Politiets bruk av dataavlesing mer enn doblet - KK-utvalget vil ha egen kontrollov

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) fører etterfølgende kontroll med politiets bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing. Utvalget ledes av professor ved Det juridiske fakultet ved UiB, Asbjørn Strandbakken, og årsrapporten for 2025 ble nylig offentliggjort.

Dataavlesing i vekst

Tallene i rapporten, hentet fra Riksadvokatembetets årsrapport, viser at dataavlesing ble benyttet i 32 saker i 2025 - mot 14 saker året før og ni i 2023. Rapporten beskriver politiets bruk av metoden som fortsatt moderat, men økende.

Etter at Kripos i 2022 fikk nasjonalt bistandsansvar, gjennomfører Kripos all dataavlesing for politidistriktene. Ifølge rapporten ønsker flere distrikter økt bruk av metoden, samtidig som enkelte peker på kapasitetsutfordringer hos Kripos.

Utvalget ser også at politiet i økende grad kombinerer flere metoder når én metode alene gir begrenset informasjon, og understreker at den totale metodebruken skal begrenses mest mulig.

Vil ha egen lov – og kontroll med undercover-virksomhet

KK-utvalget har over tid pekt på at regelverket for kontroll med skjulte tvangsmidler er fragmentert. Flere lovfestede metoder, deriblant hemmelig ransaking, skjult kameraovervåkning og skjult teknisk sporing er underlagt domstolskontroll på beslutningstidspunktet, men ingen etterfølgende uavhengig kontroll av den faktiske bruken.

Ulovfestede metoder som spaning, undercover-virksomhet, infiltrasjon, provokasjon, informantbehandling og kontrollert leveranse faller helt utenfor både domstolskontrollen og utvalgets mandat. I rapporten vises det til at slike metoder kan være vel så inngripende som dem utvalget i dag kontrollerer, og til den såkalte «Aslak-saken», kjent gjennom VGs avsløringer om politiagenten.

Utvalget anbefaler at det etableres en egen lov om kontrollvirksomheten etter modell av EOS-kontrolloven, og at all skjult metodebruk, både lovfestet og ulovfestet, legges inn under utvalgets kontrollmandat.

Kritisk etter advokataksjonen

KK-utvalget vurderer også i rapporten Advokatforeningens salæraksjon i 2024, da foreningens medlemmer i enkelte kretser ikke påtok seg oppdrag som offentlig advokat etter straffeprosessloven § 100 a - de såkalte skyggeadvokatene.

Konsekvensen var ifølge utvalget at begjæringer om skjult metodebruk ikke kunne behandles av retten, og at etterforskningen i svært alvorlige straffesaker stoppet opp.

Riksadvokaten tok den gang til orde for at arbeidsfordelingen mellom domstolene talte mot å overføre saker til en annen rettskrets med tilgjengelige § 100 a-advokater. «Dette stilte utvalget seg svært kritisk til», heter det i rapporten. Utvalgets anbefaling var at påtalemyndigheten burde be om overføring til en annen domstol.

Erfaringen løftes nå inn i høringen om nye beredskapshjemler i domstolloven: Utvalget mener det er gode grunner til at lignende tilfeller fanges opp av den foreslåtte § 242 om overføring av saker mellom domstoler i ekstraordinære situasjoner.

LES OGSÅ:

Riksadvokaten: Ni etterforskninger direkte rammet av advokatstreiken

Ni etterforskninger, hvorav seks av dem om grov narkotika, ble stanset eller kraftig nedskalert som direkte følge av Advokatforeningens aksjon våren 2024, viser en rapport fra Riksadvokaten.

Evaluering etter ti år

Stortinget forutsatte allerede i 2016 at KK-utvalget skulle evalueres tre til fem år etter at dataavlesing og andre nye metoder ble innført. Evalueringen er ennå ikke gjennomført, men høsten 2025 besluttet Justis- og beredskapsdepartementet at den skal i gang, og utvalget forventer at den gjennomføres i løpet av 2026.

Utvalget vil at evalueringen også skal omfatte organiseringen. I dag er sekretariatet administrativt plassert i Statens sivilrettsforvaltning, som er et direktorat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, noe utvalget mener utfordrer uavhengigheten. Sekretariatet har etter utvalgets syn også for lite ressurser.

Advarer om KI-kontroll

I lederens beretning peker Strandbakken på at det våren 2026 innføres lovendringer om bruk av kunstig intelligens innenfor utvalgets kontrollmandat, og at kontrollfunksjonen knapt har fått oppmerksomhet i lovgivningsprosessen. KI kan gi store fordeler for oppklaring av straffesaker, men økt bruk krever ifølge utvalgslederen kontrollmekanismer for at bruken skal ha nødvendig tillit i samfunnet. Utvalget venter at det blir behov for å bygge ut sekretariatet, både teknisk og juridisk.

Varsel fra teletilbyderne

Rapporten omtaler også at Lyse Tele (ICE), Telia og Telenor i 2025 varslet utvalget om en økning i henvendelser fra politiet om beslag av telefonnummer og utlevering av tvilling-SIM, blant annet for å hente ut autentiseringskoder til kontoer hos utenlandske tjenesteleverandører. Etter en runde med Riksadvokaten - som i februar 2026 ga politiet skriftlige føringer om notoritet, logging og sletting - konkluderer utvalget med at slike beslag ikke gir adgang til å hente inn sanntids- eller fremtidige kommunikasjonsdata, og at utlevering av tvilling-SIM uten den mistenktes kunnskap bør vurderes etter reglene om skjulte tvangsmidler.