– Bergensere er vanskelige å flytte på

Veien inn i strafferetten var ikke planlagt.

– Det var litt tilfeldig. En politiadvokat jeg kjente, tipset meg om en erfaren forsvarer i Bergen som var på utkikk etter folk, og formidlet kontakt. Så datt jeg inn i strafferetten som nyutdannet – og jeg har bare blitt der siden.

Helt rendyrket strafferettsadvokat er han likevel ikke. Praksisen er nokså jevnt delt mellom strafferett og arv- og skiftesaker.

Hva er det med strafferetten som holder på ham?

– For det første er det veldig spennende. Jeg er nok en litt rastløs type og trives med at jeg ikke bare sitter på et kontor og tar stilling til   juridiske spørsmål. Det er det mellommenneskelige, høyt tempo og at jeg aldri  helt vet egentlig hva dagen eller saken bringer. Det er svært varierte saker å jobbe med og du møter alle slags mennesker. Plutselig kommer det en stor sak som tar hele dagen eller hele uken, forklarer Villanger. 

– Viktig at de flinke ikke velger det bort

Villanger anbefaler gjerne nyutdannede å velge samme vei.

– Absolutt. Men det forutsetter at du trives med å jobbe tett på mennesker i vanskelige situasjoner. Det er krevende – men også det som gjør jobben meningsfull, mener Villanger. 

Han er opptatt av at nok folk finner veien inn i feltet. Selv satt han i aksjonsgruppen under salæraksjonen, med hyppige møter, mye lokal oppfølging og nasjonal koordinering.

– Det var både intenst og  givende å være med på. Utfallet ble en avtale mellom Advokatforeningen og departementet om en mer trinnvis økning av salærsatsen – i praksis en indeksregulering - slik at man unngår de nærmest årlige kampene om hvor mye satsen skal stige. Det sikrer en mer langsiktig løsning enn man hadde fra før.

Kan gå utover rekrutteringen

Sammenlignet med forretningsjussen er rammebetingelsene likevel en helt annen verden, påpeker han.

– Jobber man mye med strafferett eller andre saker på rettshjelpssatsen, er man ikke i nærheten av fritt å kunne fastsette en timepris slik andre kan. Da er det viktig at satsen økes, og at man ikke faller stadig mer bakpå. Til slutt får det den konsekvensen at rammebetingelsene blir så dårlige at det går ut over rekrutteringen. Det var noe av hovedtemaet i aksjonen.

Selv er han likevel ikke i tvil om at han blir værende i sporet.

–Det er ikke lett å forlate dette feltet når du først har funnet veien inn. Arbeidet setter seg. De fleste som har jobbet lenge med dette, fortsetter å gjøre nettopp det.

–  Heller ikke kombinasjonen med arv og skiftesaker er hvileskjær: – Der er det som regel mye følelser involvert. Folk er gjerne midt i et samlivsbrudd eller har nettopp mistet noen. Det er krevende.

Trives veldig godt

Interessen for mennesker har fulgt ham lenge: Før og under studiet jobbet han med alt fra skole til bofellesskap og fengsel.

– Det å jobbe med mennesker har alltid interessert meg.

Villanger studerte ved UiB og ble værende – som flere bergensere, ifølge ham selv.

– Mange mener at bergensere er noen av de vanskeligste å flytte på. Det er nok noe med tilhørigheten. Jeg møtte min kone på jusstudiet. Hun er østfra, men det ble til at vi ble i Bergen. Det er jeg glad for. Jeg trives veldig godt her.

At Oslo dominerer jurist-Norge, legger han ikke skjul på.

– Det er en kjensgjerning at veldig mange advokater er i Oslo – det er flere stillinger, og tilbudet til nyutdannede er bedre der. Det er naturlig når så mye er samlet der. Men nettopp derfor er det viktig at det etableres offentlige arbeidsplasser for jurister også i Bergen, og at sentrale kontorer plasseres her. Da får nyutdannede et variert tilbud også her, og vi kan holde på flinke folk.

Fagmiljøet i hjembyen mener han står støtt.

– Innenfor strafferett vil jeg kalle UiB ledende. UiB har bygget opp mye kompetanse på strafferett over mange år. Det er bra at sterke fagmiljøer finnes også utenfor Oslo.  

Ønsker mer gravejournalistikk

Hvilken lov bør endres fortest mulig?

