Skal kartlegge hvor mye advokater kan tjene på rettshjelpssatsen

Skal forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige jobbe på den samme satsen, eller bør de ulike aktørene ha egne regler og godtgjøringsmodeller? 

Bør stykkprisordningen benyttes i mindre eller større utstrekning enn i dag? Bør det innføres andre former for standardisering knyttet til sakstyper?

Hva skal være nivået på godtgjøringen for reise og annet fravær? Og hvordan skal salærordningen organiseres og forvaltes?

Dette er noen av spørsmålene som Salærutvalget har fått i oppdrag å utrede. Utvalget hadde sitt første møte i september i fjor, og er godt i gang med arbeidet.

– En viktig del av oppgaven er å sikre at fremtidige ordninger ivaretar uavhengighet, tilgjengelighet og kvalitet i den juridiske bistanden, sier utvalgsleder Ivar Kristian Iversen.

– Vi ser bredt på modeller for fastsettelse av salær for alle berørte grupper, inkludert forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige, sier han.

Vil ha bred involvering

Salærutvalget ønsker at advokater og andre aktører skal involveres i arbeidet, og arrangerer fire dialogmøter rundt omkring i landet i vinter og på vårparten. Først ut var Trondheim (2. februar), deretter følger tilsvarende møter i Tromsø (26.mars), i Bergen i april og i Oslo i mai.

– Vi oppfordrer også advokater til å sende oss skriftlige innspill, og har opprettet en egen nettside til dette formålet, forteller Iversen.

Her kan du gi skriftlige innspill.

I dialogmøtene ønsker utvalget seg innspill om hvordan salærordningen fungerer i praksis.

– Problemstillingene kan være ulike, avhengig av hvor i landet man befinner seg. Et typisk eksempel på dette, er praksis rundt bostedsforbehold, sier Iversen.

Mette Yvonne Larsen, leder av Forsvarergruppen og utvalgets eneste advokat, sier at utvalget gjerne vil ha beskjed om hvor skoen trykker.

– Vi ønsker å høre fra dem som jobber innenfor fri rettshjelpsordningen og på offentlige satser; hva fungerer bra og hva fungerer ikke så bra? Hva kan gjøres bedre? Hvordan sørge for at folk som har et stort rettshjelpsbehov, faktisk får hjelp? Rettshjelpsforskning viser jo at de som har det største behovet, faktisk får minst hjelp, sier Larsen.

Kartlegger inntjeningsmuligheter

I utvalgets mandat spesifiseres det at utvalget skal innhente en ekstern kartlegging av inntjeningspotensialet til advokater som jobber på rettshjelpssatsen, enten heltid eller deltid.

– Advokatforeningen har presentert en del tallmateriale som vi oppfatter at Justis- og beredskapsdepartementet har et litt ulikt syn på. Derfor skal vi få en ekstern, nøytral part til å vurdere tallene. Dette vil skje i første halvår 2026, sier Iversen.

Utvalget planlegger også reiser til Sverige og Danmark for å se nærmere på hvilke ordninger man har der.

Et spørsmål utvalget er blitt bedt om å se nærmere på, er den store kostnadsøkningen knyttet til bistandsadvokater. Utgiftene til bistandsadvokatene er den utgiftsposten som relativt sett har økt mest siden 2015.

Ulike lovgrunnlag

– Det er et stort tema for oss at det er ulike lovgrunnlag for de forskjellige aktørene. Å få oppnevnt forsvarer og tolk er en EMK-beskyttet rettighet, mens en del andre og viktige grupper som bistandsadvokater og sakkyndige er regulert på et annet grunnlag. Så et spørsmål er om godtgjørelsen og reguleringen skal differensieres ut fra et menneskerettsperspektiv eller ikke, sier Mette Yvonne Larsen.

Et mål er at salærordningen skal bli mer forutsigbar og lettere å praktisere, forteller hun.

– Dette området har aldri vært gjenstand for en samlet gjennomgang, og regelverket er fragmentert. Derfor vurderer vi også om det må gjøres noe med strukturen i regelverket, sier Larsen.

Salærutvalget skal levere sin utredning innen utgangen av 2026.