tolke-aksjonen
Advokatforeningen støtter ikke forslaget om redusert salær til tolker
- Svært uheldig å redusere godtgjørelsen til tolker på nåværende tidspunkt, mener Advokatforeningen.
Advokatforeningens leder, Siri Teigum.
Foto: Nina Schmidt
Søndag 7. desember sendte Norsk tolkeforening ut en melding til sine 350 medlemmer der de ble oppfordret til å avstå fra å ta korte oppdrag i justissektoren.
Aksjonen gjelder tolkeoppdrag med varighet på under seks timer som er honorert etter salærforskriften for domstoler, politi, nemnder og advokater, og skal i første omgang pågå til midten av januar.S
Aksjonen er en reaksjon på Justis- og beredskapsdepartementets forslag om å gjøre endringer i salærforskriften som innebærer et kutt i godtgjørelsen til tolker.
- Det er helt nødvendig med
kvalifiserte tolker for å ivareta rettssikkerheten til personer som ikke
snakker norsk, sier Forsvarergruppens leder, advokat Mette Yvonne Larsen.
- Ofte et problem
Forsvarere ser ofte at det er problemer med å skaffe tilstrekkelig kvalifiserte tolker, påpeker hun.
- Kutt i godtgjørelsen vil ikke bidra å gjøre dette enklere. Retten til tolk på eget
morsmål er en EMK-beskyttet rettighet som ikke kan rokkes ved, sier Larsen.
Vil kutte 183 kroner pr. time
Departementet foreslår å endre godtgjørelsen til tolker fra 4/5 av rettshjelpssatsen til 2/3 av satsen, noe som vil innebære en reduksjon på 183 kroner pr. time fra 2026.
Høringsfristen for forslaget gikk ut i går.
Lovutvalget for strafferett og straffeprosess
Advokatforeningens høringssvar er i hovedsak blitt utarbeidet av dette lovutvalget.
Utvalget består av følgende advokater:
Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland.
«Advokatforeningen kan ikke støtte forslaget om å redusere godtgjørelsen til tolkene», heter det i foreningens høringsuttalelse.
Godt kvalifiserte tolker er avgjørende for at straffesakskjeden skal fungere og grunnleggende rettssikkerhetsgarantier ivaretas, mener Advokatforeningen.
En godt kvalifisert tolk fører til at avhør, rettsmøter og klientkonferanser blir mer effektive, mener Advokatforeningen.
Statsautoriserte tolker et kvalitetstegn
Foreningen viser til at statsautoriserte tolker gir bedre kvalitet på tolkingen.
For å bli statsautorisert, må man blant annet bestå en tolkeprøve som blant annet omfatter områdene helse/medisin, jus og rettshåndheving, sosialforvaltning, arbeidsliv og økonomi og andre sentrale samfunnsforhold.
«Advokatforeningens syn er at dersom tolken er kvalifisert som statsautorisert, er sannsynligheten større for at kvaliteten på tolkingen er god. En god tolk er videre avgjørende for at partene i en straffesak skal få forklart seg presist og korrekt og for at de skal forstå detaljene i prosessen de står i», skriver foreningen i sin høringsuttalelse.
- Må kunne leve av det
Det er avgjørende at tolkene gis økonomiske rammevilkår som gjør det mulig å kunne leve utelukkende av tolking, skriver foreningen.
Foreningen viser til en rapport fra Proba samfunnsanalyse som anslår at det vil være behov for 3800 kvalifiserte tolker innen 2030, mens det i dag bare er 1023 tolker oppført innen det som kalles tolkekategori A til D.
Tolke-kategorier
Kategori A: Statsautorisasjon i tolking og bachelorgrad i tolking.
Kategori B: Bachelorgrad i tolking eller statsautorisasjon i tolking og grunnemne i tolking i offentlig sektor.
Kategori C: Statsautorisasjon i tolking.
Kategori D: Grunnemne i tolking i offentlig sektor.
Kategori E: Tospråkstest og kurs i tolkens ansvarsområde eller statsautorisert translatør og kurs i tolkens ansvarsområde eller fagoversetter og kurs i tolkens ansvarsområde.
Kilde: IMDi, Nasjonalt tolkeregister
Tolking i rettspleien må ha økonomiske rammevilkår som vil tiltrekke seg de høyest kvalifiserte av disse tolkene, mener Advokatforeningen.
Å redusere godtgjørelsen til tolker som arbeider innenfor justissektoren på det nåværende tidspunktet, vil være svært uheldig, mener foreningen.
«Det vil kunne medføre at de kvalifiserte tolkene oftere vil velge oppdrag innen andre sektorer enn rettspleien, med det resultatet at det vil bli vanskeligere å skaffe kvalifiserte tolker.»
- Kan bli dyrt
Foreningen advarer mot at kostnadene fort kan bli veldig høye for staten, dersom man har kalt inn en tolk uten tilstrekkelige kvalifikasjoner.
«I verste fall vil en opphevelse av en langvarig hovedforhandling på grunn av for dårlige tolker kunne påføre staten merkostnader i millionklassen. I et slikt perspektiv er det økonomisk fornuftig at staten sørger for at tolkene gis en økonomisk ramme som er forsvarlig.»
Advokatforeningen kan derfor ikke støtte forslaget om å redusere godtgjørelsen til tolkene, men mener at det kan være hensiktsmessig å koble utdanning og godtgjørelse sammen, slik at tolker som ikke er godkjent innen de høyeste kategoriene, får en lavere timesats enn statsautoriserte tolker.
- Bør vurderes av salærutvalget
I likhet med Borgarting lagmannsrett og flere andre høringsinstanser, mener foreningen at en slik differensiert modell vil være naturlig å vurdere for det regjeringsoppnevnte salærutvalget, som skal levere en utredning innen utgangen av 2026.
«Frem til den utredningen foreligger, er det imidlertid Advokatforeningens syn at dagens ordning bør videreføres.»