– I mangel av andre alternativ får jeg trekke frem bestemmelsen i forvaltningsloven om at krav på sakskostnader må fremmes innen tre uker etter at du har vunnet frem mot staten. Det er kanskje ikke den mest inngripende bestemmelsen, men i realiteten er det en særskilt foreldelsesregel som kun gagner staten. Du har vunnet frem mot et mektig apparat, og så faller hele kravet ditt bort hvis du ikke har fremmet det innen tre uker, mens den alminnelige foreldelsesfristen ellers er tre år. Det samme gjelder for eksempel reiseutgifter når du er frifunnet i en straffesak. Det er vanskelig å se noen annen begrunnelse enn at staten skal komme godt ut av det.

Kunne samfunnet hatt nytte av at riksmediene interesserte seg mer for ditt fagområde?

– Riksmediene bruker allerede veldig mye spalteplass på straffesaker, så det er vanskelig å se for seg mer dekning. Men det hadde vært en fordel om dekningen i større grad hadde innslag av gravejournalistikk – å finne feil i rettssystemet og i saker, justisfeil – fremfor sensasjonsjaget og fokuset på store overskrifter og klikk, som ikke alltid gir så mye.

– Mer enn bare fag og kontorarbeid

Hvilken sak har du lært mest av i din karriere?

– Det må bli prøvesaken jeg hadde for Høyesterett i fjor. Å forberede en sivil sak for Høyesterett er noe helt annet og betydelig mer omfattende enn det man gjør til vanlig. Du må virkelig grave deg ned i jussen – det holder ikke å skumme overflaten og komme med noen meninger. Den erfaringen tar jeg med meg videre også i mindre saker. Og så var det en ny og givende opplevelse å ha et så omfattende samarbeid med motpartens advokat, med et felles mål om å gi Høyesterett et best mulig grunnlag for å avgjøre saken.

Hva er det beste og verste med å være advokat?

– Det beste er variasjonen og spenningen i hverdagen. Ingen dager er like, og jeg møter mennesker i helt ulike livssituasjoner. Det gjør arbeidet til mer enn bare fag og kontorarbeid. Og så er jeg heldig som har funnet et fagfelt jeg virkelig engasjerer meg for.

– Den største ulempen er at jobben er vanskelig å legge fra seg. Jeg har mange rettsdager i året, og da kommer du ikke unna at mye må gjøres utenfor vanlig arbeidstid. I vanlig arbeidstid er du ofte i retten. Sakene lever mye i hodet; det er skjebner og viktige ting man holder på med, så det ligger og kverner. Det er ikke en jobb man går hjem fra, det oppleves nesten mer som en livsstil. Ulempen er å ikke alltid være flink nok til å koble helt av.

Frykter ytre påvirkning

Hva er den største trusselen mot den norske rettsstaten akkurat nå?

– I den tiden vi lever i nå, tror jeg det må være ytre påvirkning fra aktører som ønsker å rokke ved rettsstaten, skape ustabilitet og forstyrre. Det har vi i Norge i stor grad vært skånet for, men man ser eksempler fra andre land på at dette skjer. Jeg tror det blir mer av det i fremtiden, og at vi vil se mer av det her også.

Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

– Hvordan jeg har det på jobb! Jeg har det veldig bra, med gode kollegaer og et faglig sterkt arbeidsmiljø. Og så vil jeg gjerne fremheve hvor mange flinke unge talenter det er innenfor mitt rettsområde. De imponerer med engasjement og arbeidsinnsats – og de er flinke med mennesker. Det lover godt for fremtiden.

Hvem er ditt faglige forbilde, og hvorfor?

– Mange kunne vært trukket frem, for det er veldig mange flinke jurister innenfor strafferetten. Men for meg personlig må det bli Fredrik Verling, som var prinsipalen min da jeg var fullmektig, og som jeg jobbet med i syv år. Av ham lærte jeg veldig mye om hvordan man opptrer i retten og håndterer klienter. Et godt juridisk hode.

Hva er din guilty pleasure?

– Junk food. 

Hvor går årets sommerferie?

– I år blir det en kombinasjon: besøke venner i Risør, tur til svigerfamilien på Østlandet og en uke i Spania. Når man er bosatt på Vestlandet, må man nesten ha en uke med solgaranti.