Riksadvokaten: Ni etterforskninger direkte rammet av advokatstreiken

I juni 2022 satte Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet punktum for en seks måneder lang streik i Høyesterett. Partene ble da enige om å opprette et uavhengig salærråd som årlig skulle anbefale en bærekraftig rettshjelpssats. 

I kjølvannet av at regjeringen unnlot å følge anbefalingen til salærrådet, tok Advokatforeningen 2. mars 2024 de såkalte kommunikasjonskontroll-advokatene, forkortet kk-advokatene, ut i streik. Kravet var både en reell økning av satsen og at regjeringen respekterte avtalen fra 2022. 

1. juli i fjor ble konflikten løst gjennom en avtale mellom Advokatforeningen og departementet, som lovet femti kroner økning i 2025-budsjettet, forskrift om årlig prisregulering og et nytt utvalg som skal se på regelverket bak satsen.

Departementet ba om konsekvensanalyse

Som ledd i oppfølgingen av avtalen ba Justisdepartementet Riksadvokaten om å kartlegge hvordan streiken hadde påvirket straffesaksbehandlingen. Resultatet, en rapport datert 29. oktober 2024, har nå blitt delt med offentligheten. Rett24 omtalte den først. 

Rapporten er basert på tilbakemeldinger fra de berørte politidistriktene, samt Kripos og Økokrim, og skal benyttes i departementets arbeid med rettshjelpssatsen, blant annet gjennom utvalget som skal utrede salærordningen og regelverket knyttet til den.

Seks narkotikasaker ble rammet

«Til sammen er det rapportert om 9 saker/sakskomplekser der etterforsking, herunder etterforskingsskritt anmodet av utenlandske myndigheter, ikke ble iverksatt/utsatt, eventuelt ble stanset eller vesentlig nedskalert, hovedsakelig på grunn av advokataksjonen», oppsummerer Riksadvokaten.

Seks av disse sakene gjaldt mistanke om grov narkotikaovertredelse, til dels begått av organisert kriminell gruppe. De resterende sakene gjaldt mistanke om annen alvorlig kriminalitet, herunder grov menneskehandel. Enkelte av sakene omfattet samarbeid med utenlandske myndigheter. 

Aksjonen rammet de forskjellige sakene på ulikt vis. I én sak ble etterforskning aldri iverksatt, i fire ble etterforskning stanset, og i to saker ble etterforskning vesentlig nedskalert.  I de to øvrige sakene ble konsekvensene begrenset ved at én begjæring gikk til en tingrett utenfor aksjonen, og i den andre ved at etterforskningen ble lagt om.

Flaskeshals rundt skjulte tvangsmidler

Mangelen på advokater med sikkerhetsklarering truet særlig bruk av skjulte tvangsmidler.

«I seks tilfeller ble dispensasjon for oppnevning av § 100 a-advokat ikke gitt, mens i tre tilfeller ble begjæring til retten om tvangsmiddelbruk ikke fremmet fordi dispensasjon ikke ble antatt aktuelt. Ett av avslagene ble likevel omgått ved at begjæringen ble fremmet i en tingrett som ikke var omfattet av aksjonen», heter det i rapporten.

Dette fikk direkte følger for politiets etterforskningsteknikk.

«Aksjonen har 'styrt ressursbruken bort fra flere planlagte prosjekter og bremset aktiviteten særlig på org.krim.-området'», påpekte ett av politidistriktene. Flere distrikter opplyser videre at også saker om hvitvasking og cyberkriminalitet ble forsinket.

Begrenset innsyn

Riksadvokaten bemerker for øvrig at også kvartalsrapporteringene fra de berørte politidistriktene og særorganene, underbygger at det har vært en nedgang i antall saker som følge av advokataksjonen. De berørte politidistriktene rapporterte kun 14 saker med kommunikasjonskontroll i andre kvartal 2024, mot 22 i samme periode året før – en nedgang på 36 prosent.

Riksadvokaten understreker at detaljer om skjulte tvangsmidler er underlagt streng taushetsplikt, noe som påvirker rapporteringen.

«Det er begrenset hvor detaljert rapporteringen kan være; spørsmålene kan i utgangspunktet bare besvares statistisk og på nasjonalt nivå», heter det i rapporten.