- Advokater må jobbe på kreditt i halvannet år 

Justis- og beredskapsdepartementet sendte i november et forslag til endring i stykkprisforskriften og salærforskriften på høring. 

Departementet foreslo både fastsettelse av stykkpriser for de nye sakstypene som er inntatt i rettshjelpsloven og forslag knyttet til spørsmålet om etterberegning av forskuddsbetaling.

I en høringsuttalelse publisert mandag stiller Advokatforeningen seg kritisk til blant annet forslaget om å ikke etterberegne forskuddsbetaling.

Mener forskuddsbetaling ikke skal etterberegnes

I høringsnotatet foreslår departementet at salærforskriften § 3 andre ledd, jf. § 6 tredje ledd endres, slik at det «fremkommer tydelig at utbetalt forskudd ikke skal etterberegnes ved endelig salærfastsettelse dersom satsen er endret i mellomtiden.»

Spørsmålet om etterberegning av salær som er utbetalt på forskudd, var til behandling i Borgarting lagmannsrett i 2023, hvor Advokatforeningen var partshjelper.

Lagmannsretten ga advokatene og Advokatforeningen medhold i at det er den gjeldende satsen når oppdraget avsluttes som skal legges til grunn for salærberegningen.

Les også:

Vil stoppe etterberegning av forskuddsbetalt salær

- Jeg kan vanskelig forstå hvorfor departementet går inn for å endre dette, sier advokat Bendik Falch-Koslung. Departementet foreslår også endringer i stykkprisene, og vil innføre fire timers stykkpris i saker om lønnsinndrivelse.

At departementet nå ønsker å endre dette, er Advokatforeningen kritisk til i sin høringsuttalelse.

«Forslaget om fastsettelse av salærsats ved forskuddsbetaling innebærer en begrensning i advokatenes salær sammenlignet med gjeldende rett», skriver foreningen.

Og videre:

«Advokatforeningen mener at løsningen Borgarting lagmannsrett kom frem til i LB-2023-13750 er riktig, og støtter ikke departementets forslag.»

Strenge rammer for innkreving av salær

Foreningen påpeker at ordningen med forskuddsbetaling for oppdrag etter straffeprosessloven og rettshjelpsloven skiller seg fra andre kontraktsforhold.

«Advokatforeningen viser til at advokater som tar oppdrag etter straffeprosessloven og rettshjelpsloven i stor utstrekning gir staten kreditt for sine salær, og at det er en særordning at salæret som hovedregel ikke kan kreves før alt arbeidet i saken er avsluttet. I andre kontraktsforhold faktureres klienten/kunden løpende ettersom arbeidet utføres. I tillegg gjelder det en svært kort foreldelsesfrist på tre måneder for å kreve salæret, i motsetning til den alminnelige foreldelsesfristen på tre år. Dette gir til sammen svært strenge rammer for advokatens innkreving av salær fra det offentlig.»

– Forskudd innebærer en begrensning av ulempe

Departementet skriver i høringsnotatet at advokatene selv kan vurdere hvorvidt de ønsker forskuddsbetaling eller ei, og at forskudd normalt vil gi advokaten en økonomisk fordel.

Dette mener Advokatforeningen viser en manglende forståelse for hva forskuddsbetaling innebærer.

«Forskuddsbetaling av salær er bare aktuelt i saker som går over lang tid, og hvor salærutbetaling langt frem i tid kan medføre betydelige likviditetsutfordringer for advokaten. Advokatforeningen finner også grunn til å understreke at det ikke er tale om en ordinær forskuddsbetaling, ettersom det alltid vil være tale om arbeid som allerede er utført. Forskuddsutbetaling innebærer altså ikke en økonomisk fordel, men en begrensning i en betydelig økonomisk ulempe.»

Må velge mellom offentlig salær eller jobbe på kreditt

Foreningen påpeker at problemstillingen også har en parallell til fri sakførsel i anker til Trygderetten. Dette gjelder spesielt i NAV-saker.

«I disse sakene mister advokaten retten til å kreve sitt fulle salær i samsvar med trygderettsloven § 29 når saken vinnes dersom det er innvilget fri sakførsel. Dette skaper både likviditetsutfordringer for advokatene, bryter med systematikken på tvers av rettsområdene, og bidrar til at flere advokater nekter å bistå på fri sakførsel for Trygderetten», skriver foreningen.

Som følge av restanser både i NAV og Trygderetten kan det ta halvannet år fra en anke er inngitt til den er ferdig behandlet. Dette fører til at advokatene må ta et valg, påpeker foreningen.

«Konsekvensen av dette er at advokater i praksis må velge mellom å få betaling når bistanden ytes, til offentlig salærsats, eller jobbe på kreditt i halvannet år for å kunne beholde muligheten til å kreve sakens fulle omkostninger. Dette er likviditetshensyn som ikke bør påvirke advokatens vilje til å bistå på fri rettshjelp, og det undergraver etter Advokatforeningens syn hensikten bak rettshjelpsordningen.»

I lys av dette anbefaler foreningen at departementet presiserer at retten til å få dekket sakskostnader ikke går tapt dersom det innvilges fri sakførsel.

– Stykkprisen er for lav til å holde klientmøter

I tilknytning til stykkprisforskriften foreslår departementet å videreføre bestemmelsen knyttet til fritt rettsråd etter straffegjennomføringsloven. 

I dag innebærer dette at: 

«Godtgjøringen er tre ganger den offentlige salærsatsen ved vurdering av klage. Ved klage gis et tillegg med to ganger satsen. Ved vurdering av klage eller klage over vedtak om forlengelse, gis et tillegg med tre ganger satsen.»

Til dette påpeker Advokatforeningen at i flere saker med fritt rettsråd etter blant annet straffegjennomføringsloven er stykkprisen for lav til å holde nødvendige klientmøter. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor det er nødvendig med tolk.

«I slike saker vil heller ikke klienten kunne reise til advokatens kontor. Der det er behov for et fysisk møte, er det derfor behov for at advokaten reiser til det aktuelle fengselet. Den foreslåtte stykkprisen er ikke stor nok til å dekke både reisetid, klientmøte og det juridiske arbeidet.»

I lys av dette foreslår foreningen at det inntas i forskriften at reisetid i tilknytning til klientmøter i fengsel dekkes særskilt.

Høringsnotatet fra Justis- og beredskapsdepartementet kan leses her.