolskontroll med forvaltningen. Og forslaget i ny forvaltningslov som begrenser hvor mye av sakskostnadene som dekkes.

Til det første temaet sa hun at en del type avgjørelser bør forbli i domstolene.

– Domstolene er uavhengige og har god saksbehandling. I nemndene erfarer vi at de samme personene i for stor grad brukes både som sakkyndige, vitner og meddommere. Noen ganger er de aktører i prosessene, andre ganger skal de avgjøre. Habilitetsvurderingene gjøres på en annen og mer lettvint måte enn i domstolene, sa Teigum.

Til spørsmålet om domstolskontroll med forvaltningen, viste hun til oppfatningen mange har om at forvaltningen i Norge er så god at behovet for kontroll ikke er så stort.

– Vi tror at en grunn til at forvaltningen utvikler seg og strekker seg, er at vi faktisk har domstolskontroll. Dette er et viktig tema som også dommere bør snakke mer om, slik at det ikke bare er vi advokater som gjør det.

I forslaget til ny forvaltningslov foreslår regjeringen at advokatutgifter kun skal dekkes etter satsene for offentlig rettshjelp.

– Denne begrensningen er det viktig at flere enn advokater påpeker konsekvensene av, sa Teigum.

Sorenskriver Østerbø mente at forslaget ikke er godt av mange grunner.

– Strekkene i advokatlaget blir større og større. I domstolene er vi avhengige av å ha gode advokater, sa han.

Stort antall saker

• Innen utgangen av april hadde hovedstyret behandlet nærmere åtti saker. Blant sakene på dagsordenen i Trondheim var forskriftsfesting av prisøkningen i rettshjelpssatsen, endringer i rettshjelpsloven, ny prosess for antakelse av faste forsvarere og faste bistandsadvokater og Advokatforeningens uttalelse om Israels angrep mot Gaza.
• Det ble også en diskusjon om regjeringens forslag til samtykkelov, der Bistandsadvokatutvalget og Forsvarergruppen har ulike synspunkter.
• På turen til Trøndelag rakk hovedstyret å delta på siste del av Trøndelag krets’ sommerfest, og besøkte også Nidarosdomen og Gjørv gård på Inderøy.