advokatetikk
Mener forklaringen til siktet advokat er «helt usannsynlig»
Advokatnemnda opprettholder Advokattilsynets vedtak om å tilbakekalle bevillingen til en advokat siktet for å ha hjulpet en klient med å fjerne bevis.
Foto: iStock / MichaÅ Chodyra
I vår ble det kjent at en fersk advokat mister advokatbevillingen etter bevispåvirkning.
Advokaten videreformidlet en beskjed fra en pågrepet klient til klientens samboer om å fjerne et stort pengebeløp før politiransaking.
Advokattilsynet konkluderte med at forholdet var «grovt klanderverdig» og fattet så vedtak om å tilbakekalle bevillingen.
Vedtaket ble deretter klaget inn til Advokatnemnda, som nå har konklusjonen klar: Vilkårene for tilbakekall er oppfylt og klagen blir ikke tatt til følge (saksnummer: 24430).
Nemnda mener advokaten var klar over at beskjeden kunne føre til at bevis ble fjernet eller ødelagt, og at hendelsen i høy grad er egnet til å skade advokatprofesjonens anseelse.
Dette er saken
I april ble Advokattilsynet varslet om at advokaten var blitt siktet for overtredelse av straffeloven § 160. Siktelsen kom som følge av at advokaten, på vegne av en klient, hadde formidlet til klientens samboer på telefon at vedkommende måtte «rydde på soverommet og i boden».
I etterkant sendte advokaten to tekstmeldinger til klientens samboer hvor hun spurte «Har du fiksa?» og «Politiet har ikke vært der?».
Som følge av beskjedene, ble bevis fjernet fra den aktuelle boligen. Disse ble senere beslaglagt og inneholdt da kontanter til en verdi av 460.000 kroner.
Kort tid etter ble advokaten varslet om at Advokattilsynet ville vurdere om advokatens bevilling skulle suspenderes eller tilbakekalles. Advokaten sendte så inn tilsvar og avga muntlig forklaring, men disse førte ikke frem. I slutten av april fattet tilsynet vedtak om å tilbakekalle bevillingen.
Tilsynet mener hendelsen illustrerer vesentlig avvik fra akseptabel advokatatferd, som innebærer brudd på både Regler for god advokatskikk punkt 1.2, 1.3, 2.1.1 og 2.2, samt advokatloven §§ 37 og 29.
Trodde klientens beskjed dreide seg om praktiske gjøremål
Overfor Advokatnemnda anfører advokaten at Advokattilsynet kun har vurdert saken objektivt og dermed ikke tatt tilstrekkelig høyde for subjektive forhold.
«Det vises til at NN befant seg i en svært presset og stressende situasjon på handlingstidspunktet. Den aktuelle dagen møtte hun først som forsvarer i et fengslingsmøte og deretter i en ankeforhandling i lagmannsretten. Dagen etter skulle hun prosedere en annen sak i tingretten. I tillegg hadde hun klager til UDI som måtte ferdigstilles», gjengir nemnda i sin avgjørelse.
Advokaten er klar på at hun ikke hadde intensjon om å medvirke til bevisforspillelse. Da klienten tok kontakt, fikk advokaten kun beskjed om at klienten var pågrepet i forbindelse med en trafikkulykke, hevder hun.
«For NN fremstod det som sannsynlig at saken var avgrenset til kjøring i ruspåvirket tilstand, og hun la derfor til grunn at han skulle løslates samme dag. Hun hadde ingen holdepunkter for at klienten var pågrepet for andre straffbare forhold. Beskjeden om å rydde på soverommet og i boden oppfattet hun derfor som en rent praktisk henvendelse.»
Som følge av den stressede situasjonen advokaten befant seg i, hennes korte yrkeserfaring og det faktum at det er snakk om en førstegangsovertredelse, mener advokaten at taler for at en advarsel - fremfor tilbakekall - er en tilstrekkelig reaksjon.
Advokatnemnda: - Helt usannsynlig
Advokatnemnda mener advokatens forklaring om at klientens beskjed til samboeren kun dreide seg om faktiske og praktiske gjøremål, er «helt usannsynlig». Nemnda mener også advokatens oppfølging på SMS tyder på at hun forstod hva klientens beskjed til samboeren innebar.
Advokatnemnda er klar på at handlingen er «sterkt klanderverdig og i høy grad egnet til å skade advokatprofesjonens og yrkets anseelse.»
«Nemnda viser (…) til at siktedes rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin forsvarer er grunnleggende i rettsstaten, og at denne retten bygger på en tillit til at advokaten ikke misbruker kommunikasjonsmuligheten til å formidle kommunikasjon som pågripelsen tar sikte på å hindre», heter det i avgjørelsen.
«Nemnda viser videre (…) til at tilliten forsvarere er gitt etter prosesslovgivningen er avgjørende for en effektiv og rettssikker ivaretakelse av siktedes rettigheter i straffeprosessen. Brudd på denne tillit utgjør derfor også indirekte en trussel mot siktedes rettssikkerhet.»
- I kjernen av advokatvirksomhet
Nemnda empatiserer med at høyt arbeidspress kan føre til dårlige beslutninger, men levner ingen tvil om at det likevel ikke legitimerer advokatens handlinger. Det gjør heller ikke kort arbeidserfaring, eller at det her er snakk om en førstegangsovertredelse, ifølge nemnda.
Den bemerker at advokatloven § 15 ikke stiller et uttrykkelig krav om forholdsmessighet.
ADVOKATLOVEN § 15 FØRSTE LEDD
§ 15. Tilbakekall av advokatbevilling
(1) Advokattilsynet kan tilbakekalle en advokatbevilling dersom advokaten anses uskikket til å utøve advokatvirksomhet som følge av straffbare forhold, manglende økonomisk kontroll, grove eller gjentatte overtredelser av plikter gitt i eller i medhold av lov eller andre tilsvarende alvorlige forhold.
Kilde: Lovdata
«Ved håndhevelsen av domstolloven § 230 første ledd nr. 2 til 5 ble det innfortolket et forholdsmessighetsprinsipp, slik at bare et fortsatt brudd på reglene, etter pålegg om utbedring fra Tilsynsrådet, kunne gi grunnlag for å frata advokaten bevillingen, jf. Prop. 214 L (2020–2021) punkt 10.1.
Et forholdsmessighetsprinsipp ble ikke innfortolket ved vurderingen av domstolloven § 230 første ledd nr. 1, og det er denne bestemmelsen advokatloven § 15 første ledd tar sikte på å videreføre», står det i nemndas vurdering.
Nemnda viser videre til at saken ligger i kjernen av advokatens advokatvirksomhet.
«Dette taler for at terskelen for tilbakekall ikke skal settes for høyt, jf. Prop. 214 L (2020–2021) punkt 10.4.3.4. I tillegg kommer de sterke allmennpreventive hensynene som gjør seg gjeldende – særlig i en tid hvor kriminaliteten synes være mer brutal og hvor presset mot advokater for å tilrettelegge for eller skjule alvorlig kriminalitet kan øke.»
