-Tolker skal ikke møtes med skyld og skam fra sine kollegaer i justissektoren

Onsdag publiserte Advokatbladet et debattinnlegg der advokatfullmektig Spinghar Saeydi hevder at tolkeaksjonen i regi av Norsk tolkeforening «rammer dem som trenger tolken mest».

Han antyder samtidig at tolker som deltar i aksjonen, ikke tar sitt «særlige etiske ansvar» på alvor. Videre etterlyser han andre aksjonsformer – underforstått slike som ikke rammer ham og hans klienter.

Norsk tolkeforening reagerer på denne fremstillingen.

- Flytter oppmerksomheten 

 For det første utelater Saeydi et avgjørende premiss: Tolkers godtgjørelse ble i statsbudsjettet for 2025 kuttet med 17 prosent, og reisesatsen deres ble redusert med en tredjedel.

Andre aktører, inkludert advokater, ble ikke rammet av tilsvarende kutt.

Endringer kom med kun et par måneders varsel, på tross av advarsler fra de fleste høringsinstansene.

Tolkeaksjonen omtales i innlegget som en kamp for «bedre honorering». Det er misvisende. Aksjonen er i realiteten en reaksjon på en konkret og vesentlig reduksjon.

For det andre flytter Saeydi oppmerksomheten bort fra det prinsipielle spørsmålet: Hva betyr det for rettsstaten at honoraret til en profesjon som (slik han med rette sier) er avgjørende for rettssikkerheten, faktisk reduseres? Tilgang til kvalifiserte tolker er ikke en selvfølge. Den avhenger av forutsigbare og forsvarlige arbeidsvilkår.

Synlige konsekvenser

Når vilkårene svekkes, får det konsekvenser. Erfaringen er allerede at tilgangen til høyt kvalifiserte tolker i domstoler og nemnder er dårligere enn før.

Det skyldes ikke først og fremst den frivillige aksjonen, men rammebetingelsene som ligger til grunn.

Ansvarsforholdet bør derfor være klart; det er ikke tolker som fastsetter honorarer eller prioriteringer i statsbudsjettet. Det er myndighetene. Når konsekvensene av politiske beslutninger blir synlige, kan ikke ansvaret skyves over på dem som rammes.

- Kommer ikke i dialog med departmentet

Saeydi oppfordrer Norsk tolkeforening til å finne andre måter å aksjonere på som i større grad treffer beslutningstakerne, uten at det ut fra innlegget er klart hvilke tiltak han egentlig foreslår.

Norsk tolkeforening har over tid forsøkt å komme i dialog med Justisdepartementet - hittil uten hell.

Vi har også deltatt i en høringsrunde, som endte med en forskriftsendring kun noen få dager etter høringsfristen.

Samtidig har representanter fra myndighetene, paradoksalt nok, uttalt at aksjonen ikke har hatt nevneverdig effekt på saksavviklingen. Det gjør det desto viktigere at flere aktører i sektoren bidrar til å synliggjøre konsekvensene overfor Justisdepartementet.

- Tolker skal ikke møtes med større ansvar

Bekymringen for brukerne av tolketjenester er reell, og Norsk tolkeforening skal være de første til å dele den. Nettopp derfor er aksjonen nødvendig.

Alternativet – å akseptere en utvikling som svekker kvalitet og rekruttering – vil på sikt ramme de samme brukerne langt hardere.

Spinghar Saeydi må gjerne være med på å rette bekymringene knyttet til tilgangen til kvalifiserte tolker til riktig mottaker.

Tolker skal ikke forventes å bære et større moralsk ansvar enn andre aktører i justissektoren. De skal heller ikke møtes med skyld og skam fra sine kollegaer i justissektoren for å bruke legitime virkemidler i møte med forringede vilkår.

Plasser ansvaret der det hører hjemme. Aksjonerende tolker skal få slippe skampåføring fra andre aktører i retten.